Den første oppstandelse - ingen fler?

Det har gått mange år siden jeg først begynte å lure på dette - DNT (det nye testamentet) sier at det vil finne sted en første oppstandelse - men nevner ikke noe om en neste; den andre oppstandelse. Hva kommer dette av? 

Vel, noen av de skriftstedene vi må benytte for å forstå dette har jeg faktisk benyttet flere ganger før - i andre sammenheng. Men det er nå engang slik at ett skriftsted kan inneholde mange poenger, noe de aller fleste jo gjør. 

(dessverre er det også slik at dess mer ens tanker dreier seg om menneskelige forhold, dess mindre vekt legges det på den sammenheng de enkelte skriftsteder står i - og man kan dermed finne noe som ligner på en støtte for sitt menneskelige syn. Dette er en fare vi må være våkne for.)

Hvor finner vi så den første oppstandelse nevnt, og hva kan vi lære av sammenhengen?

Dette er de eneste stedene vi finner ´den første oppstandelse´ nevnt. 

Åpb 20: 

4 Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Jeg kunne også se sjelene til dem som var blitt halshogd fordi de hadde holdt fast på Jesu vitnesbyrd og på Guds ord, og alle som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det og ikke tatt merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket sammen med Kristus i tusen år.  5 Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått. Dette er den første oppstandelse.  6 Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske med ham i tusen år.

     7 Når de tusen år er til ende, skal Satan slippes løs fra sitt fengsel.  8 Han skal dra ut og forføre folkene ved de fire verdenshjørner, Gog og Magog, og samle dem til strid, utallige som havets sand.  9 De drog opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og den elskede by. Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem. 

Johannes får her et syn inn i fremtiden; dét han ser spenner over lang tid - det vil skje i løpet av minst 1000 år - fra nå. For han er vitne til den første oppstandelsen, og du legger sikkert merke til hvem dette skulle være? ¨ ...sjelene til dem som var blitt halshogd fordi de hadde holdt fast på Jesu vitnesbyrd og på Guds ord, og alle som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det og ikke tatt merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket sammen med Kristus i tusen år.

Den gruppen har ikke spesielt med de 144000 å gjøre; selv om de samme kriteriene gjelder for disse også. Av ordet alle lærer vi dette. Og det er et faktum at mange har lidd martyrdøden og stått trofaste for Jehova og Jesus inn i døden - uten å være av de 144000. Så hvem er det da som får del i den første oppstandelse? Vers 6 gir oss en pekepinn: 

6 Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt.

Hva er det som gjør et syndig menneske ´hellig´? Det er bare én ting som kan dét: Jesu offerdød. Jesu utgytte blod. La oss se hva en annen av apostlene sa om dette offers verdi:

1 Kor 15:

21 Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. 22 For likesom alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. 

Kristi offer gjenløste alle mennesker; og det er derfor alle vil få en ny sjanse.

23 Men hver og en i sin orden: Kristus er den første, deretter følger de som hører Kristus til, når han kommer. 

¨De som hører Kristus til¨. Hvem er det? 

Romerne 7:  

4 Slik er det også med dere, brødre. Fordi Kristus døde, er også dere døde og står ikke under loven; dere tilhører en annen, han som stod opp fra de døde, og vi skal bære frukt for Gud. 

Det er mao alle som benytter seg av Kristi offer; dvs alle som tror på Ham. Disse hører Kristus til. 

Vi kan få dette yterligere bekreftet ved å lese innledningsordene i Paulus´s 1 brev til Korinterne. Det står der:

1Paulus, som etter Guds vilje er kalt til Jesu Kristi apostel, og vår bror Sostenes  2 hilser Guds menighet i Korint, dere som er helliget ved Kristus Jesus, dere hellige som er kalt; vi hilser også alle som på hvert enkelt sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn – han som er deres og vår Herre.

Nå skal vi imidlertid vende oss til Mesterens egne ord om de som vil få del i den første oppstandelse: 

Lukas 20: 

35 Men de som blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, de tar ikke til ekte og tas ikke til ekte. 36 De kan jo ikke mer dø; de er lik englene, og fordi de har fått del i oppstandelsen, er de Guds barn.

¨De som blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde¨; Hvem er dette? Vi har egentlig besvart det ovenfor: det er dé som tror på Jesu offers verdi - de som har vasket sine klær hvite i lammets blod. Dette gjelder alle som tror på Jesus. Som vist før: 

Rom 5: 

1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

 6 Da vi ennå var svake, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.

Siden Kristus døde for alle ligger derfor tilbudet åpent til alle og enhver som tar imot det: alle kan ha del i den første oppstandelse, men det er ikke alle som får anledningen. Dét kommer som en følge av at ikke alle har fått muligheten til å høre om Hans offer, eller de har dødd uten å komme til tro på det. Dette er grunnen til at Jesus sier ´ de som blir funnet verdige. 

Det er bare de som har tatt imot budskapet om Jesu offergave som har hatt mulighetene til å treffe en besluttning om hvorvidt de vil tro eller ikke. De som altså ikke har hørt, eller har dødd - Jesu offer garanterer for alle - vil altså få en ny sjanse. Men disse får ikke del i ´den første oppstandelsen´. 

Dé får del i disse ordene: 

Åpb 20:

13 Havet gav nå sine døde tilbake, og døden og dødsriket gav tilbake de døde som var der, og enhver ble dømt etter sine gjerninger.

og disse:

Åpb 20: 

 5 Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått.

Av én eller annen grunn omtales ikke denne hendelsen som en oppstandelse. Man kunne jo ha ment at dette måtte være den andre oppstandelsen; men slik er det altså ikke; det sies intet i Bibelen om en annen oppstandelse. 

Derimot har vi sett at de som får del i den første oppstandelse ikke vil kunne dø; de vil bli som engler - dvs åndeskapninger, og de vil ha del i et himmelsk liv. Alle de som tror på Jesus som frelseren blir ansett som rettferdige av Jehova; de har evig liv; de kan ikke dø.

Det eneste som nå gjenstår å forklare er når vil den første oppstandelse finne sted?

Også i dette spørsmål kommer Skriften - Dnt - til hjelp.

Paulus avslører masse! Han fikk i sannhet innblikk i store og forunderlige ting i løpet av de tre dagene han satt i blinde - etter å ha blitt utvalgt av Jesus som en apostel for Ham! 

Denne gang er det ordene til Tessalonikerne som gir oss svaret:

1 Tess 4:

14 For så sant vi tror at Jesus døde og stod opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, fram sammen med ham. 15 Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som nå lever og blir tilbake til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. 16 For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. 17 Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.

Ser du hvor komplett bildet egentlig ér? Det er disse som har del i den første oppstandelse: de som døde i troen på Kristus. Men det vil naturligvis være en hel del andre som tror på Jesus Kristus på den siste dag for denne onde tingenes ordning. Vi vil bli rykket opp i skyene - i luften.

I det 1 brev til Korint kap 15 måtte Paulus argumentere om de dødes oppstandelse. Han forklarer der hvordan dét vil oppleves for de som tror på Jesus:

 51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles, 52 i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 53 For dette forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og dette dødelige må bli kledd i udødelighet. 54 Og når det skjer, og dette forgjengelige og dødelige er blitt kledd i uforgjengelighet og udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet. 55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?

Forvandlet - til hva? Dét svarer han på i versene ovenfor. Feks. i vers

44 Det blir sådd et legeme som hadde sjel, men et Åndens legeme står opp. For så sant som det finnes et legeme med sjel, finnes det også et åndelig legeme.

Dét er virkelig fantastisk, ikke sant? 

På et gitt tidspunkt vil dette gå i oppfyllelse: Best som vi går og er opptatte med daglige gjøremål vil Herren Jesus komme i all sin prakt sammen med englene og samle sammen alle dem som tror på Ham. Det vil ikke skje ved at vi blir fysisk samlet på ett bestemt geografisk sted; nei, Han vil sende ut sine engler for å hente oss fra dét sted vi befinner oss. Pluteselig en dag vil du derfor få et besøk, og den som taler til deg vil - med ganske stor sikkerhet - tiltale deg med ordene:

30 Men engelen (sier) til (deg): «Frykt ikke,(navnet ditt)! For du har funnet nåde hos Gud.

Ja, jeg tok meg en liten frihet her; den virkelige tekst finner du i Lukas 1: 30. Poenget mitt er dette: hver eneste gang en engel har henvedt seg til et menneske i god hensikt, har han begynt med ordene ´frykt ikke´. 

Det er ikke noe å unders over; det er ikke hver dag man får besøk av en engel! 

Men når dette skjer er det bare om å henge på! For da er det like før Herren lar den store krigen mot alle sine motstandere her på jorden begynne - den vi kjenner som Harmageddon-krigen. Vi som tror på Herren Kristus vil da være fullstendig trygge. Vi vil jo være i vårt åndelige legeme! Ingen vil kunne gjøre oss noe ondt. Vi vil da være sammen med Herren Jesus for evig.

Du vil da enten ha fått del i den første oppstandelse - dersom du av én eller annen grunn skulle dø før englene kommer for å hente deg - eller så vil du bli rykket opp i luften sammen med alle de andre trofaste. (og jeg som har høydeskrekk....) 

Like etter dette fjernes alle de onde, alle politiske og religiøse systemer, hele det økonomiske system, og alle de merker alt dette har satt på jorden. Jorden vil bli fullstendig renset.

Som Åpb 20 vers 5 poengterer vil imidlertid de som får en oppstandelse til liv her på jorden under de 1000 år, ikke kunne bli sett på som levende før de 1000 år er til ende og de har bestått den siste vill-ledende innsats fra Satan og hans medsammensvorne - også dette er beskrevet i

Åpb 20:  

7 Når de tusen år er til ende, skal Satan slippes løs fra sitt fengsel.  8 Han skal dra ut og forføre folkene ved de fire verdenshjørner, Gog og Magog, og samle dem til strid, utallige som havets sand. 

Paulus viser hva som så vil skje i 1 Kor 15:

24 Så kommer enden, når han overgir sin kongemakt til Gud, Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt, myndighet og velde. 25 For han skal herske som konge inntil Gud «har lagt alle fiender under hans føtter». 26 Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden. 27 For «alt la han under hans føtter». Når det heter alt, er det klart at Gud selv er unntatt fra dette. For han er jo den som har lagt alt under ham. 28 Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.

Her har vi altså den komplette rekkefølge og forklaringen på hvem som har del i den første oppstandelse, hva som er forsjellen på disse og dem som kommer opp under 1000-årsriket, og hva som skal til for at dé kan smykke seg med tittelen ´levende´ igjen. Vi har også den fulle oversikt over rekkefølgen i hendelsene.

Tar vi i betraktning ´tegnene på endens tid´ som Jesus fortalte om, har vi stor grunn til å tro at det ikke kommer til å ta lang tid før Herren kommer i skyene med sine engler for å samle oss opp til seg. Men la oss ikke bli opphengt i beregninger av denne tid; dét har så alt for mange vært opptatte av før oss. Nei, la oss heller glede oss over vårt håp, og dele vår tro med så mange som mulig!

For det er troen på Jesus Kristus som fører til at vi enten får del i den første oppstandelse - eller blir rykket opp til Ham! 

Det er troen på gjenløsningen som gjør at vi kan bli funnet verdige til å få del i oppstandelsen - den første; og eneste.  Og legg nøye merke til ordene i 
Åpb 20: 
6... Over dem har den annen død ingen makt.

Den annen død - evig tilintetgjørelse; ildsjøen. Når du tror på Kristus nå kan du ikke bli kastet i ildsjøen i fremtiden; du vil ikke kunne ødelegges. Dét er forsjellen på de som ennå ikke tror og på de troende. 

De urettferdige kommer tilbake fra de døde - men de blir ikke regnet som ´levende´ før de tusen år er til ende. Man kan derfor ikke kalle dét for en oppstandelse til evig liv slik Jehovas Vitner gjør. Det er derfor Paulus kaller det en oppstandelse ´til dom´. Én dommens dag for de urettferdige - de som altså ikke tror på Jesus.

Jehovas Vitners versjon om ´evig liv på en paradisisk ny jord´ er følgelig fullstendig virkelighetsfjern. Det vil bare være de som bevarer sin trofasthet overfor Jesus som Konge ved den siste prøve ved slutten av tusenårsriket som kommer til å få del i denne form for evig liv. Paradiset som vitnene ser frem til (også kalt den nye verden; tiden mellom harmageddon og den siste prøve.) vil være noe helt annet enn dét de forestiller seg. Javisst vil det være fint å leve der! Men dét å leve der er ingen garanti for evig liv. Dé som kommer opp der vil måtte bevise sin trofasthet. 

Dét er vi andre ferdige med for lengst.

De er derfor vi vil bli hentet opp før tusenårsriket begynner; vår testperiode er over. Den endte da vi kom til tro på Herren Jesus.

Måtte du derfor finne styrke i disse ordene om den første oppstandelse og glede deg ved dem!

1 Tess 4: 

18 Trøst da hverandre med disse ord!

Himmel eller Helvete - håp eller frykt?

I de aller fleste Kristne meningssystemer finner vi troen på at menneskene enten havner i Himmelen etter sin død, eller i Helvete. I hundrevis av år har uttrykket Helvete stått for et sted med evig pine; altså må man være i en bevisst tilstand for å kunne oppleve ´straffen´.

Himmelen skal fylles med gode mennesker; de må også være i en bevisst tilstand - ikke sant?

Ellers er det jo ingen mening i hverken det éne eller det andre..

Men hva bygger man en slik tro på?

For å få litt orden på dette må vi ikke glemme å ta gjenløsningsofferet med i betraktning, og vi må heller ikke overse alt det Bibelen sier om sjelen, og om et åndelig legeme. 

Ja, det er mange faktorer, og oppgaven går ut på å bringe disse til sin rette plass - får man ikke satt dem på sin plass vil de bare virre rundt i ens sinn og bringe forvirring.

Ettersom det går veldig tydelig frem i Det Nye Testamentet at dét å tro på Jesus bringer den troende inn i en rettferdiget stilling overfor Jehova (jvnf feks Rom 5:1) og at dette gir den troende retten til å komme inn i Hans hvile - i Himmelen (Jvnf med 1 Tess 4:17) sammen med Kristus; siden vi med letthet kan slå dette fast finnes det egentlig ingen grunn til å utdype dén siden ytterligere. (Skulle det være et behov for mer info om dette kan du lese innlegget  Rettferdiget ved tro - ikke ved gjerninger. Der behandles både uttrykkene de rettferdige og de urettferdige, samt deres respektive skjebner.)

Men uttrykket helvete stammer jo fra Guds ord - gjør det ikke? Mja, i første rekke kan det se slik ut - for vi finner det jo i våre oversettelser. Men som ordet oversettelser forteller oss så er det en oversettelse fra noe annet, ikke sant? Så for å få rede på hvilket ord eller uttrykk dette egentlig stammer fra må vi altså kikke på grunnteksten. (Jeg har naturlig nok ikke tilgang på de aller eldste skriftene - de ligger vel bevart på muséer. Men det finnes avskrifter av disse tilgjengelige, og dé er så og si identiske med grunntekstene. Jeg er derfor henvist til å benytte meg av disse.)

Vi har feks. denne: Stephens 1550 Textus Receptus

kai ei h dexia sou ceir skandalizei se ekkoyon authn kai bale apo sou sumferei gar soi ina apolhtai en twn melwn sou kai mh olon to swma sou blhqh eiV geennan

Forstår du? Nei? Ikke jeg heller.. Men - takket være mange andre som har studert på dette tema (også innenfor Jehovas Vitners organisasjon) - gjenkjenner jeg et viktig ord her. 

(Hadde det ikke vært fordi jeg var blitt fortalt at det var dette ordet jeg skulle se etter, ville det vært umulig å finne sannheten om uttrykket helvete. Jeg må derfor gi uttrykk for takknemlighet overfor Selskapet Vakttårnet i denne sammenheng - det finnes en mengde ærlige og oppriktige mennesker der som sitter og foretar inngående studier av Skriften. Det er oftest ikke deres feil at medlemmene blir villedet - til denne oppgave benyttes et styrende råd som skiller ut dét de mener er formålstjenelig. Men altså - en stor takk til de ærlige personer som legger all sin flid i å finne grunnbetydninger av ord og uttrykk i Skriften!!)

La oss for ordens skyld ta dette fra vår oversettelse - den er nok lettere å forstå? 

Matt 5:

30 Og om din høyre hånd lokker deg til synd, så hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer til helvete.

Nå kikker du tilbake på det siste ordet i Stephens 1550 Textus Receptus, ovenfor; geenan.

Har du hørt dét før? Det er dét ordet man har fått uttrykket helvete fra - ja, dét er en forenkling egentlig; det hele henger sammen med hva og hvordan man forstod dette ordet på Jesu tid. (Og på dette område er den forklaring Selskapet Vakttårnet kommer med aldeles korrekt.) La meg utdype dette:

Uttrykket gé-hená stammer fra det grunnordene Ge bene Hinnom som kan oversettes til ´Hinnoms sønners dal´ - en dalsenkning vi finner utenfor Jerusalem i Israel. I det gamle Israel, fra det gamle testamentets tid, finner vi denne plassen omtalt i feks 2 Krønikebok 28: 3; 33:6; Jeremia 7:31 - hvor det fortelles om hvordan det troløse Israel ofret sine barn som brennoffer til den hedenske guden Molok - én av Balak-gudene. Fra denne perioden ble Hinnom´s dal kjent for brenning av mennesker; i Jødenes sinn forbant man altså denne dalen med menneskeofringer og pine. Siden ble dalen benyttet som en offentlig søppelfylling, der man benyttet svovel for å brenne avfallet. Man kastet lik av forbrytere dér - de hadde ikke rett på en skikkelig begravelse, så de ble brent. Lukten fra dette stedet, samt den evige forbrenning som fant sted, må ha gjennomsyret byen Jerusalem som jo lå på toppen av den ene dalsiden. (det eksakte stedet er noe uklart - man har vekslet mellom vest-siden og sør-siden av byen.) Idag er det beboelser i dette området.

Men poenget er dette: Ut fra dét dalen hadde betydd for det Jødiske folks historie har det bygd seg opp en lignende ´straff-tanke´ hos overivrige Kristne, som ikke helt forstod hva Jesus sa eller hva Hans gjenløsningsoffer innebar. De benyttet i lang tid - ja, intil denne dag, dette som et skremselsbilde. 

Så hva skal vi da si? 

Det er tydelig at Jesu ord i ettertid har blitt brukt til å skulle bety noe annet enn dét Han sa. Man kan jo undres over hvorfor denne lære ikke var utbredt i de første Kristne menigheter, ikke sant? Man finner slett ikke denne tanke - at Gud vil straffe onde mennesker i et evig brennende helvete - nevnt i apostlenes undervisning. Den eneste som nevner uttrykket er Jakob; men han henviser til at tungen er et uregjerlig lem, som setter annet i brann, men selv er satt til å brenne med ild fra geénnas ild. Hva han mener er jo at alle de styggedommer man før i tiden kastet ned i denne ilden for å ødelegge dem, kommer frem i et menneskes tunge; vi er syndige og har ikke kontroll over dette lille - men akk så kraftfulle - lem. 

Hvis man også begynner å vurdere hvem Jesus snakket til når Han benyttet dette ordet - geénna (den mer moderne form) - så finner man noen interessante detaljer: Du finner det lett i Matt 23. Versene 13-33 viser klart og tydelig at Han addresserer de skriftlærde og Fariseerne.  Husk at Hans oppgave var 

1 Tim 1: 

 15 Det er et troverdig ord, vel verdt å ta imot: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere; og blant dem er jeg den største.

Hans oppgave var ikke å sende synderne i et brennende helvete! Nei - Han kom for å frelse dem! 

Så dersom synderne skulle frelses ved Hans offer - hvordan skal vi da kunne forsvare læren om et brennende helvete? Hvem skulle da havne i et slikt? Hvis ikke synderne - hvem da? 

Ingen. Fordi det ikke finnes et brennende helvete kan ingen havne der. Det er ren logikk, ikke sant? 

Men det finnes noe annet - evig tilintetgjørelse. Dét har naturligvis ikke noe med evig pine å gjøre - er man tilintetgjort, så er man borte. Dersom du slår av lyset i et mørkt rom - da er det mørkt, ikke sant? Det fortsetter ikke å leve et annet sted..lyset flyttet seg ikke bare til et annet sted! Det som er tilintetgjort er borte. Og dét kan heller ikke komme igjen. Hverken i den samme eller i en annen form et annet sted. Det er borte.

Nå - men hva med sjelen da? Jehovas Vitner sier jo at den ikke er udødelig; og dét passer jo inn i deres lære om at det bare er de 144000 som skal til himmelen. Hva sier Bibelen?

Matt 10:   

28 Vær ikke redde for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete.

Hvis mennesker kan drepe legemet, men ikke sjelen - hva sier dette deg da? Hvem kan fjerne både legeme og sjel? Jesus svarer i vers 

29 Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten ham som er Far for dere, faller ikke én av dem til jorden.

Det står i Jehovas makt å tilintetgjøre både sjel og legeme. Men dét er ikke i Hans interesse! Hvorfor sendte Han sin Sønn? For å frelse dem som ikke fortjener det..

Så står vi med denne konklusjonen: Sjelen kan dø - den er følgelig ikke udødelig. Men det at et menneske dør innebærer ikke at sjelen dør; slik må vi jo forstå Jesu ord ovenfor? 

1 Pet 1:

9 for dere når troens mål: frelse for sjelene.

Nå reiser et Jehovas Vitne seg i stolen - dette er ikke deres lære! Neida - men dette ér Bibelens ord - så får de mene hva de vil. 

Men det er mer å finne om sjelene i Guds ord:

Åpb 6: 

9 Da Lammet brøt det femte segl, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slått i hjel for Guds ords skyld og for det vitnesbyrd de hadde.

20: 

4 Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Jeg kunne også se sjelene til dem som var blitt halshogd fordi de hadde holdt fast på Jesu vitnesbyrd og på Guds ord, og alle som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det og ikke tatt merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket sammen med Kristus i tusen år.

Som du ser støtter ikke Det nye testamentet idéen om at sjelen dør slik JV mener. Sjelen - til de rettferdiggjorte vel og merke - lever i beste velgående. 

Det er meget interessant å merke seg de forskjellige måtene den siste setningen - De ble levende igjen og hersket sammen med Kristus i tusen år. - blir oversatt i forskjellige oversettelser. Jeg tenker spesielt på ordet igjen. Dette antyder jo at de har vært døde, men nå kommer til live igjen. Andre oversettelser later ikke til å bringe denne tanken:

La meg henvise til noen engelske versjoner: Alle fra Åpenbaringen 20

King James Version
20:4 And I saw thrones, and they sat upon them, and judgment was given unto them: and [I saw] the souls of them that were beheaded for the witness of Jesus, and for the word of God, and which had not worshipped the beast, neither his image, neither had received [his] mark upon their foreheads, or in their hands; and they lived and reigned with Christ a thousand years.

American Standard Version
20:4 And I saw thrones, and they sat upon them, and judgment was given unto them: and I saw the souls of them that had been beheaded for the testimony of Jesus, and for the word of God, and such as worshipped not the beast, neither his image, and received not the mark upon their forehead and upon their hand; and they lived, and reigned with Christ a thousand years.

Bible in Basic English
20:4 And I saw high seats, and they were seated on them, and the right of judging was given to them: and I saw the souls of those who were put to death for the witness of Jesus, and for the word of God, and those who did not give worship to the beast, or to his image, and had not his mark on their brows or on their hands; and they were living and ruling with Christ a thousand years.

Darby's English Translation
20:4 And I saw thrones; and they sat upon them, and judgment was given to them; and the souls of those beheaded on account of the testimony of Jesus, and on account of the word of God; and those who had not done homage to the beast nor to his image, and had not received the mark on their forehead and hand; and they lived and reigned with the Christ a thousand years:

Douay Rheims
20:4 And I saw seats; and they sat upon them; and judgment was given unto them; and the souls of them that were beheaded for the testimony of Jesus, and for the word of God, and who had not adored the beast nor his image, nor received his character on their foreheads, or in their hands; and they lived and reigned with Christ a thousand years.

Noah Webster Bible
20:4 And I saw thrones, and they sat upon them, and judgment was given to them: and I saw the souls of them that were beheaded for the testimony of Jesus, and for the word of God, and who had not worshiped the beast, neither his image, neither had received his mark upon their foreheads, or in their hands; and they lived and reigned with Christ a thousand years.

Weymouth New Testament
20:4 And I saw thrones, and some who were seated on them, to whom judgment was entrusted. And I saw the souls of those who had been beheaded on account of the testimony that they had borne to Jesus and on account of God's Message, and also the souls of those who had not worshipped the Wild Beast or his statue, nor received his mark on their foreheads or on their hands; and they came to Life and were kings with Christ for a thousand years.

World English Bible
20:4 I saw thrones, and they sat on them, and judgment was given to them. I saw the souls of those who had been beheaded for the testimony of Jesus, and for the word of God, and such as didn't worship the beast nor his image, and didn't receive the mark on their forehead and on their hand. They lived, and reigned with Christ one thousand years.

Young's Literal Translation
20:4 And I saw thrones, and they sat upon them, and judgment was given to them, and the souls of those who have been beheaded because of the testimony of Jesus, and because of the word of God, and who did not bow before the beast, nor his image, and did not receive the mark upon their forehead and upon their hand, and they did live and reign with Christ the thousand years;

Som du ser er det faktisk bare én oversettelse som benytter ordene ¨and they came to life¨, mens alle de andre sier at ¨and they lived¨. Forskjellen er jo å ¨komme til live¨ eller å ¨være i live¨. 

Skal vi så velge den som passer ´best´ for Jehovas Vitners lære, eller den som paser best med Bibelens samlede bilde? Hva sier Jesus om dem som tror på Ham?

Johannes 11:

26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»

Nå sa jo Jesus også at legemet kunne dø, men at dét ikke nødvendigvis drepte sjelen, ikke sant? Så hva skal du nå tro på?

Jeg ser ingen annen mulighet enn å godta at sjelen til de som tror på Jesus ikke dør; de befinner seg kanskje ´på vent´ ett eller annet sted - slik Åpenbaringen antyder (Åpb 6: 

9 Da Lammet brøt det femte segl, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slått i hjel for Guds ords skyld og for det vitnesbyrd de hadde.) 

Uttrykket under alteret sikter nok til at de befinner seg under Kristi offers verdi; Han er jo offerlammet, og de som tror på Ham rettferdigjøres ved Hans offer. De ligger altså i dekning av Hans offer under Jehovas alter. Dét er et fantastisk flott bilde - når man begynner å reflektere over dét! For dersom vi ligger under Jehovas alter - hvem ligger ovenpå det? Jesu offer. Så når Jehova skal kikke på oss, hva ser Han først? Nemlig: Jesus offergjerning - den gjerning som gjør at Jehova ikke kan se våres synder! Er det ikke flott?!

La du forressten merke til en annen viktig detalj i Åpb 20: 4? Verset beskriver ikke én bestemt gruppe; det beskriver alle de ¨som var blitt halshogd fordi de hadde holdt fast på Jesu vitnesbyrd og på Guds ord, og alle som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det og ikke tatt merket på pannen eller hånden.¨  Hva får du ut av dette? Det er ikke tale om de 144000 - men om alle Kristne. ja; hvorfor utdype dette? Du ser jo selv hvem det er, ikke sant?

Men hva med den siste delen av verset? WOW! ¨De ble levende igjen og hersket sammen med Kristus i tusen år.¨ ....... 

Ser du hvem Jesus omtaler her? Hvem som skal herske sammen med Ham i tusen år? 

Ja, du ser riktig. Jesu ord viser at ale de som tror på Ham som Guds utsendte ikke kan dø, og at de skal være med å herske som konger sammen med Ham i tusen år. Alle de som har mistet sitt liv som en følge av at de tror på Ham og alle de som har tatt avstand fra det politiske ´dyret´ og dets ´bilde´ - dvs de som ikke har satt sin lit til noe menneskelaget system; hva enten dette er politisk eller andre typer organisasjoner - fordi de stoler på Jesu offer; disse vil ikke kunne dø. Dette er i sannhet fantastisk, ikke sant? Det er om disse det sies i vers 

6 Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske med ham i tusen år.

Det er også dette som omtales i Hebreerne 12: 

22 ...dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidssamling, 23 til menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen*, 24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler sterkere enn Abels blod. *Dette er de samme som omtales som sjelene i Åpenbaringen 20.

Hvordan dette skal skje i praksis? 1 Tess 4: 

13 Brødre, vi vil ikke at dere skal være uten kunnskap om dem som er sovnet inn i døden; for dere skal ikke sørge som de andre, de som er uten håp. 14 For så sant vi tror at Jesus døde og stod opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, fram sammen med ham. 15 Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som nå lever og blir tilbake til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. 16 For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. 17 Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. 

Hvor skal vi befinne oss - vi som tror på Jesus? 17 Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren.

For å få del i dette kan vi ikke ha en fysisk kropp; det er dette Paulus beskriver i sitt 1 brev til Korinterne kap 15:

51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles, 52 i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 53 For dette forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og dette dødelige må bli kledd i udødelighet. 54 Og når det skjer, og dette forgjengelige og dødelige er blitt kledd i uforgjengelighet og udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet.

Ja, det ligger i sannhet mye flott i vente for Jesu etterfølgere! 

Men det er noen som skal havne i ´ildsjøen´! Hvem er dét?

Åpb 20:

10 Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet.

Djevelen; Satan og hele hans hær av falne engler - disse vil bli kastet i ildsjøen. 

Dyret og den falske profeten; Hele det politiske system og det samlede religiøse system (som står Jesus imot) - dette skal også havne i ildsjøen. Deres skjebne vil vare evig; de vil bli fjernet for godt, og aldri mer bli sett. Virkningen av deres styre vil for evig være borte.

Når vil dette skje? Etter de 1000 år som vil være en prøvelsens tid for alle de som kommer opp i oppstandelsen. Det er disse du som tror på Jesus skal være med på å hjelpe frem til den rette tro. Det er disse du vil få være med på å herske over. 

Dette er hva Skriften sier om Himmel og Helvete. 

Helvete har du altså ingen grunn til å frykte: det finnes slett ikke. Det du kunne ha litt frykt for er vel begrenset til å motstå Guds vilje - at du ikke viser tro på Hans sønns offer. Dét kan koste deg livet. 

Men alt er tilrettelagt for din frelse; ikke din død. 

Så vær ved godt mot!

En fantastisk tid ligger fremfor de som setter sin lit til Jesus - og dermed respekterer den stilling Han er satt i av sin - og vår - Far, Jehova.