tirsdag 3. februar 2015

..Åpenbart ditt navn...på hvilken måte?

Når ting som skulle vært åpenbart ikke ér fullt så åpenbart likevel..

Ett skriftsted har voldt meg litt tankebryderi i det siste.

Det er fordi jeg opp gjennom tidene har ´fått inn´ en mengde skriftsteder fra Bibelen via mitt medlemsskap i Jehovas Vitners organisasjon, men hvor forklaringene vi fikk til disse, har begynt å skurre i mine ører etter at jeg forlot organisasjonen.

Ett av disse er dette:

Joh 17:
 6 Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. (osv..)

Dét skulle vel være enkelt nok? Jesus sier her - tilsynelatende - at Han har fortalt og brukt Guds navn, Jehova, både titt og ofte, ja - at Han har åpenbart det for menneskene.

Jaha. Men ser du, hvorfor skulle Jesus bruke så enormt mye av sin verdifulle tid på å fortelle Guds folk, Israel, hva Guden deres heter? Dette hadde Israel visst helt siden Moses fortalte dem det ved frigjøringen fra Egypt; de var overhodet ikke i tvil om at deres Guds navn var Jehova. De trengte såvisst ikke noen påminnelse om dette.

Så hva var det Jesus hadde åpenbart for dem?

La meg vise deg hvor dette ordet ´åpenbart´ stammer fra: Det kommer fra det Greske ordet:
ephanerOsa (ja, det staves med andre bokstavformer på gresk; mitt tastebord inneholder ikke disse..) se derfor gjerne http://www.scripture4all.org/OnlineInterlinear/NTpdf/joh17.pdf
I bibeloversettelser blir det gjerne oversatt til engelsk med ordet manifested.
Det kan også bety to make appear.  
Ser man så (i ordbok) på betydningen av Manifest ser vi at et manifest er en deklarasjon; feks: en trailersjåfør som krysser en grense blir forventet å kunne legge frem et manifest som viser hva han har i lasten på en detaljert måte.  Det er ikke tilstrekkelig å si at varene han frakter kommer fra Norge; tollerne krever en total redegjørelse for hvor varene stammer fra - produsent, type vare og antall. 
Uttrykket ´to make appear¨ betyr jo å gjøre noe synlig; å avdekke. Dét er som når tollerne åpner lasterommet på traileren og går lasten etter i sømmene.
Hvordan kan dette endre ens forståelse av det ovenfor nevnte verset?
Vel, tenk over hvordan Israels folk hadde lært Jehova å kjenne fra de ble ført ut fra Egypt og frem til Jesu død. Hvordan hadde Han åpenbart seg for dem? Helt og fullt? Egentlig ikke. For hva hadde de fått i ørkenen? Moseloven, med alle dens krav og formaninger, alle dens ´du skal ikke´- og ´du skal´ -befalinger. Den Gud de hadde lært å kjenne var en mer eller mindre diktatorisk Gud, der ulydighet mot Hans bud medførte straff, enten i form av sykdommer, tap i krig, eller rett og slett døden. Ja, de hadde også sett hvordan Han kunne beskytte dem når de var lydige; men denne beskyttelsen var utelukkende som et resultat av at deres gjerninger stemte overens med Hans vilje og lover. 
De hadde også erfart at selv om de hadde Ham som Gud og valfartet til templet på oppgitte tidspunkter, så ble de ikke fri for sine sykdommer og død av dén grunn.
Så hvordan skiller Jesu åpenbarelse av Guds navn seg ut fra dette? Voldsomt!
Alle som vendte seg til Ham for helbredelse ble helbredet; Han vekte døde tilbake til liv! I tilfelle der Fariseerne ville fordømme på bakgrunn av loven, tilgav Han synderen! 
Jesus sier dette iflg 
Joh 14:
7 Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»
Ved sitt liv hadde Jesus vist alle sider av Jehova; Israels folk kunne nå til fulle si at de kjente sin Gud. Han var ikke lenger en Gud som var fordringsfull og hard i sin dom, men en Gud som hadde medfølelse og evnen til å tilgi! Ikke bare dét; Han var en god Gud, én som ville sørge for sitt folk i ett og alt! 
Han var en Gud som - ved Jesu død - kvittet seg med ettervirkningene av Adams syn! 

Selv om svært få ble fullkommengjort der og da, så åpnet Jesu død for at man kunne oppnå dette ved sin tro - ikke ved ens gjerninger i henhold til Moseloven. Det er ved tro på den Far, Jehova, har sendt - Jesus - at vi alle er rettferdigjort! Etterhvert som den enkelte døde ble de fullkommengjorte ved denne tro.

Joh 11:
25 Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» 

Spørsmålet er følgelig det samme nå som den gang: ¨Tror du dette?¨ Eller har et såkalt kristent samfunn fått deg til å tvile på Guds trofasthet til sitt ord og sin Sønns ord? 

Det var aldri i Jehovas tanke å opphøye seg selv, eller at de kristne skulle se hen til Ham som gjenløseren; til dette har Han sendt én bestemt person: Jesus, sin enbårne sønn. 

Det er følgelig derfor at den kraft som stråler ut fra Far, den Hellige Ånd, kun er opptatt av én eneste ting:

Joh 16:
14 Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. 

Hvem snakket Jesus om? Den hellige ånd, talsmannen, eller sannhetens ånd; dette er én og samme. (Jvnf Joh 14: 16, 17, 26)

Så når organisasjonen benytter Johannes 17:6 som et argument for å bringe Fars navn, Jehova, ut til hele jordens befolkning, så er dette basert på et utrolig overflatisk studie og trangsynthet fra deres side.

I virkeligheten er det Fars ønske at Hans Sønns navn skal bli opphøyet for alle; ikke bare for mennesker - se bare hva som sies her i

Filipperne 2:
9 Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn,10 for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden,11 og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære! 

Legg merke til at dét å opphøye Jesus ér til Gud Faders ære. 

Men å ære Jehova gir ikke ære til sønnen.

Hele bibelen handler om Jesus, fra den første profeti i 1 MB 3: 15 til Åpenbaringen; alt handler om hvordan Guds løfter skulle få sin oppfyllelse ved Jesus. 

Ja, Jesus fremla et uomtvistelig dokument ved sitt liv, som viser alle sider av vår himmelske Far; på dén måten åpenbarte Han vår Far for oss. 

¨Den som har sett meg, har sett Faderen.¨ 





lørdag 10. januar 2015

En ´Stor skare´, og ´ Åndene av de rettferdige som er fulkommengjorte´ - hva er forbindelsen?

Det hender fra tid til annen at jeg ikke får sove om natten. Tankene driver rundt i hodet, og svært ofte dreier de seg om dagligdagse ting. Men så hender det at jeg vender meg til Far i bønn om å få sove; da har jeg ligget så lenge våken at jeg blir litt desperat..

Sist natt hadde jeg det slik. Men - så skjedde det noe forunderlig.. I stedet for å hjelpe meg  til å sove, følte jeg at Han hjalp tankene mine til å bli konsentrert om 3 skriftsteder i DNT... og plutselig så jeg en krystallklar forbindelse mellom disse, en forbindelse jeg ikke har sett før. (og etterpå sovnet jeg dypt og deilig..!!)

Litt bakgrunn først: Det er vel ikke noen hemmelighet at jeg har en fortid i Jehovas Vitners organisasjon, så mine tanker har vært svært ´farget´av deres lære. Det tar virkelig tid å skille ut falsk lære fra Bibelsk lære; særlig fordi alle kristne (Jvnf  1 Kor 12:3) har del i Den Hellige Ånd og derfor har en blanding av rette og gale forståelser. 

(Jeg vet dette virker merkelig; det synes jeg også, men dersom du leser 1 Kor 12 og legger merke til hvem som gir av den hellige ånd og i hvor stor grad de forskjellige får del i den, så vil du forstå hvorfor jeg har måttet komme til denne konklusjon.) 

Det første skriftstedet jeg har i tankene er dette:

Åpb. 7: 
 9 Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene.

Jehovas Vitner har lært å identifisere denne store skare som - vel egentlig mer eller mindre som de av medlemmene som ikke har et himmelsk håp, dvs er én av de 144000, noe som altså gjelder for de aller aller fleste av dem. Denne store skare mener vitnene skal være på jorden, og selv om det ikke nevnes med ett eneste ord i Åpb 7: 9 som bekrefter dette, sier de likevel at jorden er himmelens trone, og derfor er det her på jorden disse står foran Tronen og Lammet. 
Vel, dem om dét. Det er dog bemerkelsesverdig at Johannes benytter nøyaktig de samme ordene om de 144000 i kap 14 og at det aldri hersker noen tvil hos JV om at dé er i himmelen...

3 Foran tronen, de fire skapningene og de eldste sang de en ny sang, en sang som ingen kunne lære unntatt de 144 000, de som er frikjøpt fra jorden. 

Som den våkne leser vil se befinner de 144000 og denne store skare seg på samme sted; de har bare forskjellige oppgaver.

Nå skal vi derfor se på det neste skriftstedet; og da vil vi få det riktige svaret på hvem denne store skare egentlig ér:

Vi kjenner alle kap. 11 som troskapitlet; det finnes jo her en beskrivelse av forskjellige menneskers tro; mennesker som levde før Jesu tid. Det som er frelles for alle disse beskrives i vers 

13 I denne troen døde alle disse uten å ha fått det som var lovet. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og hjemløse på jorden. 

og i vers 16 står det en meget viktig setning - en setning Jehovas Vitner unngår etter beste evne, fordi den slett ikke passer inn i deres lære..

16 Men nå er det et bedre land de lengter etter: det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men vil kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by til dem. 

Disse, som altså døde lenge før Jesus, kan ikke være en del av de 144000, fordi de eneste som kan bli medlemmer av denne gruppe er de som har blitt rettferdiget ved sin tro på Jesus som Guds Sønn og verdens frelser. 

Følgelig kan man ikke si at de eneste som får et himmelsk liv er de 144000; dette er en falsk lære. Og nå skal vi se på bekreftelsen av denne konklusjon:
Hebreerne 11

22 Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidsfeiring, 23 til forsamlingen av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen, 24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod. 

Vi husker fra kap. 11:16 at Gud hadde opprettet en by for de gamle trosheltene; vel her finner vi altså beskrivelsen av denne by. Det dreier seg om det himmelske Jerusalem. Og hvem beskrives som dets innbyggere?

- Ti tusener av engler, 
- Forsamlingen av de førstefødte (de 144000), 
- Gud selv (Jehova) og 
- Åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen; og til slutt 
  • Jesus med alt Han tilførte menneskeheten ved verdien av sitt blod. 

Hvem er disse Åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen? Vi husker tilbake fra kap. 11 og ser at disse ble erklært rettferdige ved sin tro på uoppfylte løfter; disse er følgelig blandt disse Ånder. Er det flere som blir rettferdiggjort ved sin tro? Å jada. Alle som tror på Jesus som den som vår Far Jehova har sendt: 
Rom 4:
24 det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, 25 han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige. Rom 5:
1Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.  2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet. 

Alle som altså tror på Jehova og Hans utsendte Jesus, blir regnet som rettferdige. Det er imidlertid tydelig at i Fars øyne dreier det seg ikke først og fremst om hvorhvidt vi tror på Ham, men om vi setter vår lit til Hans sønn for vår frelse; dette bekreftes da også en hel rekke steder i DNT. (feks i Johannes 6: 28) (Om dette har jeg skrevet side opp og side ned i andre innlegg; les disse dersom du føler deg usikker på dette tema..)

Så nå har vi altså funnet ut at den store skare (Åpb 7: 12) som står foran Herrens trone og Lammet er de samme som omtales som Åndene av rettferdigjorte som er fullkommengjorte (Hebr 12: 23) ved sin tro. 

I Hebr 11 legger Paulus imidlertid til en viktig detalj:

39 Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet. 40 Gud så for seg noe som er bedre for oss: at de ikke skulle nå fram til fullendelsen uten oss.

Minner dette deg om noe?

1 Tess 4:
15 Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som fremdeles lever og blir igjen her helt til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. 16 For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. 17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.

Paulus hadde virkelig en særlig grad av innsikt i fremtiden! Ingen av de andre skribentene i DNT har en så detaljert innsikt i det som angår de kristnes fremtid. Det er da heller ikke annet å forvente - fra det øyeblikk han ble stoppet på veien av Jesus, ble han blindet, og i de påfølgende tre dagene, fikk han innsikt i hemmeligheter som ingen annen fikk del i. 

Så hva betyr alt dette? Jo, det har stor betydning for oss å få del i disse ting, for det gir oss noe å glede oss over! Ikke bare en bedre forståelse, men en sikker forventning om ting som både er i ferd med å skje, og ting som ligger rett fremfor oss. Dette styrker oss i troen og hjelper oss til å stå fast!

Dét som er i ferd med å skje i vår tid, er at de gamle trosheltene og de som har dødd siden Jesus døde, allerede har fått del i oppfyllelsen av de løfter de fikk: de er nå en del av de åndene som befinner seg sammen med Jesus og englene. For oss andre: vi lever i spent forventning på den dagen da vi blir hentet opp til Jesus for å kunne stå sammen med de gamle trosheltene foran tronen i Guds rike. 

Hvor lenge det er igjen? Hmm - hvorfor tenke på dét? Vi må uansett fokusere på vårt gjenværende liv og leve hver dag som om vi skulle leve neste dag også; vi er mennesker og må planlegge med morgendagen i tankene, og selv om verden ´går av hengslene´ rundt oss, kan ikke la oss bringe ut av fatning.
Vi er Kristne; vi vil skinne i den mørke verden - fordi det er slik de skal kunne se forskjellen på de som er av Gud og resten. Vi vil komme til å stå frem som spesielle pga vårt håp, og fortvilte mennesker uten håp vil søke til oss av denne grunn.

Vi vil skinne, mens andre vil forgå av redsel pga det som er i ferd med å skje på jorden. De Kristne vil ikke ha noen grunn til å gi opp håpet; det er dette vi har ventet på. De som er en del av verden vil imidlertid ikke se lyst på tingene..

Så snart kommer vi til å bli hentet opp, men hvorfor?

2 Pet 3:
10 Men Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et rungende drønn, elementene skal komme i brann og bli fortært, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset. 
    11 Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene bli fortært av ild, og elementene skal brenne og smelte.

Jorden skal renses for de onde og ugudelige elementer, samt all forurensing. Dette vil skje med ild, slik Peter sier. Vi kan derfor være glade for at vi blir hentet bort fra jorden mens dette foregår!   

Etter dette vil det himmelske Jerusalem ta bolig her på jorden (Åpb 21: 2) , og vi, sammen med de 144000, skal gjenopprette fantastiske forhold her! Etterpå vil de som har dødd opp  gjennom tidene komme frem fra gravene for å få en ny, men siste sjanse, til å endre seg. 

Men dét er et annet emmne. 

La oss nå heller konsentrere oss om dette:

1 Tess 4: 
18 Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene!

Det er det fundamentale Kristne håp og tro at alle de som tror på Jesus som Guds Sønn og setter Ham som Herre og Konge skal få del i himmelsk liv. 

Alle som mener noe annet har ikke lest DNT godt nok. Det er kun ved å bytte ut DNT´s lære med menneskelære at en annen oppfatning kan få vokse frem i en organisasjon - som ironisk nok bærer Jehovas navn.. 


Finner ikke også du det merkelig at nettopp denne organisasjonen ikke har denne Kristne lære og de Kristnes himmelske håp? (Dette håp ble faktisk tatt fra dem i 1931; men dét er også et annet tema - som du finner behandlet blant mine innlegg..)