onsdag 4. desember 2013

Er du sikker på din frelse?

Svært ofte her i livet opplever man at ens oppfatninger hviler på andres tanker og vurderinger - dette er for såvidt greit, dersom de man stoler på virkelig vet hva de snakker om.. Men så opplever man også det motsatte; man finner ut at de ikke visste hva de snakket om, eller hadde en lite nyansert oppfatning..

I mitt liv har jeg har bygget det meste av mine oppfatninger på de tanker og de oppfatninger som har kommet fra Jehovas Vitners organisasjon. Jeg har naturligvis vurdert dem som ærlige og oppriktige mennesker og stolt på at slike umulig kan ta feil. 
Dessuten har de heller aldrig unnlatt enhver mulighet til å informere meg om sin stilling, som Guds Kanal - den eneste slike - på jorden. Det er klart man burde kunne stole på dem. 

Eller?

I dette skrivet skal jeg dvele ved det faktum at som medlem av denne gruppen opplever veldig mange å være usikker på sin stilling overfor Gud. Til tross for at de mener seg å ha den endelige sannhet, og å være Guds eneste folk, hersker det dog en usikkerhet i hvert enkelt medlems sinn hva deres personlige forhold til Gud angår. 

Dette er ikke rart: som jeg før har kommentert - i 1931 ble medlemmene kollektivt fratatt den Kristne arv som består av et evig liv i Himmelen, noe Jesus tydelig lovte enhver som anerkjente Ham som Guds Sønn.

Johannes 11:
25 Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»

Det hører også med en annen faktor, nemlig dette:

1Johannes 4:
14 Og vi har sett og vi vitner om at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser. 15 Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud. 

Og i 

1 Johannes 5:
5 Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn?

Det er mange som tror på Jesus - alle de som feirer jul har feks en idé om Ham, mange  ser Ham imidlertid ikke som noe mer enn et barn, og forstår muligens heller ikke hva Hans liv og død innebærer for oss, men de tror på Ham i en eller annen form. En av min mors naboer mente feks. at det var synd at Han døde, for han kunne ha utrette noe veldig stort - sett fra et rent menneskelig standpunkt. Han anså imidlertid ikke Jesus fra Nasaret som Guds Sønn, og kan av denne grunn heller ikke kalles en Kristen. Men han trodde altså på at det hadde levd et meneske som het Jesus.. Jaja. 

Forskjellen, ser du den? Vi må anerkjenne at Jesus ble overført fra et himmelsk liv til et menneskes kropp, Jomfru Marias kropp. Vi må anerkjenne at det barnet som ble født var Guds Sønn, ikke Josefs sønn. Vi må anerkjenne at det er derfor uttrykket menneskesønnen forekommer i skriftene, nettopp for å klargjøre for oss at Jesus er unik. Det finnes ikke noen andre som har gått gjennom en slik forvandling, og det vil heller ikke skje igjen. 

Altså: for å kunne si at vi tror på Ham må vi anerkjenne Ham som den Han er; Guds første skaperverk, overført til et menneske, født og har levd blant oss til sin død. 
Guds Sønn, født av et menneske. Mange kan hevde å være Guds sønner, men vi må tro på at det var Jesus fra Nasaret som var Guds Sønn. Frelseren, den som var lovt. 

Konsekvensen av å bekjenne dette?

1Johannes 4:
14 Og vi har sett og vi vitner om at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser. 15 Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud. 

Dersom du i ditt hjerte bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i deg og du i Gud; Hva nå med synden, dersom Gud bor i deg? Kan synd og Gud være i ett og samme legeme? Selvfølgelig ikke!

Det er kun ved din tro på Jesus som Guds Sønn du kan oppnå at Gud tar bolig i deg; og det er kun ved Jesu offer at du kan komme i en slik ren stilling overfor Gud at Han kan ta bolig i deg. 

Rom 5:
1Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

På hvilken måte oppnår en Kristen et syndfritt forhold til Gud?

Kolosserne 1
13 For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike. 14 I ham (Jesus) er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene. 

Dersom du tviler på din stilling overfor Gud - til tross for at du hevder å tro på Jesus - hva sier dette om din oppfatning? Er den virkelig basert på Guds eget ord, eller på andre menneskers fortolkninger? 
Jeg kjenner mennesker som har levd det meste av sitt liv innenfor Jehovas Vitners org, og som den dag i dag føler uro ved tanke på hvilket forhold de har til Gud fordi de er syndere.. 

Hvor tragisk er ikke dette?! 

La meg ta et eksempel fra dagliglivet:
Du går til en bank og låner et stort beløp. Hver mnd foretar du en nedbetaling av lånet.

Men én dag får du et brev fra banken hvor de forteller at du ikke lenger trenger å sende dem penger, ditt lån er innfridd! Du styrter til banken for å høre mer.. Der kan de fortelle at det kom en mann og spurte hvor mye du skyldte banken, og da han fikk vite dét betalte han, ja, ikke bare det du skyldte, men 10 ganger så mye! Du er derfor virkelig gjeldfri!

Nå, Jesus døde som en betaling, ikke bare for ett menneskes synder, men for alle.

Rom 5:
18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

Hvor i dette verset føler du at du nevnes? I ordet alle, ikke sant? Så dersom Jesu død betyr frifinnelse fra den syndige tilstand menneskene har befunnet seg i fra Adams feiltrinn; da er du frifunnet. Der synden ikke kan bo, tar Gud bolig.

Nå er det imidlertid slik at det finnes to grupper som dekkes av uttrykket alle. Dette kommer tydelige frem i det neste verset:

Rom 5:
19 Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige.

Ser du forskjellen? Alle dekkes av Jesu offer, men det er ikke alle som blir rettferdige av dén grunn. 
Rettferdighet blir kun de tilregnet som tror på Jesus som Guds Sønn.

De som gjør dét omtales som mennesker som er i Kristus. Les i Rom kap 8 hva som sies om dem:
1Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Her vil JV naturligvis straks hevde at dette gjelder bare de 144000; men troen på Jesus er da ikke bare for denne begrensede gruppe? Alle kan fritt tro på Jesus, ikke sant? Så dersom du tror på Ham, gjelder ordene også for deg.

Altså: du er frifunnet for all synd du måtte ha utført hittil og for all synd du kommer til å utføre i resten av ditt liv - ved din tro på Jesu offer og Guds Nåde. Når det ikke finnes noen synd kan du heller ikke dømmes. Derav ordene ovenfor.

Dersom man går og dveler ved gammel synd og ens dårlige samvittighet får styre store deler av livet - hvordan kan man da være glad og håpefull, ja, ikke bare håpefull men direkte frimodig?!

Hebreerne 4
16 La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

Nedtynget av skam over ens syndige tilstand og frimodighet fremfor nådens trone?! Nei, dette henger ikke ihop! 
Den eneste måte vi kan stå fremfor nådens trone med frimodighet på, er hvis vi forstår nåden og Jesu offers sanne verdi; at vi ved Guds nåde er frikjøpt fra syndens tilstand ved Jesu blod, og har evig liv ved vår tro på dette. Da kan vi i sannhet være frimodige!

Vi som kjenner til dette henger ikke med hodene i depresjon, eller gråter bittre tårer fordi vi kom til å ta noen feilsteg her i livet; alt dette er ordnet opp i - for snart 2000 år siden! La oss heller juble!

Vi er frie, vi har evig liv - det er ikke noe vi skal vente med å få til slutten av de 1000 år, det ligger klart for oss den dagen vi forlater vårt jordiske legeme. 

Skulle ikke vi  juble?! 

Men dersom vi stadig henger fast ved de oppfatninger det styrende råd kommer med, så vil vi ikke kunne juble; det de forteller oss er at vi ikke er frikjøpt, ikke rettferdigjorte, at vi må leve i 1000 år til i uvisse, bare for å bli stilt på en siste prøve.. Dette er ren løgn. Det er ikke slik det ér. 

Å bli en som tror på Jesus innebærer fred i sinnet, og glede i hjertet, og skulle vi av én eller annen grunn dø, forvandles vi i samme stund til et åndelig legeme, akkurat slik det beskrives i 

1 Kor 15
49 På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. 50 Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.
    51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, 52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 

Dette er det Kristne håp. Ikke bare de 144000´s håp. Hvor i Skriften står det at dette bare hører dem til? Skal det liksom være underforstått eller noe bare én gruppe mennesker - som har utnevnt seg selv til Guds Kanal og en tro og klok tjener -  kan forstå, med rett til å kreve at alle medlemmer skal tro det samme? 

Må vi velge å tro på løgnen, eller skal vi heller tro på Guds eget ord? 

Tro på Guds ord, tro på den Han har sendt, Jesus. Da skal du leve, om du enn dør.

Så alvorlig er dette at Jesus selv sier dette i

Joh 16: 
 8 Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er:  9 Synden er at de ikke tror på meg. 10 Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. 11 Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.

I disse versene omtaler Jesus hva som skal skje når den hellige ånd begynte å virke: 
den skal vise hva synd er: hva?! Hvilken synd? Den nedarvede Adamittiske synd? Dét kan det jo ikke være, for som vi har sett var det denne Jesus fjernet ved sin død. Det må derfor være noe annet Han sikter til. 
Vers 9: at de ikke tror på Jesus...Dette er virkelig alvorlig..
Rettferdigheten? At Han fremla verdien av sitt offer for Far, Jehova. 
Dommen? At Satan er dømt; han er ferdig, over og ut.

Burde ikke disse versene overraske oss? For dersom vi skulle være opptatte av våre egne synder og feil, ville det ikke da vært mer naturlig om den hellige ånd til stadighet gjorde oss oppmerksomme på hvor ille det står til med oss? Men nei - det dreier seg ikke om våres synder lenger, gjør det? Den eneste synd som står tilbake er om vi ikke tror på Jesus.

Å tro på noen, betyr å sette sin lit til dem. Hvem skulle vi tro på? Jesus. Ikke på Jehova eller noen andre. Jehova har selv sagt - flere ganger - at vi skal tro på den Han sendte, og dét var Jesus, ikke selskapet Vakttårnet - eller paven for den sags skyld.

Johannes 3: 
14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

Når du leser dette burde du tenke deg nøye om; hvilken plass synes du Jesus bør ha i ditt liv iflg dette?

Og hva med gjerninger? Er din frelse avhengig av dine gjerninger?

Johannes 6:
28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»

Konklusjonen er klar:

Vår fremtid henger direkte sammen med hvordan vi ser på Jesus. Det er bare de som ser på Ham som Guds Sønn, Frelseren, og som setter Ham høyest, og bærer vitnesbyrd om Ham, brer ut Hans navn over hele jorden - ikke Jehovas navn, bare les selv - og i Ham ser sin rettferdighet, som får del i Guds Rike. 

Alle de andre får riktignok en ny sjanse, men dét blir ingen direkte fornøyelse ettersom de vil bli dømt etter sine gjerninger i forhold til et lovverk, og ikke på bakgrunn av sin tro.

Du som nå har muligheten til å se hen til Ham som Gud har sendt, bør derfor gjøre dette!

Da har du evig liv, er rettferdigjort og dermed frifunnet i Guds øyne!

Dette er hva det nye testamentet tydelig viser om hvilket forhold menneskeheten befinner seg i til Gud. Alle er frikjøpt fra den Adamittiske synd, og av denne grunn vil alle som har levd etter Adam få en oppstandelse i det vi kjenner som tusenårsriket. Denne gruppen utgjør de urettferdige som omtales i 
Apgj 24:
15 og jeg har det samme håpet til Gud som disse har: at rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde.

De Kristne, dvs de som tror at tømmermannens sønn, Jesus fra Nasaret, var Guds egen Sønn, befinner seg imidlertid i en svært begunstiget stilling ettersom de allerede ved sin tro på Jesu offer, og ved Guds nåde, er rettferdiggjort. Disse vil bli forvandlet i ´ett nu´ ved sin død, til et himmelsk legeme. (1Kor 15: 51,52) På lik måte med Noah og hans familie vil disse bli hentet bort fra jorden slik at den kan bli fullstendig renset, som ved ild. Det skal ikke finnes spor etter den gamle tingenes ordning her. 
2 Pet 3:
10 Men Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et rungende drønn, elementene skal komme i brann og bli fortært, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset. 
    11 Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene bli fortært av ild, og elementene skal brenne og smelte. 

Det er verd å merke seg de neste ordene i 2 Peter:
13 Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. 
Som du ser står det ikke ¨hvor de rettferdige bor¨, men ¨hvor rettferdighet bor¨. Forskjellen? 
Vel, la meg ta deg med til et annet vers:
Åpb 20:
12 Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. 13 Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. 

Et rettferds styre, et styre basert på lover som menneskene må forholde seg til; det er dette som venter de oppstandne urettferdige. Enhver blir dømt etter sine gjerninger i forhold til disse rettferdige lover. 

Som du ser er det en vesentlig forskjell på de som oppnår sin rettferdighet ved sin tro på Jesu offer og Fars nåde, og dermed får sitt evige liv ved sin død, og på disse som må leve i tusen års uvisshet fordi de ikke har kjent eller trodd på Jesus mens de levde. 

Du befinner deg derfor i en svært begunstiget tilstand, for dine synder er blitt utradert ved Jesu blod; 
Åpb 7:
14...«Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper
og gjort dem hvite i Lammets blod.
          
Spørsmålet er hvorvidt du faktisk har overlatt hele din frelse til Jesu blod, eller om du fremdeles mener at du må gjøre deg fortjent til frelsen... Frelsen er din uansett, men du vil gå gjennom tiden som er igjen med angst, ja, Paulus omtaler din tros prøve som å gå gjennom ild.. (1 Kor 3: 14 Om det byggverket noen har reist, blir stående, skal han få sin lønn. 15 Dersom det brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild.)

Dersom du heller legger hele din frelse i Jesu hender, drikker av vinen til minne om den verdi Hans blod har for deg, og spiser brødet for å vise aktelse for dét offer Han gav når Han ofret sitt fullkommne legeme for din skyld, ja, da vil du ikke leve i usikkerhet og angst for din frelse; den er sikret - ikke ved dine anstrengelser, men ved Jesu anstrengelser.
1 Kor 11:
26 For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer.

Jehovas Vitner har blitt opplært til å tro at dette bare skal utføres av de med et himmelsk håp; de 144000. Dette er en falsk lære. Alle de første Kristne hadde et himmelsk håp; til og med det styrende råd innen JV hevder dette. Men dét de ikke sier noe om er når skulle dette håpet ende?! For ende måtte det jo, ikke sant? I 1931 fikk JV ´nytt lys´ og fra da av skulle medlemmene ikke ta for seg av emblemene.. Vel, hvis DNT stemmer betyr dette at alle de som ikke har tatt for seg av emblemene - begge - kan være glade dersom de dør før Harmageddon, for de er ikke kvalifisert til å få evig liv ettersom de ikke har vist den rette ærbødighet overfor Jesu befaling. 
Johannes 6:
53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

Så kan Jehovas Vitners organisasjon drive på som det styrende råd leder dem; dersom de lyder ´rådet´ mer enn Jesu egen befaling vil det gå dem ille.

Dette styrende råd vil med sikkerhet gå samme skjebne i møte som Moses fikk; hverken han eller de vil få oppleve å komme inn i ´det lovte land´. Hvorfor? Fordi de selv tar æren, i stedet for å innse at det er Jesus og den hellige ånd som leder alle Kristne, slik ånden vil det. 
1 Kor 12:
11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.

(Moses vil imidlertid få en oppstandelse, noe også avdøde medlemmer av det styrende rådet vil få; Jesu offer sikrer jo dette.)

Jeg skulle ønske flere ville tenke seg litt om: vi blir fortalt at vi kjemper mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Hvordan kan vi kjempe mot åndeskapninger? De er ikke fysiske slik vi er, de beveger seg fritt uten hindringer, inn og ut av mennesker og andre fysiske ting. Hvordan bekjemper man en slik fiende? Det er bare ett eneste middel som beskytter oss. Vet du hva dét er? 

Din tro. Ikke troen på Jehova; de onde ånder troe naturligvis også på Ham - var dét noen hinder for dem? Nei. Men dét at vi troe på at Jesus fra Nasaret var Hans sønn; dét er vår beskyttelse. Selv djevelen reiste tvil om dette da han sa ¨hvis du er Guds sønn...¨ Det er troen på Jesus som den som Gud sendte, som utgjør det eneste våpen vi har i kampen mot Satan og hans medsammensvorne. 

Det er dermed av livsviktig betydning å opprettholde en sterk tro på Ham; mister vi Ham av syne blir vår tro svekket og vår kamp blir hardere og vanskeligere; som gjennom ild..


Fortsett derfor å vende deg til Jesus, som din frelser, din Konge, din beste venn, din bror, ja, din livredder!

mandag 28. oktober 2013

En ny- og selv- utnevnt tro og klok tjener. ?



Opp gjennom mitt liv som Jehovas Vitne stilte jeg ofte spørsmålet: Hvem er den tro og kloke tjener som omtales i Matteus 24: 45, og dette spørsmålet ble en gjenganger hva uro og krangling angår med min kjødelige far. 

Når jeg så endelig fant et svar i litteraturen til JV så var det av en slik art at det var vanskelig å fatte. Å klassifisere svaret som inkonsekvent og lite tilfredstillende for en søkende sjel, er å underdrive.

For, ´det styrende råd´ gav uttrykk for at ´den tro og kloke tjener´ var ´de til enhver tid gjenlevende av de 144000¨. Ok - dette synes å være en plausibel forklaring. Men - så i neste setning sier de at dé (´det styrende råd´ - som jo varierer både tallmessig og personale-messig) utgjør en ´betrodd representant´ for disse; da blir det hele dunkelt og ufattelig igjen, for hvem er det av de resterende 144000 som har gitt ´det styrende råd´ denne oppgave, betrodd dem den? 

Nå har de (det styrende råd) så igjen kommet med noe de anser for ´nytt lys´ hvor de forsøker å befeste sin stilling ytterligere. 
I den siste forståelsen fremlegger de seg selv som selve ´den tro og kloke tjener´ - altså, for å gjøre det helt klart: de mener at det er ´det styrende råd´ som utgjør den tro og kloke tjener - i begynnelsen av artikkelen, vel å merke. For senere vedgår de at det fremdeles ér ´de resterende gjenlevende av de 144000 som utgjør hele tjeneren...så da står man der igjen som et spørsmålstegn; hva mener de egentlig?   Det er imidlertid sikkert at de fremlegger en slik artikkel for å befeste sin overordnede stilling i forhold til sine medlemmer, og de er da heller ikke beskjedne nok til å unngå å nevne at dé, ´det styrende råds medlemmer´ vil få en spesiell gave eller stilling ved Kristi gjenkomst; noe mer enn de andre 144000 - men at disse også skal få spesielle oppgaver og stillinger..(hva med avdøde medlemmer?)

Forvirret? Ikke rart. De vet jo ikke hva de selv skriver, så hvordan skal vi andre kunne forstå - og godkjenne - det? 

Så spørsmålet er fremdeles ubesvart.

Men er dette egentlig så komplisert? 

Jeg har satt meg som mål å gi et svar basert på DNTs bruk av uttrykket tjener eller tjenere og benytte den sammenheng disse uttrykkene brukes i, som utgangspunkt for å finne ut hvem det egentlig dreier seg om.

Det er flere faktorer som kommer inn i bildet; vi kan feks. ikke gjøre som JV; de bare henter ut ett skriftsted eller en del av ett, og begynner å utlede en hel beviskjede fra disse få ordene. Dét blir som å basere sin forståelse av hvordan man skal åpne et bankhvelv ved hjelp av en hengelås-bruksanvisning. Begge tilfeller handler om låser; men akk for en forskjell!

Dernest må man ikke se seg blind på ett enkelt skriftsted eller illustrasjon; Jesus kom med flere illustrasjoner som omtaler tjenernes rolle. Å plukke ut én og overse alle de andre, er som å si at man vet hvordan en diamant ser ut, uten å ha snudd og vendt på den fra alle kanter. Jesu ord er finere og mer detaljrike enn den fineste diamant. Men Han er ikke forvirret - Han omtaler én og samme ting i alle sine illustrasjoner: tjenerens stilling og rolle i forhold til sin Herre og hvilke normer Han har for disse.

Jeg er rimelig overbevist om at du kommer til å bli meget forundret over de konklusjoner dette inlegget vil komme til hva denne tjeneren angår..

Vel, de som har levd en lang stund, vil kanskje huske at i den spede begynnelse for JV, i begynnelsen av 1900 tallet, så hadde Jv den forståelse at de bare var én av mange tjenere som Jesus benyttet seg av. Imidlertid ble driften, og dermed også forståelsen, endret ved et maktkupp (1916) foretatt av den såkalte ´dommer´ Rutherford; han var av en helt annen mening. I hans religionsverden fantes det bare plass til étt folk, og dette folket måtte holdes adskilt (derav navnet Jehovas Vitner. 1931) fra alle andre Kristne grupperinger  - som følgelig fikk stempelet ´falsk religion´. 

Russel, som grunnla det hele, og faktisk eide Zions watchtower, mente at de var kristne og følgelig ikke skulle skille seg ut fra andre kristne; evnt meningsforskjeller var naturlige fordi man jo hadde forskjellige utgangspunkter og forståelser, alt etter hvor man fokuserte den kristne tro.

Russel var altså av den mening at alle de som opphøyde Jesus som sin Herre var hans medtjenere.

Stemmer dette med DNT?

Helt klart:
1 Kor 12:
3 Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.

Med andre ord, alle de som sier at ´Jesus er Herre´ står i et så godt forhold til Ham at Han kan gi dem den hellige ånds gave! Det er innlysende at alle disse utgjør en tjenergruppe, synes du ikke? For hva var det den hellige ånd skulle være opptatt med? 

Joh 16
14 Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. 

Så skulle altså tjenerne få opplæring av den hellige ånd, om Hans vilje og om verdien av Hans offer. 

Den som setter seg ned og leser i 1 Kor 12: 4-11, om åndens nådegaver, vil fort se at disse deles ut gradvis og etter behov, og alltid i henhold til åndens vilje. (vers 11) 

Hva var det nå Jesus sa i Matt 24?
45 Hvem er da den tro og kloke tjeneren som herren har satt over de andre tjenerne for å gi dem mat i rett tid?

Ser du hvordan utdelingen av ånden til tjenerne henger nøye sammen med tidspunkter? Ikke egendefinerte tidspunkter og utdeling av ´nytt lys´, men i henhold til den plan og den vilje ånden finner for godt. Mao vil de forskjellige nådegavene bli synliggjort ved behov og variere gjennom tid og tjenere. 

Dersom en hvilken som helst av disse tjenerne var opptatt med å benytte de nådegavene ånden hadde sjenket ham når Herren har kommet (det greske ordet som er brukt her uttales omtrent slik elthon, og har betydningen har kommet. Dette utgjør en vesentlig forskjell fra parousia (staves anderledes i grunnteksten; jeg har ikke greske tegn på dataen, men brukes i vers 39 (matt 24) og har betydningen nærvær.) 

Vi lærer av denne forskjellen at det er forskjell på tidspunktet for disse forskjellige begivenhetene. Noe skulle skje under Hans nærvær; vers  39 ...Slik skal det være når Menneskesønnen kommer (Parousia). 40 Da skal to menn være ute på markene; én blir tatt med, én blir igjen. 41 To kvinner skal male sammen på kvernen; én blir tatt med, én blir igjen.
Minner dette deg om 
1Tess 4 ?
17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften... 

Vel, tidspunktet er det samme; dette skjer under Jesu nærvær. 

Men tjeneren, når skulle han bli satt over alt hans Herre eide?

Det er uttrykket elthon som brukes i vers 46, der Jesus sier at tjeneren skal settes over alt Han eier. Elthon betyr altså har kommet, og dét er noe ganske annet enn å være i nærheten. Dette innebærer at vi snakker om et helt spesielt tidspunkt, et tidspunkt som ikke inntreffer før Jesus har hentet opp alle sine. Vi så fra 1 Tess at Han, ved hjelp av englene, foretar en utskillelse under sitt nærvær. Når dette er utført kan Han konsentrere seg om vurderingen av de tjenere som har vært i virksomhet under Hans nærvær. De som i dette tidsrom har vært trofaste og kloke, vil bli satt over alt Han eier. 

(Vi kan med rette stille spørsmålstegn ved når nærværet begynte; JV baserer sin forklaring på Jerusalems påståtte ødeleggelse i 607 fvt, mens det ikke finnes noe bevis for dette i historien; når selve utgangspunktet til et regnestykke er feil, kan ikke svaret bli rett heller.. 1914 kan følgelig ikke være en markør for når Jesus begynte sitt nærvær, slik JV hevder. èn ting er imidlertid sikkert; når dét Jesus og Paulus beskriver begynner å skje, vil det vekke oppsikt og skrekk! Hvis noen du går sammen med plutselig fordufter rett ved siden av deg, ja, da vet du at noe er i gjære..)

Nåvel, tilbake til tjenerne.

Jesus sier om denne tjeneren at han skulle vise seg å være trofast og klok. 

Trofast.

Det er lett å forstå hva det vil si å være trofast, ikke sant? Trofast til sin Herre; dét er da logisk? Er det? 
Hvordan kan man i så tilfelle ta sin Herres plass ved offentlig å kunngjøre at man er Guds kanal på jorden? 
Har man ikke da skjøvet sin Herre til side og satt seg der Han rettmessig hører hjemme? Eller hvis man påstår at Gud virker i én fordi man står i et spesiellt forhold til Ham? 
Hvem var det forresten tjenerne skulle være trofaste mot? Jehova? Nei - det er Jesus det er tale om. 

Altså er det ikke så enkelt som det høres ut til, dette med å være trofast.. Man må holde seg helt og holdent til det Jesus sier; det nytter ikke å blande inn ord og lære fra DGT; da er man ikke trofast til Jesu lære. Man kan heller ikke utnevne seg selv til en posisjon som en trofast og klok tjener, all den tid det bare er Jesus selv som kan foreta denne utvelgelsen. Man kan heller ikke vise trofasthet ved å foreta en slik utvelgelse på et selvdefinert tidspunkt og etter egendefinerte kriterier. 


Klok.
Hmmm.. Hva i all verden kan Jesus ha ment med dette? For å forstå dette må vi bruke hodet. For dette ligger ikke rett fremfor oss. Hvordan kan en tjener vise seg klok i sin utøvelse av sine plikter overfor sin Herre? 

Det er egentlig utrolig hvordan ting jeg har gått og undret meg over plutselig får sin forklaring.. Har du også undret deg over 

Lukas 16 1-8?
Jesus sa til disiplene: «Det var en rik mann som hadde en forvalter. Av andre fikk han vite at denne forvalteren sløste bort formuen hans.  2 Da kalte han forvalteren til seg og sa: ‘Hva er det jeg hører om deg? Legg fram regnskap over driften, for du kan ikke lenger være forvalter hos meg.’  3 Men forvalteren sa til seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre nå når herren min tar stillingen fra meg? Å grave har jeg ikke krefter til, og å tigge skammer jeg meg over.  4 Jo, nå vet jeg hva jeg vil gjøre for at folk skal ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt.’  5 Han kalte til seg dem som hadde gjeld hos herren hans, en etter en, og sa til den første: ‘Hvor mye skylder du herren min?’  6 ‘Hundre fat olje’, svarte han. ‘Her har du gjeldsbrevet ditt’, sa forvalteren, ‘sett deg ned med en gang og skriv femti.’  7 Så spurte han den neste: ‘Og du, hvor mye skylder du?’ ‘Hundre tønner hvete’, svarte han. ‘Her er gjeldsbrevet ditt’, sa forvalteren, ‘skriv åtti.’  8 Herren ga den uhederlige forvalteren lovord fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn ordner seg klokere med hverandre enn lysets barn gjør.
     
La meg stille deg et spørsmål: ville du vært fornøyd med en ansatt dersom han satte ned gjelden andre har til deg for å ´redde sitt eget skinn´? Men det er dét Herren her gir uttrykk for, ikke sant? 
Hva i all verden? Først står forvalteren - tjeneren - i fare for å miste sin jobb fordi han ikke har ivaretatt den på en skikkelig måte ; og så blir han rost for å påføre Herren sin ytterligere tap? Hva er dette for noe?

Skulle ikke dette vise at dét å vise klokskap innebærer noe helt annet i Jesu øyne enn hva vi anser for klokt? 
Men hvordan skal vi forstå dette? La oss ta nådegavene med i betraktning; hvorfor skulle de utgytes?  
1 Kor 12:
 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.

Hva er det som tjener til det gode? At alle og enhver får del i og nyter godt av Jesu offer, ikke sant? Og tjener det til det gode for disse dersom de får sin gjeld ettergitt, om det så er av en forvalter som er redd for sin posisjon overfor Jesus? Ja, dét kan man si! Deres forhold til Jesus - utlåneren - blir styrket, og de føler seg nærmere knyttet til Ham enn før: dette er av det gode! For Jesus - som eier alt fra før - har deres skyld ingen betydning; om Han høster hele frukten av deres slaveri så gavner dette Ham ikke mer enn om Han får deler av gjelden - Han er like rik uansett. Så dét som betyr mest for Ham er at skyldnerne føler seg mer knyttet til Ham. Det var dette den kloke forvalteren oppnådde, samtidig som han også ivaretok sin egen posisjon - både overfor Herren og sine samtidige. 

Mange mener at denne berettningen i Lukas 16 viser til økonomiske saker, at mennesker fra denne verden - verdslige; dvs ikke JV - har større innsikt i hvordan man driver forettninger enn et troende JV.. Men, Jesus kommer ikke med en slik komplisert illustrasjon for å vise dét. Da må vi trekke den sluttning at det å drive spekulativ virksomhet under dekke av religiøs virksomhet er helt ok.. Dét kan vi ikke.

Så dét å vise seg klok innebærer å benytte enhver anledning til å ettergi folks gjeld til Herren; den beste måten å gjøre dette på er ved å forkynne den sanne verdien av Hans offer - at dette fritar alle fra den Adamittiske synds fordømmelse, og at man ved sin tro allerede står i et rettferdigjort forhold til Far, Jehova. 

Kan man så si dette om Jehovas Vitners styrende råd?

Har de vist seg trofaste til Jesus ved å holde seg nøye til de ord Han sa?
Har de til stadighet vist trofasthet til Jesus både i ord og virke?
Viser de trofasthet i sin forståelse av en tjeners underlegne rolle i forhold til sin Herre?
Hva viser selve navnet Jehovas Vitner at de legger mest vekt på? Skulle de ikke være Jesu Vitner ifg Ham selv?

Viser de klokskap ved konsekvent å vise til Hans offers virkelige verdi og på denne måte lette byrdene som ligger over dem som ikke forstår verdien? 

Da kan de få være med i betraktningen når Han skal foreta utvelgelsen av den gruppen som skal settes over alt Han eier.

Men det er flere illustrasjoner om tjenerskaren og alle har forskjellige poenger.

La oss se på lignelsen i Matt 25, lignelsen om talentene.

14 Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide: 15 En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.
    16 Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til. 17 Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til. 18 Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
    19 Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. 20 Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’ 21 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’ 22 Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’ 23 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
    24 Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. 25 Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’ 26 Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut. 27 Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. 28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! 29 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. 30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ 

Det er enkelt å forstå at Jesus holder seg til sitt tema fra kap 24, om tjenere (det er der vi finner uttrykket selskapet Vakttårnet er så inderlig glad i, ´den tro og kloke tjener..) men som den våkne leser vil se, så taler Han altså om flere tjenere, ikke bare om én. Dette innebærer at uttrykket ´tro og klok tjener´ skal kunne anvendes om mange. (det er jo heller ikke noe nytt i forhold til kap 24; også der snakker Han jo om flere tjenere, ikke sant?) 

Dét vi imidlertid lærer av lignelsen om talentene, er at disse tjenerne får utdelt sine ´midler´(les ånden, jvnf 1 Kor 12) i forskjellig grad, noe ordene ´ etter det hver enkelt hadde evne til´ tydelig viser.
Vi lærer også at tjenerne ville måtte være aktive med det de hadde blitt betrodd; å sitte på en nådegave uten å dele den med andre er meningsløst, og medfører samme straff som å begynne å slå de andre tjenerne, slik Han viser i vers 49-51 i Matteus kap 24. 
Den late tjeneren gravde ned sin talent og kom med følgende begrunnelse:
24 Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. 25 Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’ 

Denne tjeneren synes Jesus var en sjef som samlet sin rikdom uten selv å gjøre noe; han ville ikke delta i å føre enda mer til sin Herres rikdom. Selvsagt er det derfor en herre ansetter tjenere; de skal gjøre den jobben han selv ikke har tid til å gjøre, eller den jobben som er over Hans verdighet å utføre. Vi skal huske på at Jesus innehar den største posisjon i universet, bare overgått av Far selv; det ville være urimelig å forvente at universets høyeste skulle utføre oppgaver som passer for en tjener! Hvordan skulle du da se forskjellen på Herren og tjenerne..

Tjenere må følgelig kjenne sin plass. De ér underlagt sin Herre, Jesus, og må på ingen måte sette seg opp mot Hans vilje - straffen for noe slikt vil være å bli kastet ut fra Hans hus. Sånn sett kan man virkelig spørre seg om JV forstår sin rolle da de påstår seg å være den tro og kloke tjener.. Hvilken tjener i en jordisk konges hus vil vel utnevne seg selv til å være den beste, mest trofaste og klokeste tjener i Kongens tjenerstab? Hvilken ære ligger det i å utnevne seg selv til en slik posisjon, for så senere å måtte erfare dét Jesus omtaler i 
Lukas 14:
 8 «Når du blir bedt i selskap, så ta ikke plass øverst ved bordet. For kanskje er det innbudt en som står høyere enn du,  9 slik at verten som innbød dere begge, kommer og sier til deg: ‘Gi plass for denne gjesten!’ Da vil du med skam måtte gå og sette deg nederst. 10 Nei, når du er innbudt et sted, skal du ta plass nederst ved bordet, slik at verten kan si til deg når han kommer: ‘Venn, sett deg høyere opp!’ Da blir du hedret i alle gjestenes påsyn. 11 For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»

Om Jesus finner å kunne bruke JVs styrende råd i fremtiden er det bare Han som avgjør. Men sett ut fra Hans ord i Lukas 16 kan man vel undres over deres fremtid. Jesus har ikke forandret sin måte å vurdere ting på.

Resymmé: Talentene viser til åndens gaver. Disse deles ut i henhold tjenerens egne evner. Det forventes at tjenerne gjør bruk av nådegavene, ellers blir de avsatt.
Vi lærer også at det arbeide tjenerne utfører varierer, noen har mye å gi, andre mindre. Resultatet for hver enkelt av oss beskrives i en annen illustrasjon, denne gitt av Paulus i brevet til Korinterne.
1 Kor 3:
5 Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til... 
11Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus. 12 Men om noen bygger på grunnvollen med gull, sølv eller edelstener, med tre, høy eller halm, 13 skal det en gang vise seg hva slags arbeid den enkelte har gjort. Herrens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. 14 Om det byggverket noen har reist, blir stående, skal han få sin lønn. 15 Dersom det brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild. 

Du legger merke til at tjenerne står for materialene, men det er du selv som bygger ditt åndelige hus. Dersom tjenerne gir deg dårlige materialer - fordi de selv har materialer av liten verdi - vil ditt hus bli svakt, men dét er ikke av så stor betydning, for det er din tro på grunnvollen Jesus, som vil frelse deg, ikke dét byggverk du har laget. Dette beviser jo at selv om kvaliteten av det åndelige arbeidet som nedlegges av forskjellige Kristne ledere kan være svært så mangelfull og fylt med feil og dårlige frukter, så har de dog vist til Jesus som din frelser, og av denne grunn er vi nødt til å godta den tanken at den omtalte tro og kloke tjener ikke kan bestå av bare én nålevende person eller gruppe personer.
En annen faktor er jo at Jesus har hatt tjenere opp gjennom alle århundrene som har gått siden Han besøkte jorden for snart 2000 år siden. Også blant disse må det ha fantes trofaste og kloke individer som nok kunne ha krevd en slik tittel, men som ikke gjorde det - og som dermed ble enda mer kvalifisert til tittelen.

Dette uttrykket/tittel må gjelde for hver enkelt av Jesu tjenere som viser disse kvaliteter. Når Han, Jesus, kommer - elthon - vil Han samle alle sine tro og kloke tjenere og sette disse sammen til én tjenerklasse; det er denne tjenerklasse som vil bli satt over alt Han eier. Denne klasse vil i sin tur lede gjenopprettelsen av Guds vilje med menneskene og jorden - sammen med Jesus. 

Ett av tegnene på om du personlig kan være en slik tjener er om du faktisk følger den veiledning som står skrevet i 
Johannes 6:
53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk. 56 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. 57 Slik den levende Far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. 58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.»

Naturligvis snakker Han i symboler; Jesus var Israelitt, de hadde ikke lov til å spise menneskekjøtt, og heller ikke til å drikke blod. Som Han senere viste ved instiftelsen av nattverden - eller minnehøytiden som mange kjenner det som - dreier det seg om brød og vin, symboler på Hans legeme og blod. Poenget er at for i det hele tatt å ha håp om evig liv, må den Kristne ta del i dette. De som kaller seg kristne men ikke tar del i dette har bare én sjanse til: hvis de dør før Harmageddon vil de få en oppstandelse. Men dersom de ikke følger denne veiledningen, gitt av Jesus selv, vil de ikke overleve krigen på Guds den allmektiges dag. Et krav er et krav. 

(man kan så begynne å reflektere over dette: den store del av kristenheten tar ikke for seg av begge emblemene, om de i det hele tatt tar noe.. Noen får utdelt brødet i sine kirker; presten drikker av vinen. Dette er ikke nok, for dette handler om ditt personlige forhold til, og tro på Jesus. Dette kan intet annet menneske påta seg. Hver enkelt må selv utføre denne symbolske handling.
Siden 1931 har JV blitt fortalt at det bare er de som har et himmelsk håp som skal ta for seg av emblemene - organisasjonen har dermed blod på hendene, fordi alle kristne er gitt dette håp. Det er dette som utgjør den enorme forskjellen på det å være en kristen og hva som helst annet: det er bare en troende Kristen som følger Jesu veiledning her i Joh 6 som kvalifiserer til evig liv - grunnen til at det nødvendigvis kommer til å bli et lite antall er naturligvis nettopp den holdning at emblemene ikke har noen betydning - eller at man ikke behøver å ta begge.. Antallet på dem som virkelig tar for seg av emblemene kommer til å være lite; men de kommer til å være mange nok til at de kan ivareta sine oppgaver som Konger og Prester i og under tusenårsriket, der de skal være delaktige i å føre menneskeheten tilbake til samme tilstand som Adam var i før han syndet. 

Du skjønner, muligheten til å motta denne oppgave ligger åpen for alle kristne, men den begrenses av din tro på Jesu egne ord. Å sette sin lit til en prest eller et styrende råd som sier at du ikke trenger å ta begge - eller har lov til å inta noe som helst - ( dersom du ikke har en helt spesiell følelse av å tilhøre en overjordisk klasse) - viser at du ikke er kvalifisert, og vi får bare håpe at flest mulig kommer til å dø en naturlig død før Jesus kommer og henter sine... 
Makabert? Ja - men sant. Du velger selv hvilken skjebne du går i møte. Jesus sa dette:
Joh 12: 
47 Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. 48 Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag.

Dét du gjør i forhold til det Han har sagt - ikke hva et annet menneske, prest eller pastor, en pave eller et styrende råd har sagt - avgjør din fremtid.)



Listen over alle dem som ønsker å stå i en særstilling i forhold til Jesus er naturligvis lang.

Vi ønsker jo alle at Han skal godta oss. Dette er allerede sikret ved Hans død; vi ér frikjøpt fra syndens kraft. Alle som tror på Ham vil få leve. 

Men for å komme med i betraktning som en av Hans tjenere, er det helt spesielle krav du må innfri; innfrir du disse vil du med sikkerhet delta i den gruppen som Han vil ta under nærmere øyesyn og forhåpentlig får du stemplet som en tro og klok tjener, og kan settes over alt Han eier! 

Kravene? 

- Ta av begge emblemene.
- Vær trofast i ditt forhold til Ham.
- Vis deg klok ved å innse at det er mange måter mennesker kan bli vist til Ham, ikke bare én.
- Arbeid for Ham etter beste evne; ånden gir deg ikke fler oppgaver enn du kan klare.
  • Forstå at andre mennesker ikke kan ta Hans plass, og at du vil bli ledet av den hellige ånd, ikke av dem.
  • Forstå at du oppfyller Jehovas eget krav ved å se på Hans sønn som frelseren; at det er Jesu navn som skal fortelles over hele jorden - ikke Jehovas navn. 

Som du ser er ingen av disse kravene vanskelige eller harde å innfri. Evnt hindringer ligger i ditt eget sinn og din virkelighetsoppfatning. Du har blitt fortalt en rekke ting som utgjør et hinder for deg. Du må begynne å stille spørsmålet: ¨var det dette Jesus sa og mente?¨ Svarene finner du ofte i sammenhengen Hans uttalelse står i.

Dette bør du forsøke å rydde opp i. 


Det avgjør nemlig din fremtid.