Svært ofte her i livet opplever man at ens oppfatninger hviler på andres tanker og vurderinger - dette er for såvidt greit, dersom de man stoler på virkelig vet hva de snakker om.. Men så opplever man også det motsatte; man finner ut at de ikke visste hva de snakket om, eller hadde en lite nyansert oppfatning..
I mitt liv har jeg har bygget det meste av mine oppfatninger på de tanker og de oppfatninger som har kommet fra Jehovas Vitners organisasjon. Jeg har naturligvis vurdert dem som ærlige og oppriktige mennesker og stolt på at slike umulig kan ta feil.
Dessuten har de heller aldrig unnlatt enhver mulighet til å informere meg om sin stilling, som Guds Kanal - den eneste slike - på jorden. Det er klart man burde kunne stole på dem.
Eller?
I dette skrivet skal jeg dvele ved det faktum at som medlem av denne gruppen opplever veldig mange å være usikker på sin stilling overfor Gud. Til tross for at de mener seg å ha den endelige sannhet, og å være Guds eneste folk, hersker det dog en usikkerhet i hvert enkelt medlems sinn hva deres personlige forhold til Gud angår.
Dette er ikke rart: som jeg før har kommentert - i 1931 ble medlemmene kollektivt fratatt den Kristne arv som består av et evig liv i Himmelen, noe Jesus tydelig lovte enhver som anerkjente Ham som Guds Sønn.
Johannes 11:
25 Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»
Det hører også med en annen faktor, nemlig dette:
1Johannes 4:
14 Og vi har sett og vi vitner om at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser. 15 Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud.
Og i
1 Johannes 5:
5 Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn?
Det er mange som tror på Jesus - alle de som feirer jul har feks en idé om Ham, mange ser Ham imidlertid ikke som noe mer enn et barn, og forstår muligens heller ikke hva Hans liv og død innebærer for oss, men de tror på Ham i en eller annen form. En av min mors naboer mente feks. at det var synd at Han døde, for han kunne ha utrette noe veldig stort - sett fra et rent menneskelig standpunkt. Han anså imidlertid ikke Jesus fra Nasaret som Guds Sønn, og kan av denne grunn heller ikke kalles en Kristen. Men han trodde altså på at det hadde levd et meneske som het Jesus.. Jaja.
Forskjellen, ser du den? Vi må anerkjenne at Jesus ble overført fra et himmelsk liv til et menneskes kropp, Jomfru Marias kropp. Vi må anerkjenne at det barnet som ble født var Guds Sønn, ikke Josefs sønn. Vi må anerkjenne at det er derfor uttrykket menneskesønnen forekommer i skriftene, nettopp for å klargjøre for oss at Jesus er unik. Det finnes ikke noen andre som har gått gjennom en slik forvandling, og det vil heller ikke skje igjen.
Altså: for å kunne si at vi tror på Ham må vi anerkjenne Ham som den Han er; Guds første skaperverk, overført til et menneske, født og har levd blant oss til sin død.
Guds Sønn, født av et menneske. Mange kan hevde å være Guds sønner, men vi må tro på at det var Jesus fra Nasaret som var Guds Sønn. Frelseren, den som var lovt.
Konsekvensen av å bekjenne dette?
1Johannes 4:
14 Og vi har sett og vi vitner om at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser. 15 Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud.
Dersom du i ditt hjerte bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i deg og du i Gud; Hva nå med synden, dersom Gud bor i deg? Kan synd og Gud være i ett og samme legeme? Selvfølgelig ikke!
Det er kun ved din tro på Jesus som Guds Sønn du kan oppnå at Gud tar bolig i deg; og det er kun ved Jesu offer at du kan komme i en slik ren stilling overfor Gud at Han kan ta bolig i deg.
Rom 5:
1Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
På hvilken måte oppnår en Kristen et syndfritt forhold til Gud?
Kolosserne 1
13 For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike. 14 I ham (Jesus) er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene.
Dersom du tviler på din stilling overfor Gud - til tross for at du hevder å tro på Jesus - hva sier dette om din oppfatning? Er den virkelig basert på Guds eget ord, eller på andre menneskers fortolkninger?
Jeg kjenner mennesker som har levd det meste av sitt liv innenfor Jehovas Vitners org, og som den dag i dag føler uro ved tanke på hvilket forhold de har til Gud fordi de er syndere..
Hvor tragisk er ikke dette?!
La meg ta et eksempel fra dagliglivet:
Du går til en bank og låner et stort beløp. Hver mnd foretar du en nedbetaling av lånet.
Men én dag får du et brev fra banken hvor de forteller at du ikke lenger trenger å sende dem penger, ditt lån er innfridd! Du styrter til banken for å høre mer.. Der kan de fortelle at det kom en mann og spurte hvor mye du skyldte banken, og da han fikk vite dét betalte han, ja, ikke bare det du skyldte, men 10 ganger så mye! Du er derfor virkelig gjeldfri!
Nå, Jesus døde som en betaling, ikke bare for ett menneskes synder, men for alle.
Rom 5:
18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.
Hvor i dette verset føler du at du nevnes? I ordet alle, ikke sant? Så dersom Jesu død betyr frifinnelse fra den syndige tilstand menneskene har befunnet seg i fra Adams feiltrinn; da er du frifunnet. Der synden ikke kan bo, tar Gud bolig.
Nå er det imidlertid slik at det finnes to grupper som dekkes av uttrykket alle. Dette kommer tydelige frem i det neste verset:
Rom 5:
19 Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige.
Ser du forskjellen? Alle dekkes av Jesu offer, men det er ikke alle som blir rettferdige av dén grunn.
Rettferdighet blir kun de tilregnet som tror på Jesus som Guds Sønn.
De som gjør dét omtales som mennesker som er i Kristus. Les i Rom kap 8 hva som sies om dem:
1Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.
Her vil JV naturligvis straks hevde at dette gjelder bare de 144000; men troen på Jesus er da ikke bare for denne begrensede gruppe? Alle kan fritt tro på Jesus, ikke sant? Så dersom du tror på Ham, gjelder ordene også for deg.
Altså: du er frifunnet for all synd du måtte ha utført hittil og for all synd du kommer til å utføre i resten av ditt liv - ved din tro på Jesu offer og Guds Nåde. Når det ikke finnes noen synd kan du heller ikke dømmes. Derav ordene ovenfor.
Dersom man går og dveler ved gammel synd og ens dårlige samvittighet får styre store deler av livet - hvordan kan man da være glad og håpefull, ja, ikke bare håpefull men direkte frimodig?!
Hebreerne 4
16 La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.
Nedtynget av skam over ens syndige tilstand og frimodighet fremfor nådens trone?! Nei, dette henger ikke ihop!
Den eneste måte vi kan stå fremfor nådens trone med frimodighet på, er hvis vi forstår nåden og Jesu offers sanne verdi; at vi ved Guds nåde er frikjøpt fra syndens tilstand ved Jesu blod, og har evig liv ved vår tro på dette. Da kan vi i sannhet være frimodige!
Vi som kjenner til dette henger ikke med hodene i depresjon, eller gråter bittre tårer fordi vi kom til å ta noen feilsteg her i livet; alt dette er ordnet opp i - for snart 2000 år siden! La oss heller juble!
Vi er frie, vi har evig liv - det er ikke noe vi skal vente med å få til slutten av de 1000 år, det ligger klart for oss den dagen vi forlater vårt jordiske legeme.
Skulle ikke vi juble?!
Men dersom vi stadig henger fast ved de oppfatninger det styrende råd kommer med, så vil vi ikke kunne juble; det de forteller oss er at vi ikke er frikjøpt, ikke rettferdigjorte, at vi må leve i 1000 år til i uvisse, bare for å bli stilt på en siste prøve.. Dette er ren løgn. Det er ikke slik det ér.
Å bli en som tror på Jesus innebærer fred i sinnet, og glede i hjertet, og skulle vi av én eller annen grunn dø, forvandles vi i samme stund til et åndelig legeme, akkurat slik det beskrives i
1 Kor 15
49 På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. 50 Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.
51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, 52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet.
Dette er det Kristne håp. Ikke bare de 144000´s håp. Hvor i Skriften står det at dette bare hører dem til? Skal det liksom være underforstått eller noe bare én gruppe mennesker - som har utnevnt seg selv til Guds Kanal og en tro og klok tjener - kan forstå, med rett til å kreve at alle medlemmer skal tro det samme?
Må vi velge å tro på løgnen, eller skal vi heller tro på Guds eget ord?
Tro på Guds ord, tro på den Han har sendt, Jesus. Da skal du leve, om du enn dør.
Så alvorlig er dette at Jesus selv sier dette i
Joh 16:
8 Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: 9 Synden er at de ikke tror på meg. 10 Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. 11 Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.
I disse versene omtaler Jesus hva som skal skje når den hellige ånd begynte å virke:
den skal vise hva synd er: hva?! Hvilken synd? Den nedarvede Adamittiske synd? Dét kan det jo ikke være, for som vi har sett var det denne Jesus fjernet ved sin død. Det må derfor være noe annet Han sikter til.
Vers 9: at de ikke tror på Jesus...Dette er virkelig alvorlig..
Rettferdigheten? At Han fremla verdien av sitt offer for Far, Jehova.
Dommen? At Satan er dømt; han er ferdig, over og ut.
Burde ikke disse versene overraske oss? For dersom vi skulle være opptatte av våre egne synder og feil, ville det ikke da vært mer naturlig om den hellige ånd til stadighet gjorde oss oppmerksomme på hvor ille det står til med oss? Men nei - det dreier seg ikke om våres synder lenger, gjør det? Den eneste synd som står tilbake er om vi ikke tror på Jesus.
Å tro på noen, betyr å sette sin lit til dem. Hvem skulle vi tro på? Jesus. Ikke på Jehova eller noen andre. Jehova har selv sagt - flere ganger - at vi skal tro på den Han sendte, og dét var Jesus, ikke selskapet Vakttårnet - eller paven for den sags skyld.
Johannes 3:
14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.
Når du leser dette burde du tenke deg nøye om; hvilken plass synes du Jesus bør ha i ditt liv iflg dette?
Og hva med gjerninger? Er din frelse avhengig av dine gjerninger?
Johannes 6:
28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»
Konklusjonen er klar:
Vår fremtid henger direkte sammen med hvordan vi ser på Jesus. Det er bare de som ser på Ham som Guds Sønn, Frelseren, og som setter Ham høyest, og bærer vitnesbyrd om Ham, brer ut Hans navn over hele jorden - ikke Jehovas navn, bare les selv - og i Ham ser sin rettferdighet, som får del i Guds Rike.
Alle de andre får riktignok en ny sjanse, men dét blir ingen direkte fornøyelse ettersom de vil bli dømt etter sine gjerninger i forhold til et lovverk, og ikke på bakgrunn av sin tro.
Du som nå har muligheten til å se hen til Ham som Gud har sendt, bør derfor gjøre dette!
Da har du evig liv, er rettferdigjort og dermed frifunnet i Guds øyne!
Dette er hva det nye testamentet tydelig viser om hvilket forhold menneskeheten befinner seg i til Gud. Alle er frikjøpt fra den Adamittiske synd, og av denne grunn vil alle som har levd etter Adam få en oppstandelse i det vi kjenner som tusenårsriket. Denne gruppen utgjør de urettferdige som omtales i
Apgj 24:
15 og jeg har det samme håpet til Gud som disse har: at rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde.
De Kristne, dvs de som tror at tømmermannens sønn, Jesus fra Nasaret, var Guds egen Sønn, befinner seg imidlertid i en svært begunstiget stilling ettersom de allerede ved sin tro på Jesu offer, og ved Guds nåde, er rettferdiggjort. Disse vil bli forvandlet i ´ett nu´ ved sin død, til et himmelsk legeme. (1Kor 15: 51,52) På lik måte med Noah og hans familie vil disse bli hentet bort fra jorden slik at den kan bli fullstendig renset, som ved ild. Det skal ikke finnes spor etter den gamle tingenes ordning her.
2 Pet 3:
10 Men Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et rungende drønn, elementene skal komme i brann og bli fortært, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset.
11 Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene bli fortært av ild, og elementene skal brenne og smelte.
Det er verd å merke seg de neste ordene i 2 Peter:
13 Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.
Som du ser står det ikke ¨hvor de rettferdige bor¨, men ¨hvor rettferdighet bor¨. Forskjellen?
Vel, la meg ta deg med til et annet vers:
Åpb 20:
12 Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. 13 Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger.
Et rettferds styre, et styre basert på lover som menneskene må forholde seg til; det er dette som venter de oppstandne urettferdige. Enhver blir dømt etter sine gjerninger i forhold til disse rettferdige lover.
Som du ser er det en vesentlig forskjell på de som oppnår sin rettferdighet ved sin tro på Jesu offer og Fars nåde, og dermed får sitt evige liv ved sin død, og på disse som må leve i tusen års uvisshet fordi de ikke har kjent eller trodd på Jesus mens de levde.
Du befinner deg derfor i en svært begunstiget tilstand, for dine synder er blitt utradert ved Jesu blod;
Åpb 7:
14...«Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper
og gjort dem hvite i Lammets blod.
Spørsmålet er hvorvidt du faktisk har overlatt hele din frelse til Jesu blod, eller om du fremdeles mener at du må gjøre deg fortjent til frelsen... Frelsen er din uansett, men du vil gå gjennom tiden som er igjen med angst, ja, Paulus omtaler din tros prøve som å gå gjennom ild.. (1 Kor 3: 14 Om det byggverket noen har reist, blir stående, skal han få sin lønn. 15 Dersom det brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild.)
Dersom du heller legger hele din frelse i Jesu hender, drikker av vinen til minne om den verdi Hans blod har for deg, og spiser brødet for å vise aktelse for dét offer Han gav når Han ofret sitt fullkommne legeme for din skyld, ja, da vil du ikke leve i usikkerhet og angst for din frelse; den er sikret - ikke ved dine anstrengelser, men ved Jesu anstrengelser.
1 Kor 11:
26 For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer.
Jehovas Vitner har blitt opplært til å tro at dette bare skal utføres av de med et himmelsk håp; de 144000. Dette er en falsk lære. Alle de første Kristne hadde et himmelsk håp; til og med det styrende råd innen JV hevder dette. Men dét de ikke sier noe om er når skulle dette håpet ende?! For ende måtte det jo, ikke sant? I 1931 fikk JV ´nytt lys´ og fra da av skulle medlemmene ikke ta for seg av emblemene.. Vel, hvis DNT stemmer betyr dette at alle de som ikke har tatt for seg av emblemene - begge - kan være glade dersom de dør før Harmageddon, for de er ikke kvalifisert til å få evig liv ettersom de ikke har vist den rette ærbødighet overfor Jesu befaling.
Johannes 6:
53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.
Så kan Jehovas Vitners organisasjon drive på som det styrende råd leder dem; dersom de lyder ´rådet´ mer enn Jesu egen befaling vil det gå dem ille.
Dette styrende råd vil med sikkerhet gå samme skjebne i møte som Moses fikk; hverken han eller de vil få oppleve å komme inn i ´det lovte land´. Hvorfor? Fordi de selv tar æren, i stedet for å innse at det er Jesus og den hellige ånd som leder alle Kristne, slik ånden vil det.
1 Kor 12:
11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.
(Moses vil imidlertid få en oppstandelse, noe også avdøde medlemmer av det styrende rådet vil få; Jesu offer sikrer jo dette.)
Jeg skulle ønske flere ville tenke seg litt om: vi blir fortalt at vi kjemper mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Hvordan kan vi kjempe mot åndeskapninger? De er ikke fysiske slik vi er, de beveger seg fritt uten hindringer, inn og ut av mennesker og andre fysiske ting. Hvordan bekjemper man en slik fiende? Det er bare ett eneste middel som beskytter oss. Vet du hva dét er?
Din tro. Ikke troen på Jehova; de onde ånder troe naturligvis også på Ham - var dét noen hinder for dem? Nei. Men dét at vi troe på at Jesus fra Nasaret var Hans sønn; dét er vår beskyttelse. Selv djevelen reiste tvil om dette da han sa ¨hvis du er Guds sønn...¨ Det er troen på Jesus som den som Gud sendte, som utgjør det eneste våpen vi har i kampen mot Satan og hans medsammensvorne.
Det er dermed av livsviktig betydning å opprettholde en sterk tro på Ham; mister vi Ham av syne blir vår tro svekket og vår kamp blir hardere og vanskeligere; som gjennom ild..
Fortsett derfor å vende deg til Jesus, som din frelser, din Konge, din beste venn, din bror, ja, din livredder!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar