fredag 16. august 2013

Jeg, en ORGANISATOR av motstand av Jehovas Vitner i Norge?



Det er egentlig ikke uventet, men det føles uvirkelig når det nå først skjer..

Fra en bekjent av meg, en god venn over mange år, fikk jeg vite at det har oppstått et rykte om meg blant dét folk jeg en gang tillhørte, Jehovas Vitner.

Hvor dette ryktet stammer fra er det naturligvis ikke mulig å finne ut, men det strekker seg fra Lofoten i nord, til Tønsberg i sør - som vi kjenner til; det er med sikkerhet spredt mye lenger enn dette. 

Ryktet sier at jeg er opptatt med å skape ¨organisert motstand¨ mot Jehovas Vitner..og at kameraten min er med på dette.

Jeg? Skulle jeg være interessert i å lage organisert oppstand mot organisasjonen? 

La meg da fortelle hvordan jeg ser på Jehovas Vitners organisasjon.

1 Kor 12: 
 3 Men jeg sier dere at ingen som taler i Guds Ånd, kan si: «Forbannet er Jesus.» Og ingen kan si: «Jesus er Herre» uten i Den Hellige Ånd.

Sier Jehovas Vitner at Jesus er deres Herre? Vel, egentlig ikke, men de godtar Ham som kongen i Guds rike, så på en måte gjør de det likevel.. Døm selv hva du vil svare. 

Leser du videre i samme kapittel vil du fort se at Guds Hellige ånd benytter seg av forskjellige virkemidler, av denne grunn:
 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det blir til gagn. 

Jesus snakker om denne samme ånd i 

Joh 14
26 Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.
    
15
26 Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg. 

Av dette lærer vi at alle som godtar Jesus som Herre har del i den samme ånd, Guds Ånd, og at de vil bli lært opp av denne ved hjelp av de virkemidler Gud finner best for den enkelte gruppe.

Siden jeg anerkjenner dette som vilkår for hvordan jeg ser på Jehovas Vitner, ville det da være logisk å trekke den sluttning at jeg skulle ønske å drive organisert motstand mot dem - spesifikt? 
Ville ikke dét vekke Guds vrede over meg? Jo, selvfølgelig! Da ville jeg jo ha blitt ´en dårlig tjener´, som (Matt 24:) ´49.. så gir seg til å slå de andre tjenerne og ete og drikke sammen med drukkenbolter´.

-

Matt 25:
40 Men kongen skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.»

Nå kunne jeg velge å trekke dette skriftstedet frem som et forsvar for meg selv, men dét ville være et angrep på mine medkristne venner innenfor Jehovas Vitners rekker, ville det ikke? 
Så i stedet for skal jeg velge å vise at dette gjelder for oss alle; uansett hvem vi er eller hvorfra vi henter vår kristne tro på Jesus som Herren, så bør vi vokte oss vel for ikke å begynne å fordømme andre som er av samme oppfatning. Vi er alle - hver for oss - én av Jesu minste brødre. 

Egentlig mottar jeg meldingen om at jeg står bak en organisering av motstand mot JV i Norge, med delte følelser. 

På den ene siden blir jeg både glad og opprømt, for dersom det er slik at mine tanker og avsløringer via denne blogg har en forenende virkning på lesernes oppfatninger hva angår deres tro på Jesus som Herre, så har jeg jo oppnådd dét jeg ønsker! Jeg kunne neppe ha fått noen større anerkjennelse enn dette..

Men på den andre siden viser ryktet jo hvor ille det står til med denne organisasjonen når de ser på den informasjon jeg kommer med som motstand, og forsøker å sverte meg ved hjelp av løgner. For det er en løgn. Dét faktum at det finnes feil i deres lære, og at noen trekker frem disse, bør jo heller få dem til å gå i seg selv for å rette opp sine mistak; men de er som deres forbilde fra DNT; ´jøde(ne)r som var kommet til tro på ham ´( Joh 8: 31) 
43 Hvorfor skjønner dere ikke det språk jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! 44 Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten; det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. 45 Men jeg sier sannheten, og derfor tror dere meg ikke.

Nå kan jeg på ingen måte påberope meg disse ordene som om de var mine og at dette gjelder mine ord; de som leser det jeg skriver på denne bloggen vil ha oppdaget at det er Jesu ord jeg fremholder, og ikke mine egne meninger. Det aller enkleste for meg, ville jo vært å overlate ethvert studie av skriften til andre og fulgt deres lære. De fleste gjør dét. Som en følge av dette valg har de da heller ikke den samme respekt for Jesu ord; ja, de foretrekker det som kommer fra organisasjonen fordi de setter sin lit til den. 

Jesu egne ord kan tydeligvis bare godtas dersom det kommer som del av en eller annen argumentasjon fra en gruppe mennesker som hevder seg å være Guds eneste kanal.

Vel, dét er deres valg.

Som min Herre og Konge videre sier:
46 ....Men når det er sannheten jeg sier, hvorfor tror dere meg da ikke? 47 Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud.»

Sett fra datidens Jøders synsvinkel var Jesus en frafallen; ikke fra de lover og påbud som gjaldt for dem, men fra det som var vanlig og ansett som ´normal´ tydning av loven. Han lå da også hele tiden under for fariseernes og de skriftlærdes argus-øyne.. Det var jo deres tydninger Han talte mot! 

De religiøse lederne som i vår tid søker å rettferdigjøre sin posisjon ved å angripe dem som forteller sannheten om dem bør vokte seg vel. Det er ikke ord som kommer fra én som meg de bør vokte seg mot; jeg har ingen betydning. De bør vokte seg vel mot en annen kilde: 
Matt 24:
50 Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, 51 og hogge ham ned. Han skal dele skjebne med hyklerne*, der de gråter og skjærer tenner.
*Hvorfor tror du Jesus fremhever denne gruppen? Han kunne vel like gjerne ha nevnt horkarlene, mordere og trollmenn? Men Han gjorde ikke dét, fordi en slik tjener ville ha viet hele sitt liv og virke til å gi uttrykk for å være noe han vitterlig ikke var. Altså en hykler. 

Å vie hele sitt liv og hele sin innsats og hele sitt omdømme i et forsøk på å bli ansett som Guds eneste kanal, eller Guds stedfortreder på jord slik paven kalles, for så å bli avslørt som løgnere av dét samme ord som de selv har hevdet enerett til å tyde, klassifiserer vitterlig til å kalles hyklere, gjør det ikke? Og når de også går til den ytterlighet å ´slå de andre tjenerne´, hva skal vi da si om deres rolle i Jesu rike? 

Men til tross for dette er jeg ikke opptatt av å lage et organisert opprør mot hverken dem eller den katolske kirkes ledere/lære. 

Som sagt ovenfor: dersom mine skriblerier virker forenende i troen på Jesus som Herren, så er jeg storlig fornøyd med min beskjedne rolle! For dette er min oppgave.

Husk på flg.:

Gal 5:
22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven. 24 De som hører Kristus til, har korsfestet sin onde natur med dens lidenskaper og lyster. 25 Har vi fått livet ved Ånden, så la oss også leve ved Ånden. 26 La oss ikke være drevet av tom ærgjerrighet, så vi egger hverandre og blir misunnelige.
   
- Ville det være kjærlig av én gruppe Kristne å fordømme en annen fordi de ikke har eksakt samme oppfatninger? (de første kristne erfarte også forskjeller i tanker og lære, tenk bare på Paulus og Barnabas som måtte skille lag fordi de ble uenige om noe, og Peter, som syntes at noe av det Paulus holdt frem var vanskelig å forstå. Forskjell i forståelse har alltid eksistert - men vi trekker da ikke den sluttning om disse, at de umulig kan ha vært sanne kristne av dén grunn?)
- Ville én slik gruppe kunne ha glede i dersom den hele tiden så fiender og angrep rundt/på seg? (glede oppstår når man har fred med seg selv og andre. Hvordan kan en organisasjon som holder sine medlemmer i uvisshet med hensyn til egen frelse og tviholder på sin makt overfor medlemmene erfare glede?)
- Hvilken fred har den som driver organisering og åndelig krigføring mot andre kristne? (er ikke dette ´å slå sine medtjenere´?)
- Kan man vise overbærenhet dersom man til stadighet fører ordkrig mot andre? (overbærenhet vises ved at man ikke tar igjen, ikke spotter andre, ikke mister fatningen når man blir beskyldt for noe; selv om man vet at dét de andre sier er galt og kan få alvorlige konsekvenser for dem, viser man overbærenhet fordi man forstår at slike spørsmål er det Jesus som ordner opp i.)
- Viser man vennlighet ved å tale nedsettende om andre Kristnes tro, og til stadighet være opptatt av å fortelle dem at de tar feil - med døden til følge? Eller ved å behandle de som trekker seg fra organisasjonen med den største forakt? (egentlig behandler ledelsen av JV hele medlemsgruppen med forakt idet de legger byrder på dem som de ikke finner grunnlag for i DNT.)
- Hva med godhet? Jesus viste godhet mot en hel verden av syndere ved å ofre seg selv for dem; hvorfor ikke sørge for at alle Kristne, samt sine egne medlemmer, forstår dette offerets verdi fullt ut?
-Viser man trofasthet mot Jesu ord, eller menneskers, når man danner en organisert religion? (hvordan kan den hellige ånd utføre sin oppgave fritt når den må handle gjennom en labyrint av organisasjonellt regelverk?)
- Er man tålsom når man blir utsatt for kritikk og verbale angrep? Eller mistenkeligjør man straks kilden? 
- Viser det selvbeherskelse å angripe andre Kristnes tro? (Det ligger i betydningen av ordet ´selvbeherskelse´ at man ikke benytter seg av alle midler, muligheter, eller rettigheter, selv om man kan - det være seg enten gode eller onde handlinger. Selv om man feks. skulle ha rett i en sak vil selvbeherskelse kanskje føre til at den andre parten kommer på andre tanker raskere enn ved direkte angrep og ydmykelse? 

La Guds eget ord dømme hva jeg ér; det dømmer også alle andre:
Joh 12:
44 Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. 45 Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. 46 Jeg er kommet som lys til verden, for at den som tror på meg, ikke skal bli i mørket. 47 Den som hører mine ord og ikke tar vare på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. 48 Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ord jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag. 

Jeg får vel poengtere dette: det er ikke mine ord som dømmer noen som helst; det er Jesu ord. 

Hvorfor jeg trekker frem dette skriftstedet? Fordi det innenfor JV - etter mitt syn - finnes en mangel på respekt for Jesu ord; alt dreier seg om Jehova. Nå er det ikke galt å ta Ham med i ethvert bilde; men man skal iflg DNT vise den rette form for respekt, og dén går via Jesus. 
Joh 5:
23 for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen som har sendt ham.

Hvis det omvendte hadde vært den rette metoden, ville Jesus ha gjort oss oppmerksom på dét, ikke sant? Men det står ingen steder at vi kan ære Sønnen ved å gi ære til Faderen. Faderen har sendt Sønnen; det er Ham vi må ære for å vise respekt overfor Faderen. Ellers blir vi som Israels folk på Jesu tid; de ropte på Jehova - men det var bare de som kom til Jesus som fikk svar. Dette er den ordning Jehova selv har instiftet. 

I fare for å bli misforstått kan jeg si det samme som min Herre Jesus:

Joh 8:
19 ... «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.»

For min Far er Jehova; JV kaller Ham ved navn fordi de ikke har et slikt nært forhold til Ham.

Men jeg forventer ikke at dé skal forstå dette. Hvordan skulle de kunne dét... 

Organisert motstander av Jehovas Vitner? Slett ikke. Men motstander av løgnen (uansett kilde..)? Absolutt!

Så la oss være forent i troen på Jesus som den Herre Jehova har sendt og gi Ham den ære Han fortjener og har krav på, og dermed gi ære til vår himmelske Far!

lørdag 22. juni 2013

Hva forventes av en som kommer til tro på Jesus?


Det finnes en stor gruppe mennesker som kaller seg Kristne, men som ikke later til å vite hva dette innebærer og, ja faktisk krever, av dem.

Å kalle seg Kristen har for enkelte tydeligvis mye å gjøre med hvilke venner de har, hva som er vanlig der de bor, eller rett og slett hva som er populært for tiden. Å kjøpe seg et kors og vise dette frem ved ulike anledninger later også til å være mer en motesak enn et vitnesmål om ens egentlige tro. Er det så noe galt i dette? 

Vel, la oss vende oss til Bibelens ord; for de som bærer symbolet på kristen tro bør også respektere dens ord, synes du ikke? Det er jo troen på Jesus Kristus som legger grunnlaget for denne betegnelsen - Kristen. 

Dette innlegget imidlertid vil ikke handle om hvorvidt det er rett å bære et kors eller ikke; dette er naturligvis fullstendig opp til hver enkelt. 

Innlegget handler om hva Bibelen, og dermed vår Himmelske Far og Hans Sønn Jesus Kristus forventer av dem som vil være Kristne. For det må nødvendigvis være en vesentlig forskjell på disse og verden forøvrig; ellers er det jo meningsløst å kalle seg Kristen, ikke sant?

At de første Kristne måtte endre livsstil hersker det ingen tvil om; og dersom dé måtte det, så hviler også dette på oss, for vi er jo også Kristne.

Se hva Peter sier i 1 Peter 4:
1 Når Kristus altså har lidd under sitt jordeliv, så skal dere væpne dere med denne tanken: Den som har lidd her i livet, er ferdig med synden.  2 Derfor skal han ikke lenger følge menneskelige lyster, men leve resten av sitt liv etter Guds vilje.  3 Det er nok at dere i den tid som er gått, har levd på hedensk vis i utsvevelser og sanselighet, i drikk, festing og fyll, og har drevet med forkastelig avgudsdyrkelse.  4 Nå undrer de seg fordi dere ikke lenger løper med dem ut i denne strøm av utskeielser, og de spotter dere.  5 Men de skal få avlegge regnskap for ham som står klar til å dømme både levende og døde. (1975/85 oversettelsen)

Legg merke til hvordan den øvrige verden rund de første kristen reagerte: de undret seg over at de Kristne ikke lenger fulgte med dem; de Kristne var altså - for dem å regne - ikke lenger ´vanlige mennesker´, eller ´normale´. De ble unntaket. 

I tråd med dette sies så dette i Judas brev, kap 1:

3 Mine kjære! Jeg har hatt et inderlig ønske om å skrive til dere om frelsen vi har sammen. Men nå ser jeg meg tvunget til å sende dere noen formanende ord om å kjempe for den tro som de hellige én gang for alle har fått overlevert.  4 For det har sneket seg inn visse folk blant dere, ugudelige mennesker som for lengst er oppskrevet til dom. De misbruker vår Guds nåde til et utsvevende liv, og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus. 
     5 Jeg vil minne dere om noe, enda dere allerede vet alt dette: Herren berget folket ut av Egypt, men senere utryddet han dem som ikke ville tro.  6 Og de englene som ikke tok vare på sitt høye verv, men forlot sin egen bolig, dem holder han bundet i mørket med evige lenker til dommen på den store dagen.  7 På samme måte var det med Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, hvor de levde i hor slik som disse englene, og i unaturlige lyster. De ble straffet med evig ild og er blitt et advarende eksempel. 
     8 Likevel gjør disse menneskene det samme. Drevet av sine syner gjør de kroppen uren, forakter den myndighet som er over dem, og spotter høyere makter. 

Paulus snakker om hvordan Jesu offer fjernet syndens virkning for de Kristne i brevet til Romerne. Han måtte også advare de Kristne mot en tendens til å utnytte Guds Nåde:

Rom 6: 
15 Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke! 16 Vet dere ikke at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver? Dere blir enten slaver under synden, og det fører til død, eller slaver under lydigheten, og det fører til rettferdighet. 

Dét han sier her er  - i klartekst - er at dersom man med vitende og vitende velger å leve et liv i strid med verdien av Jesu offer så velger man bort dette offer til fordel for Moseloven. 

Poengtert: vi har ikke andre valg; enten benytter vi oss av Kristi offer - og da får vi leve deretter, eller så ligger vi under moselovens bokstav, med alle dens lover og forbud og vil bli straffet i henhold til dem.

Som du ser er dette meget alvorlig. EN som kaller seg en Kristen bør ta seg i vare for ikke å begynne å spotte vår Himmelske Far:

Judas 1 igjen:
9 Erkeengelen Mikael våget ikke å spotte og dømme djevelen den gang han lå i strid med ham om kroppen til Moses. Han sa bare: Må Herren refse deg! 10 Men disse menneskene spotter det de ikke kjenner, og det de forstår ut fra naturen, i likhet med dyr uten fornuft, det tjener til å ødelegge dem. 11 Ve dem! De har slått inn på Kains vei og har kastet seg ut i samme villfarelse som Bileam, som var ute etter egen vinning. De har gjort opprør som Korah og gått til grunne. 

Hva er det så de Kristne ikke kan være delaktige i?

La det ikke herske noen tvil om dette. Les 
Rom 1:
23 De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbeinte dyr og krypdyr. (avgudsdyrkelse; poppidoler, sportsidoler, alle typer idoler, eller tilbedelse av andre skapninger som om disse hadde en opphøyet stilling.)
    24 De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre. (Hvordan? Paulus viser dette meget klart i de neste ordene..) 25 De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. 26 Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige.(Lesbiskhet) 27 På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. (Homoseksuelle) Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse. (HIV; AIDS og andre kjønnsykdommer)
    28 De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. 29 De er fulle av all slags urett, umoral, grådighet og ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. De farer med sladder 30 og baktalelse, hater Gud, bruker vold, er overmodige og brautende, de pønsker ut ondskap og er ulydige mot foreldrene, 31 de er uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige. 32 De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.
Som du ser er listen lang; det er en beskrivelse av dét samfunn vi ser rundt oss i verden, er det ikke? 
Hvordan må de Kristne se på slike dersom noen som også kaller seg Kristne lever ut dette i våre menigheter? 

Judas fortsetter:
12 De er skamflekker ved kjærlighetsmåltidene deres, der de uten frykt eller skam spiser sammen med dere. De er gjetere som bare passer seg selv, skyer som driver for vinden uten å gi regn. De er trær uten frukt om høsten, dobbelt døde, ja, revet opp med rot. 13 De er bølger på opprørt hav, som skummer opp sin egen skamløshet. De er forvillede stjerner som det evige nattemørket venter på. 

Ja, en som tar sin Kristne tro alvorlig vil ikke kunne være sammen med slike; det ville være som å godta dét de gjør. Dette er mennesker som ved sin livsførsel viser at de har (Rom 1:) 25... byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen.

Judas sier videre: 
14 Det var også om dem Henok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: «Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall 15 for å holde dom over alle og kreve hvert menneske til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, disse gudløse synderne.» 16 Dette er folk som murrer og klager over sin skjebne, men som lever etter sine egne lyster. Med munnen taler de store ord, og de smigrer andre når de har nytte av det. (Minner ikke dette deg om hvordan kristenhetens presteskap har snudd kappen etter vinden og begynt å leve slik Paulus beskriver i Rom 1 etterhvert som ting har endret seg i verden rundt dem?  Men Fars lover er ikke foranderlige; de er de samme nå som de alltid har vært.)

Vi kan være sikre på at de som velger en livsstil som kolliderer med Guds vilje ikke fortjener å kalle seg Kristne; videre vil de ikke komme under dekke av Jesu offers verdi; dette har de sagt fra seg med vitende og vilje. (NB: Jeg snakker her om mennesker som har dyp kunnskap om den Kristne lære men som likevel velger å leve ut sine lyster.) 

Judas avslutter med disse ordene:
17 Men dere, mine kjære, må huske det som er forutsagt av vår Herre Jesu Kristi apostler 18 da de sa til dere: «I den siste tid skal det komme spottere som følger sine egne ugudelige lyster.» 19 Dette er de som skaper splid. De er rent menneskelige og har ikke Ånden.

Hva mener han med dét? Har du lest hva Paulus sier i 
Gal 5:
22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven! 

Hva med uttrykket ´rent menneskelige´?
Gal 5: 
19 Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, 21 misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike.

Hva skal vi så si om dem som har en slik livsstil, men som nylig har kommet til tro på Jesus? Er disse evig fortapte?

Naturligvis ikke! Som vi har sett før så er det jo nettopp for syndere Jesus døde! Men som vi nettopp har vist ovenfor, så forventes det av slike at de etter beste evne forsøker å legge sin tideligere livsførsel bak seg, og begynner å leve etter sin nye lære.

Det er nettopp dét som er så utrolig flott med NÅDEN, den gis til dem som ikke fortjener det, og dess mindre noen fortjener den, dess større blir den! Hvis dere bare kunne forstå hvor vidunderlig kjærlig dette ér!!

Men altså: Far sitter ikke og deler ut nåde til mennesker som vender Ham ryggen fordi de foretrekker å leve etter sine egne lyster; Han har krav. Og kravet er at vedkommende vender seg til Jesu offer og deretter gjør så godt han kan for å leve etter denne tro/handling. Se - det er ikke verre! Far forventer ikke fullkommenhet av syndige mennesker! Men Han forventer at de gjør så godt de kan. Og så sender Han sin ånd som bevirker at det er lettere for dem å bevare sin selvbeherskelse i vanskelige situasjoner. (Gal 5:23) 

Far har lagt alt til rette for at vi skal kunne bli rettferdigjort i Hans Sønn Jesu navn; alt vi trenger å gjøre er beskrevet i 
Joh 6:
29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» 
Og i 
Joh 3:
14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. 

Det er ikke vanskelig å se hvem som tror på Jesus:

Se på deres livsførsel i lys av dét det nye testamentet viser. De sanne Kristne vil lyse i verden; de vil vende ryggen til de ting Far fordømmer og ikke glede seg over det samme som verden rundt dem gjør. Deres mål er å gjøre godt for andre, ikke å opphøye seg selv; dette er fordi de allerede er i en opphøyd stilling og de forstår dette. 

Jesu offer og Fars Nåde har opphøyet den Kristne; de trenger ikke godtagelse fra en verden som har vendt Far og Hans herlige Sønn ryggen!

Vend deg derfor bort (men vær for all del vennlig overfor alle!!) fra slike som kaller seg Kristne, men som viser at de fremdeles foretrekker å leve ut sine menneskelige lyster! Hold deg ren; ikke av frykt for Fars vrede, men fordi din tro på Hans utsendte vasker deg ren!

Åpb 7:
14.....«Dette er de som kommer ut av den store trengsel,
          de har vasket sine kapper
          og gjort dem hvite i Lammets blod.