Jeg, en ORGANISATOR av motstand av Jehovas Vitner i Norge?

Det er egentlig ikke uventet, men det føles uvirkelig når det nå først skjer..

Fra en bekjent av meg, en god venn over mange år, fikk jeg vite at det har oppstått et rykte om meg blant dét folk jeg en gang tillhørte, Jehovas Vitner.

Hvor dette ryktet stammer fra er det naturligvis ikke mulig å finne ut, men det strekker seg fra Lofoten i nord, til Tønsberg i sør - som vi kjenner til; det er med sikkerhet spredt mye lenger enn dette. 

Ryktet sier at jeg er opptatt med å skape ¨organisert motstand¨ mot Jehovas Vitner..og at kameraten min er med på dette.

Jeg? Skulle jeg være interessert i å lage organisert oppstand mot organisasjonen? 

La meg da fortelle hvordan jeg ser på Jehovas Vitners organisasjon.

1 Kor 12: 

 3 Men jeg sier dere at ingen som taler i Guds Ånd, kan si: «Forbannet er Jesus.» Og ingen kan si: «Jesus er Herre» uten i Den Hellige Ånd.

Sier Jehovas Vitner at Jesus er deres Herre? Vel, egentlig ikke, men de godtar Ham som kongen i Guds rike, så på en måte gjør de det likevel.. Døm selv hva du vil svare. 

Leser du videre i samme kapittel vil du fort se at Guds Hellige ånd benytter seg av forskjellige virkemidler, av denne grunn:

 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det blir til gagn. 

Jesus snakker om denne samme ånd i 

Joh 14

26 Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.

    

15

26 Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg. 

Av dette lærer vi at alle som godtar Jesus som Herre har del i den samme ånd, Guds Ånd, og at de vil bli lært opp av denne ved hjelp av de virkemidler Gud finner best for den enkelte gruppe.

Siden jeg anerkjenner dette som vilkår for hvordan jeg ser på Jehovas Vitner, ville det da være logisk å trekke den sluttning at jeg skulle ønske å drive organisert motstand mot dem - spesifikt? 

Ville ikke dét vekke Guds vrede over meg? Jo, selvfølgelig! Da ville jeg jo ha blitt ´en dårlig tjener´, som (Matt 24:) ´49.. så gir seg til å slå de andre tjenerne og ete og drikke sammen med drukkenbolter´.

-

Matt 25:

40 Men kongen skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.»

Nå kunne jeg velge å trekke dette skriftstedet frem som et forsvar for meg selv, men dét ville være et angrep på mine medkristne venner innenfor Jehovas Vitners rekker, ville det ikke? 

Så i stedet for skal jeg velge å vise at dette gjelder for oss alle; uansett hvem vi er eller hvorfra vi henter vår kristne tro på Jesus som Herren, så bør vi vokte oss vel for ikke å begynne å fordømme andre som er av samme oppfatning. Vi er alle - hver for oss - én av Jesu minste brødre. 

Egentlig mottar jeg meldingen om at jeg står bak en organisering av motstand mot JV i Norge, med delte følelser. 

På den ene siden blir jeg både glad og opprømt, for dersom det er slik at mine tanker og avsløringer via denne blogg har en forenende virkning på lesernes oppfatninger hva angår deres tro på Jesus som Herre, så har jeg jo oppnådd dét jeg ønsker! Jeg kunne neppe ha fått noen større anerkjennelse enn dette..

Men på den andre siden viser ryktet jo hvor ille det står til med denne organisasjonen når de ser på den informasjon jeg kommer med som motstand, og forsøker å sverte meg ved hjelp av løgner. For det er en løgn. Dét faktum at det finnes feil i deres lære, og at noen trekker frem disse, bør jo heller få dem til å gå i seg selv for å rette opp sine mistak; men de er som deres forbilde fra DNT; ´jøde(ne)r som var kommet til tro på ham ´( Joh 8: 31) 

43 Hvorfor skjønner dere ikke det språk jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! 44 Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten; det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. 45 Men jeg sier sannheten, og derfor tror dere meg ikke.

Nå kan jeg på ingen måte påberope meg disse ordene som om de var mine og at dette gjelder mine ord; de som leser det jeg skriver på denne bloggen vil ha oppdaget at det er Jesu ord jeg fremholder, og ikke mine egne meninger. Det aller enkleste for meg, ville jo vært å overlate ethvert studie av skriften til andre og fulgt deres lære. De fleste gjør dét. Som en følge av dette valg har de da heller ikke den samme respekt for Jesu ord; ja, de foretrekker det som kommer fra organisasjonen fordi de setter sin lit til den. 

Jesu egne ord kan tydeligvis bare godtas dersom det kommer som del av en eller annen argumentasjon fra en gruppe mennesker som hevder seg å være Guds eneste kanal.

Vel, dét er deres valg.

Som min Herre og Konge videre sier:

46 ....Men når det er sannheten jeg sier, hvorfor tror dere meg da ikke? 47 Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud.»

Sett fra datidens Jøders synsvinkel var Jesus en frafallen; ikke fra de lover og påbud som gjaldt for dem, men fra det som var vanlig og ansett som ´normal´ tydning av loven. Han lå da også hele tiden under for fariseernes og de skriftlærdes argus-øyne.. Det var jo deres tydninger Han talte mot! 

De religiøse lederne som i vår tid søker å rettferdigjøre sin posisjon ved å angripe dem som forteller sannheten om dem bør vokte seg vel. Det er ikke ord som kommer fra én som meg de bør vokte seg mot; jeg har ingen betydning. De bør vokte seg vel mot en annen kilde: 

Matt 24:

50 Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, 51 og hogge ham ned. Han skal dele skjebne med hyklerne*, der de gråter og skjærer tenner.

*Hvorfor tror du Jesus fremhever denne gruppen? Han kunne vel like gjerne ha nevnt horkarlene, mordere og trollmenn? Men Han gjorde ikke dét, fordi en slik tjener ville ha viet hele sitt liv og virke til å gi uttrykk for å være noe han vitterlig ikke var. Altså en hykler. 

Å vie hele sitt liv og hele sin innsats og hele sitt omdømme i et forsøk på å bli ansett som Guds eneste kanal, eller Guds stedfortreder på jord slik paven kalles, for så å bli avslørt som løgnere av dét samme ord som de selv har hevdet enerett til å tyde, klassifiserer vitterlig til å kalles hyklere, gjør det ikke? Og når de også går til den ytterlighet å ´slå de andre tjenerne´, hva skal vi da si om deres rolle i Jesu rike? 

Men til tross for dette er jeg ikke opptatt av å lage et organisert opprør mot hverken dem eller den katolske kirkes ledere/lære. 

Som sagt ovenfor: dersom mine skriblerier virker forenende i troen på Jesus som Herren, så er jeg storlig fornøyd med min beskjedne rolle! For dette er min oppgave.

Husk på flg.:

Gal 5:

22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven. 24 De som hører Kristus til, har korsfestet sin onde natur med dens lidenskaper og lyster. 25 Har vi fått livet ved Ånden, så la oss også leve ved Ånden. 26 La oss ikke være drevet av tom ærgjerrighet, så vi egger hverandre og blir misunnelige.

   

- Ville det være kjærlig av én gruppe Kristne å fordømme en annen fordi de ikke har eksakt samme oppfatninger? (de første kristne erfarte også forskjeller i tanker og lære, tenk bare på Paulus og Barnabas som måtte skille lag fordi de ble uenige om noe, og Peter, som syntes at noe av det Paulus holdt frem var vanskelig å forstå. Forskjell i forståelse har alltid eksistert - men vi trekker da ikke den sluttning om disse, at de umulig kan ha vært sanne kristne av dén grunn?)

- Ville én slik gruppe kunne ha glede i dersom den hele tiden så fiender og angrep rundt/på seg? (glede oppstår når man har fred med seg selv og andre. Hvordan kan en organisasjon som holder sine medlemmer i uvisshet med hensyn til egen frelse og tviholder på sin makt overfor medlemmene erfare glede?)

- Hvilken fred har den som driver organisering og åndelig krigføring mot andre kristne? (er ikke dette ´å slå sine medtjenere´?)

- Kan man vise overbærenhet dersom man til stadighet fører ordkrig mot andre? (overbærenhet vises ved at man ikke tar igjen, ikke spotter andre, ikke mister fatningen når man blir beskyldt for noe; selv om man vet at dét de andre sier er galt og kan få alvorlige konsekvenser for dem, viser man overbærenhet fordi man forstår at slike spørsmål er det Jesus som ordner opp i.)

- Viser man vennlighet ved å tale nedsettende om andre Kristnes tro, og til stadighet være opptatt av å fortelle dem at de tar feil - med døden til følge? Eller ved å behandle de som trekker seg fra organisasjonen med den største forakt? (egentlig behandler ledelsen av JV hele medlemsgruppen med forakt idet de legger byrder på dem som de ikke finner grunnlag for i DNT.)
- Hva med godhet? Jesus viste godhet mot en hel verden av syndere ved å ofre seg selv for dem; hvorfor ikke sørge for at alle Kristne, samt sine egne medlemmer, forstår dette offerets verdi fullt ut?
-Viser man trofasthet mot Jesu ord, eller menneskers, når man danner en organisert religion? (hvordan kan den hellige ånd utføre sin oppgave fritt når den må handle gjennom en labyrint av organisasjonellt regelverk?)
- Er man tålsom når man blir utsatt for kritikk og verbale angrep? Eller mistenkeligjør man straks kilden? 
- Viser det selvbeherskelse å angripe andre Kristnes tro? (Det ligger i betydningen av ordet ´selvbeherskelse´ at man ikke benytter seg av alle midler, muligheter, eller rettigheter, selv om man kan - det være seg enten gode eller onde handlinger. Selv om man feks. skulle ha rett i en sak vil selvbeherskelse kanskje føre til at den andre parten kommer på andre tanker raskere enn ved direkte angrep og ydmykelse? 

La Guds eget ord dømme hva jeg ér; det dømmer også alle andre:

Joh 12:

44 Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. 45 Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. 46 Jeg er kommet som lys til verden, for at den som tror på meg, ikke skal bli i mørket. 47 Den som hører mine ord og ikke tar vare på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. 48 Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ord jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag. 

Jeg får vel poengtere dette: det er ikke mine ord som dømmer noen som helst; det er Jesu ord. 

Hvorfor jeg trekker frem dette skriftstedet? Fordi det innenfor JV - etter mitt syn - finnes en mangel på respekt for Jesu ord; alt dreier seg om Jehova. Nå er det ikke galt å ta Ham med i ethvert bilde; men man skal iflg DNT vise den rette form for respekt, og dén går via Jesus. 

Joh 5:

23 for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen som har sendt ham.

Hvis det omvendte hadde vært den rette metoden, ville Jesus ha gjort oss oppmerksom på dét, ikke sant? Men det står ingen steder at vi kan ære Sønnen ved å gi ære til Faderen. Faderen har sendt Sønnen; det er Ham vi må ære for å vise respekt overfor Faderen. Ellers blir vi som Israels folk på Jesu tid; de ropte på Jehova - men det var bare de som kom til Jesus som fikk svar. Dette er den ordning Jehova selv har instiftet. 

I fare for å bli misforstått kan jeg si det samme som min Herre Jesus:

Joh 8:

19 ... «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.»

For min Far er Jehova; JV kaller Ham ved navn fordi de ikke har et slikt nært forhold til Ham.

Men jeg forventer ikke at dé skal forstå dette. Hvordan skulle de kunne dét... 

Organisert motstander av Jehovas Vitner? Slett ikke. Men motstander av løgnen (uansett kilde..)? Absolutt!

Så la oss være forent i troen på Jesus som den Herre Jehova har sendt og gi Ham den ære Han fortjener og har krav på, og dermed gi ære til vår himmelske Far!