Godtar Gud alle oppriktige troende? Hva sier Bibelen?

Ved hjelp av Bibelen har vi egentlig svart på dette spørsmålet flere ganger i flere innlegg her på denne siden, så hvorfor ta dette opp igjen?

Fordi man nettopp har hatt en artikkel om dette i Vakttårnet for 1 Oktober 2011. 

Selvfølgelig var det styrende råds svar preget av deres syn på alle andre Kristne - slik de gjengir det i Watchtower for 15 Februar 1983 sier på side 12, at : (fritt oversatt. oversetters anm.) 

¨Jehova bruker kun én organisasjon i vår tid for å oppnå sin vilje. For å oppnå evig liv i et jordisk paradis må vi identifisere denne organisasjonen og tjene Gud som en del av den.¨  

I den Norske utgaven av Vakttårnet fra 1 September 1989, side 19, avsnitt 7, står dette: 

¨Bare Jehovas vitner, som enten tilhører den salvede rest eller den ´store skare´, og som utgjør en forent organisasjon under den høyeste Organisators beskyttelse, har ifølge Bibelen håp om å få overleve den forestående enden på den nåværende, dødsdømte ordning, som Satan hersker over.¨

Artikkelen viser ikke hva Bibelen viser; den viser hva Jehovas Vitner lærer.

Det er nå engang slik at oppriktighet kan man finne overalt; uansett hva et menneske tror og mener kan vedkommende være oppriktig. Man kan feks. ikke trekke en Muslimsk selvmordsbombers oppriktighet i tvil, kan man? Men dét i seg selv er ingen garanti for at vedkommende kan oppnå frelse! 

Det er riktig forstemmende at Vakttårnet kan avgi et slikt ´svar´ uten i det hele tatt å nevne gjenløsningen og det faktum at frelsen utelukkende ligger i troen på Jesus! 

Apgj 4: 12 Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» (I sin blindhet legger ikke Jehovas Vitner engang merke til sammenhengen dette står i, så de mener at dette gjelder Jehovas navn.. Men les gjerne versene 10 og 11, så kan du selv se.)

Men det er ikke overraskende, de ovenfor nevnte utalelsene fra Vakttårnet tatt i betraktning.

Men la meg ta de skriftstedene de benytter seg av i artikkelen:

Mark 7:6 Da sa Jesus: «Jesaja profeterte rett om dere hyklere – slik det står skrevet:

 Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. 7 De dyrker meg forgjeves, for det de lærer, er menneskebud. 8 Dere bryr dere ikke om Guds bud og holder fast på forskrifter overtatt fra mennesker.» 9 Og han sa til dem: «Ja, dere får det fint til! Dere opphever Guds bud, så dere kan følge egne forskrifter.

I sin selvrettferdighet kommenterer så VT disse skriftstedene med ordene: ¨de så på sine religiøse tradisjoner som viktigere enn Guds krav¨.  Vel, dét er både sant og riktig; men hva med Jehovas Vitner selv? Ser ikke de på dette på samme måte? Er ikke dét å holde seg helt og holdent til de uttalelser som kommer fra den tro og kloke tjener av avgjørende betydning for et vitnes frelse? Og kan man virkelig si at det dé sier til enhver tid gjenspeiler Guds krav? Definitivt ikke. 

Organisasjonen har selv innført en rekke menneskebud og en lang rekke av tankebygninger som de forlanger at medlemmene skal følge og anerkjenne som ´sannheten´(se feks. innlegget om ¨Vakttårnet spør:Når ble fortidens Jerusalem ødelagt?¨...) . På hvilken måte skiller dé seg da ut fra fariseerne og de skriftlærde på Jesu tid?

Så sier de at det bare er én vei som fører til Gud. Javisst er dét sant!

Men hvilken vei er dét?

Hva er det Jesus snakker om i 

Matt 7: 13 Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. 14 Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.?

Siktet Han til én bestemt organisasjons ´vei´, eller talte Han om den betydning det ville ha å benytte seg av den ´vei´ Han la frem for dem? Dvs. å se hen til Ham som frelseren, og ikke la andre versjoner forvirre seg, var ikke ´veien´ det å tro på HAM? 

Johannes 3:

14 Og likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt.

Finner du i disse ordene grunnlag for å tro på at hver den som tror på Jesus - uansett hvor vedkommende har denne tro fra - ikke kan oppnå frelsen fordi de ikke tilhører Jehovas Vitners organisasjon? Selvfølgelig finner du ikke dét. Fordi dét ville være en løgn.

Sannheten er at det vil være få som finner den døren man må gå gjennom fordi det vil være så mange som påkaller seg denne rolle (å være av betydning for din frelse) - som feks Jehovas Vitners organisasjon som kaller seg Guds Kanal.. Det finnes bare én eneste dør eller vei, og det er troen på Jesus som frelser. Hvis ikke dette stemmer så er det Bibelen selv som tar feil.

Så sammenligner VT det å delta i et maratonløp og faktisk ha vunnet løpet, for så å bli diskvalifisert fordi man hadde brutt én regel som man ikke visste om, med betydningen av å få del i kunnskapen om Guds regler. (underforstått Jehovas Vitners lære)

Ja, dét er virkelig viktig å sette seg inn i Guds regler for ens frelse! Derom hersker det ingen tvil.

Men - hva er reglene da?

Johannes 6: 28 Da sa de til ham: «Hva er da de gjerninger Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har sendt.» 

Virker dette som en vanskelig regel? 

En annen regel Jehova har er denne: 

Joh 6:

52 Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sitt legeme å spise?» 53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For mitt legeme er den sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk. 56 Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. 57 Likesom Faderen, den levende, har sendt meg, og jeg har liv ved ham, slik skal også den som spiser meg, ha liv ved meg. 58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det fedrene spiste, de som døde. For den som spiser dette brød, skal leve i all evighet.»

Men denne ´regel´ fratar Jehovas Vitners organisasjon medlemmenes rett til å følge, ved å fortelle dem at de ikke må spise av brødet eller drikke av vinen ved minnehøytiden, fordi de da etter sigende vil spise seg til ´doms´ (dersom de da ikke har et himmelsk håp... OBS: dette håp ble tatt fra medlemmene i 1931 da man fremla den allerede vedtatte doktrinen om den store skare og de 144000.) Les gjerne 1 Kor 11: 20-29 og se om man virkelig kan spise seg til doms fordi man ikke mener å ha et himmelsk håp.. Les også om forbildet for minnehøytiden i 2 MB 12: 1-13 og legg merke til hvem som skulle spise av lammet - symboliserer Jesus - og gjemme seg bak de blodstrøkne dørene - lammets blod; Jesu blod.  

Her finner vi altså en organisasjon som er opptatte av at man ikke kan oppnå frelse dersom man ikke er medlem av dén, men samtidig tar fra medlemmene mulighetene for den samme frelse fordi den nekter dem å fritt ta for seg av emblemene under minnehøytiden. Hva med Guds regler nå da?..Har ikke de blitt skjøvet tilside for å gi plass til organisasjonens regler?

Hva sier Paulus om regler i 

2 Tim 2? 

3 Lid også du vondt som en god Jesu Kristi stridsmann.  4 Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for da kan han ikke gjøre det hærføreren vil.  5 Og en idrettsmann må følge reglene, om han skal vinne seierskransen. 

I VT´s artikkel viser man - naturligvis - ikke til konklusjonen, bare til det at man ´må følge reglene´. Vi leser videre i vers  

8 Husk på Jesus Kristus, som er stått opp fra de døde og er av Davids ætt. Dette er mitt evangelium.  9 Det lider jeg for, ja, jeg er bundet som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet. 10 Derfor utholder jeg alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal nå fram til frelsen i Kristus Jesus og få evig herlighet. 11 Dette er et troverdig ord: For døde vi med ham, skal vi også leve med ham. 12 Holder vi ut, skal vi også herske med ham. Fornekter vi, skal han fornekte oss.13 Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv. 

Hva nå med ´regler´ for frelse? Hvilke regler er det de snakker om? Hvis frelsen er garantert ved Jesu offer - hvilke regler er da nødvendige? Hva kan et menneske egentlig gjøre for å oppnå en rettferdig stilling infor Gud? Trenger vi å uroe oss om dét?

Nei. 

Fordi dette er ivaretatt til fulle av Jesus ved Hans offers verdi. Det er ikke uten grunn at feks. Paulus måtte skrive alle de brevene han gjorde til forskjellige menigheter for å minne dem om at de nå ikke lenger var underlagt ´loven´ eller en samling av ´Guds regler´ om du vil. De var - slik Jehovas Vitners ledere også er - fullstendig besatte av den idé at de måtte kvalifisere seg for å oppnå frelsen. At Jesus hadde gjort dem kvalifisert ved sitt offers verdi, overså/overser man fullstendig.

Legg nøye merke til ordene i

 Rom 5: 

1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 

Når vi er rettferdiget ved vår tro - ja, da er jo svaret klart og tydelig:

Ja, Gud har allerede godtatt alle som har en oppriktig tro på Hans Sønn. Til og med de som ikke tror på Ham oppnår en ny mulighet til å komme til tro på Ham som en følge av verdien av Hans offer; de får en oppstandelse - dersom de er så heldige å dø før Harmageddon-krigen. De som blir utslettet i dén, vil ikke få noen ny sjanse.

Så igjen har Vakttårnet villedet sine medlemmer. De blir vist at man må følge regler, og det kan ikke herske noen tvil om hvilke regler det dreier seg om; det er organisasjonens regler. 

Hvordan jeg kan si dette? 

Fordi Jesus har kjøpt oss fri fra dét å måtte leve opp til regler for å oppnå frelsen. Kunne man ikke oppnå rettferdighet ved å holde Moseloven, så kan man i hvertfall ikke oppnå rettferdighet ved å holde seg til menneskelagde regler, ikke sant? 

Så enkelt er det med den saken.

Smil - Jesus har sørget for din frelse; alt du trenger å gjøre er å ta del i minnehøytiden ved å spise litt av brødet og drikke litt av vinen. Ved å gjøre dette viser du din tro på Hans offers verdi og du vil da befinne deg bak Hans ´dørkarmer´ eller ha vasket dine klær rene i lammets blod. Unnlater du å følge denne regel kan du studere videre på hva som skjedde med de førstefødte i Egypts land som bodde bak dører uten blod på.

En minnehøytidlighet behøver imidlertid ikke å utføres sammen med Jehovas vitner på deres møter; den kan du utmerket godt holde for deg selv hjemme i din egen stue eller på kjøkkenet. Alt du trenger er litt brød (feks flatt-brød) og en skvett vin; det er ikke ingredisensene som betyr noe i seg selv; det er den tro du legger for dagen ved handlingen som viser Jesus hva du har i ditt hjerte. 

Det er forstemmende å se hvordan organisasjonen holder sine medlemmer borte fra frelsen. Dette er ikke annet enn radikal ulydighet mot Jesu ord. Slike veiledere vil ikke kunne komme med inn i den nye tingenes ordning.

Er du oppriktig i din tro på Jesus så er du frelst. (selvfølgelig vil du også handle i samsvar med denne tro.) 

Dét er hva Bibelen sier. 

Så står Jehovas Vitners styrende råd ansvarlige for ikke å vise dette til sine medlemmer. Igjen.

Vakttårnet spør: Når ble fortidens Jerusalem ødelagt? Min reaksjon..

Jeg har brutt med en av mine regler. Jeg har tatt inn to nummer av bladet Vakttårnet i mitt hjem. Dét er dumt av meg. Hvorfor?

Siden de kom inn i huset har jeg ikke hatt ro i hjertet, jeg har følt meg riktig uvel i hele kroppen, og alle alarmsystemer jeg har uler for full kraft! 

Hva var det som gjorde at jeg gikk til skrittet å akseptere disse to numrene av bladet inn i mitt hjem?

Det er fordi en av mine venner, vi kaller ham her K, hadde gjort meg oppmerksom på en artikkelserie som handlet om hvilket tidspunkt Jerusalem ble lagt øde; enten i år 607 f.kr slik Jehovas Vitner hevder, eller i årsskiftet mellom 586/587 slik alle tilgjengelige bevis i form av arkeologiske, astronomiske, forrettningsavtaler og andre tilgjengelige opplysninger man har fra den tiden, bekrefter. 

K er fremdeles et av ´vitnene´, og han tok kontakt med meg ene og alene fordi vi tidligere har drøftet dette tema. Han mente naturligvis at artiklene inneholdt det endelige bevis for at JV har rett i sin utregning, altså at Jerusalem skal ha blitt ødelagt i år 607 f.kr.

Nå har jeg lest begge artiklene; de er på til sammen 13 sider, hvorav mesteparten av plassen går med til å vise illustrasjoner. Man tar sikte på å bekrefte sitt syn, og den eneste måte de gjør dette på er ved å stille spørsmål ved alle andres syn - i velkjent og gammel VT-stil. Trekke andres troverdighet ned i søla. Bare de som tilsynelatende bekrefter VT´s syn, fremheves som pålitelige.. Jaja, det tror visst virkelig at folk flest er så blinde at de ikke forstår denne teknikken..

Men til saken: hva er det de angriper - selv om de ikke nevner det med ett eneste ord? 

Jo, det har seg slik at i lang tid har dette tema vært til forvirring for mange vitner. Så også for en Svensk eldste-bror. Han så seg lei på at det det ikke fantes noen egentlig bekreftelse i litteraturen til JV om Jerusalems ødeleggelse i år 607 f.kr, og satte seg fore å skaffe de bevisene han mente sårt trengtes. Og dét hadde han naturligvis rett i - for alt Vitnene egentlig blir servert er en stadig påminnelse om dette årstallet, uten at det egentlig noensínne har blitt ettertrykkelig bevist.

Så, i 1968, begynte han å undersøke saken for egenhånd fordi én han hadde bibelstudie med hadde utfordret ham til å beivse hvorfor JV lærer noe annet enn det som er anminnelig godtatt blant såvel historikere som arkeologien. 
Det han fant sjokkerte ham; det finnes ingen bevis for at Jerusalem ble ødelagt i år 607 f.kr, men derimot tusenvis av bevis for 586/587..

Da han hadde samlet 7 - han kaller det ´bevisrekker´- som alle viste til 586/587, sendte han dette til Brooklyn, til det styrende råd. Hans ønske var at de skulle vurdere bevisene, og evnt justere sin oppfatning. Dette fant sted i 1977. 
I tiden som fulgte kommuniserte selskapet med ham ved et par anledninger. Hver gang var det ikke en reaksjon på materialet de kom med, men en unnskyldning for at de ikke ennå hadde hatt tid til å kikke på saken, og en oppfordring til ikke å dele disse opplysningene med andre, hverken innenfor eller utenfor organisasjonen. 
Slik passerte tre år. Når de så endelig kom med en reaksjon (Det var først den 31 Mars 1980 ), var det i det vesentlige bare en gjentagelse av deres vedtatte syn; ingen nye bevis for deres lære. Jonsson forstod nå at de ikke kom til å endre sin oppfatning - til tross for at han i sine svar hadde vedlagt stadig nye bevis-rekker. Så mens han kunne legge frem stadig nye bevis, hadde oranisasjonen ikke annet å komme med enn sine gamle utregninger og vedtatte ´sannhet´. 


I 1978 var et medlem av det styrende råd (Albert D. Schroeder) på besøk ved avdelingskontoret i Sverige, og han fortalte da forsamlingen at det hadde begynt en kampanje både innenfor og utenfor organisasjonen for å felle organisasjonens syn på 607. Dette var naturligvis et angrep på Guds eneste kanal..


I tiden som fulgte etter dette møtet begynte ´vitnene´ å merke seg Jonsson og de andre som hadde hjulpet ham med innsamlingen av materialene til boken; ikke bare merket de seg dem, de begynte å omtale dem med sterkt nedsettende uttalelser, ofte med såkalte ´bibelske´ ukvemsord - idét de heviste til steder der de ´frafallne´ omtales.


Men Jonsson er ikke en mann som ´mener´ noe bare fordi han har lest noe om det ett eller annet sted - dette er en mann som virkelig har gravd frem alle de tilgjengelige opplysninger som finnes. Hans arbeide utgjorde følgelig en mengde sider med henvisninger til forskjellige utgravinger, leire-tavler (som ble brukt til bla. å nedtegne forskjellige forrettningsavtaler og astronomiske opplysninger på, fra det gamle Romerriket.), forskeres uttalelser, alt behørlig dokumentert med opplysninger om hvor man kunne finne hver enkelt opplysning. 

På grunn av organisasonens nedlatende holdning overfor bevismengden og dens manglende interesse for å endre sine oppfatninger i tråd med økt viten om historiske fakta, ble den første utgaven av boken ¨The Gentile Times Reconsidered¨ av Carl Olof Jonsson, publisert. Den inneholdt da de 7 bevisrekkene han hadde forsket seg frem til på dét tidspunktet. Førsteutgaven kom ut i 1983.

Omtrent samtidig hadde Raymond Franz - et mangeårig medlem av det styrende råd - blitt satt til å utrede samme spørsmål fordi man hadde bestemt seg for å erstatte boken ¨Aid to Bible understanding¨ (utgitt av selskapet Vakttårnet i 1969), med ´Insight in the scriptures´.  Men Franz var ikke fornøyd med bare å lese resultatet av andres undersøkelser, så han og hans samarbeidspartner gikk igang med å reise rundt til alle de instanser de mente kunne sitte inne med de nødvendige bevis de trengte for å få bekreftet 607 f.kr. Dess mer de søkte, dess mer bevis fant også dé for at dette tallet ikke kunne stemme..

Franz la resultatene frem for det styrende råd. De var imidlertid fremdeles ikke villige til å endre sin oppfatning; hadde de sagt 607 fkr, så hadde bare historien plikt til å endre seg i samsvar med deres syn. Dette kunne ikke Franz gå med på, så han bad seg fritatt fra utarbeidelsen av ´Insight´ av samvittighetsgrunner (fordi han mente at dette ville være å føre medlemmene bak lyset; å lyve for dem). 

Det styrende råd var naturligvis ikke fornøyd med at det nå fantes én iblant dem som ikke var enige i deres avgjørelser, så han ble fjernet fra rådet. Det gikk ikke lang tid før han ble utstøtt (for å få utstøtt ham måtte de fabrikere bevis for ´ukristen livsførsel´, og den benyttet seg av diverse intrikate metoder; les om dette i ´Crisis of Concience´ - også om hvordan man fabrikerte utstøtelsesgrunner for Franz´ venner.)

Boken ¨Crisis of Concience¨ av Raymond Franz ble altså skrevet og gitt ut. Den skapte voldsomme bølger innen organisasjonen (I 1980-årene fant det sted masse-utstøtelser i USA; de fleste vitner kjenner slett ikke til dette. Bølgen av utstøtelser kom som en direkte følge av utgivelsen av ´Crisis´; folk leste og forstod hva det var de hadde trodd på, og begynte å gjøre innsigelser mot organsiasjonen. De måtte fjernes - til enhver pris.), og ble på kort tid den mest forhatte bok i USA og ellers overalt der den kom ut - blant trofaste JV. 


Blant folk som i lang tid hadde gått å lurt på hva de skulle gjøre med sitt forhold til alle de spørsmål de ikke turte å ta opp med de eldste og Vakttårnets ledere, var situasjonen en helt annen! Endelig var det noen som stod frem og viste at de ikke var alene om å stille spørsmål ved læren! Og dét fra ´toppen´! Boken ble revet ut av bokhandlernes hyller - nesten før de rakk å sette den inn.. Biblioteker rappoterte at den var den mest leste bok i USA - men merkelig nok var det visst ingen medlemmer av Jehovas Vitner som hadde lest den..i alle fall ville de ikke innrømme det overfor hverandre, for de visste jo hva som da ville skje.. 


Senere skrev Raymond Franz en fabelaktig bok med navnet ¨In search of Christian freedom¨. Den tar opp lærespørsmål, og den avslører den ene løgnen etter den andre, samt hvordan ledelsen i JV tenker, hvordan det styrende råd avgjør saker de får til behandling, og hvordan de bygger opp argumentasjoner og bevis* for sine doktriner, hvordan man har gjort forskjell på Vitnene - alt etter hvor de befinner seg - osv osv. Boken er et funn for fortvilte vitner som ikke aner hva de skal gjøre med sin tro, også for de som er i ferd med å miste sin tro på Jehova. Hvis du ikke har lest disse to bøkene, bør du sette igang - snarest. 

 (*feks hvordan de benytter seg av ´sirkel-argumentasjon´: man berører et tema i et nummer av bladene i en teoretisk form, altså uten å legge frem egentlige bevis for tankene, og så viser man til dét ved senere anledninger - som om det var ferdig bevist..medlemmet som leser det tror dermed at denne saken hersker det ingen tvil om, siden den har vært behandlet før. De slår sjelden opp og undersøker.)

Men - det var disse to Vakttårnene som tok fra meg sjelefreden da..

Grunnen til at jeg begynte å fortelle om Carl Olof Jonssons bok - The Gentile Times Reconsidered - er dette:

De som har lest boken ser med én gang at disse to artikklene i VT er forsøk på å gi et svar på dét den la frem - dvs, det utgjør jo et svar for dem som ikke har lest boken; de aner fremdeles fred og ingen fare - ja, dé ser jo ikke noen grunn for å tvile på organisasjonens ærlighet og at det forholder seg slik den gir uttrykk for i innledningsordene til artikkelserien. Der gir man inntrykk av at det har vært noen som har spurt om følgende:

¨Blant historikere og arkeologer er det alminnelig enighet om at Jerusalem ble ødelagt i 586 eller 597 fvt. Hvorfor sier Jehovas Vitner at dette skjedde i 607 fvt? Hva baserer dere dette på?¨

Slik det her blir lagt frem skulle man jo tro at dette var et nytt spørsmål - man fremstiller det jo som dét, ikke sant? Derfor nevner jeg alt dette om hans bok. For dette er ikke et nytt spørsmål.

(Boken kom forøvrig ut i ny revidert utgave i 2004, da med intet mindre enn 14 - ja, du ser rett, fjorten - bevisrekker. Alle støtter 586/587. )

Er det ikke merkelig at det skulle ta 34 år - fra organisasjonen først fikk forskningsresultatene lagt frem for seg, til de verdiger dette spørsmålet såpass oppmerksomhet at de faktisk skriver noe om det i sine magasiner? Man behandler spørsmålet som om det ikke er av vesentlig betydning; man overser det i det lengste.

Hva skriver de så i sitt svar?

For meg er det tydelig at deres teknikk ikke er å legge frem noe som helst bevis for 607, men derimot å forsøke å svekke troverdigheten til de forskere og historikere som måtte mene noe annet enn dem. Ikke bare personene; neida, man gjør seg sterke anstrengelser for å svekke bevismaterialenes troverdighet også, ved å vise bilder av leire-tavler som enten mangler tekst eller er brukket i kanter. At det finnes tusenvis av slike tavler som faktisk er i glimrende tilstand, nevnes ikke med ett ord. 

Av de 14 bevisrekkene som C.O.Jonsson har lagt frem kommenterer de - med noen få linjer - i høyden 6-7, og da fullstendig uten å nevne at det finnes en sann mengde av håndfaste bevis for Jonssons konklusjoner, mens at det til sammenligning kun finnes ´indisier´ for deres egen teori. (og da må man virkelig legge godviljen til for i det hele tatt å se på det som et indisie..)

For eksempel: én av Jonssons bevisrekker omhandler hvilke bevis Bibelen selv innholder for 586/587; men heller ikke denne vies noen som helst oppmerksomhet. 

Er det ikke mistenkelig at man ikke er villig til å kommentere den eneste forklaringen som tar hensyn til alle bevisrekker - hva enten det er verdslig historie eller resultater fra arkeologiske utgravinger, såvel som de Bibelske bevis som finnes for at Jerusalem faktisk ble ødelagt i 586/587 - men heller legger all sin makt og posisjon i det å legge ´lokk´ på de bevis som faktisk finnes, og heller trekke disse i tvil? 

De har én mening, og da må tydeligvis alle andre bare bøye seg for den. Uansett om den er rett eller ikke.

At det har blitt gjort flere forsøk på å imøtegå Jonssons konklusjoner fra flere hold, bla annet fra ´deres egen professor´, Rolf Furuli, som har skrevet bok om temaet, nevnes det heller ikke noe om. Dét er kanskje heller ikke så merkelig, for Jonsson har nemlig skrevet svar på de påstander Furuli la frem.. (som du vel forstår handler det om ca 20 år - som ´mangler´ mellom 587 - 607, for at organisasjonen skal kunne få rett må man finne og bevise dét som har hendt i denne perioden på én eller annen måte.. dét er ikke så lett når man må sette dette inn i en tidsperiode som er en av de best beskrevne i menneskehetens historie..) Du kan selv lese om dette på internet. (Svaret er av en så konkret og saklig art at det fullstendig slår beina vekk under alle de innsigelsene R. Furuli kom med i sin bok. )

http://kristenfrihet.se/kf2/review3.htm

Jonssons svært omfattende svar konkluderer med disse ordene:

¨ If a scholar believes it is possible to present a radical revision of the generally accepted chronology of an ancient, well known historical period, he/she should be able to present strong evidence of this, and he/she has to be very careful to check if his/her evidence is valid before it is published. Furuli has done nothing of this. His claim that there are “about 90 anomalous tablets” from the Neo-Babylonian period is demonstrably false. And most of the “anomalous dates” that he does quote have been proved not to be anomalous at all. Fresh collations have shown that most of them either contain scribal errors or have been misread by modern scholars, or have turned out to be modern copying, transcription, or printing errors.

The question is why Furuli has used such tablets in support of his “Oslo chronology” without having them collated. Basing a radical revision of the chronology established for one of the chronologically best established periods in antiquity on misreadings and misinterpretations of the documents used does not speak very well about the quality of the research performed.¨

Jeg anbefaler deg å ta en titt på net-siden; om ikke annet for å se hvor mye arbeide det ligger bak en forskning av denne type og hvor viktig det er at man har full kontroll på hvilke bokstaver og tegn man putter inn i et slikt dokument..

Etter å ha lest både selskapets svar og selve grunnlaget for spørsmålet, Jonssons bok, er jeg ikke i det fjerneste tvil om hva som samstemmer med de faktiske forhold.

Når alle bevis peker i én retning må man være svært blind for å akseptere en annen løsning; ja, ikke bare blind - man må være svært uærlig også. For det er jo ikke bare én selv dette går ut over; hele Jehovas Vitners verdensomspennende organisasjon blir jo berørt av dette! De blir offer for et forsøk på å endre verdenshistorien - til orgsniasjonens fordel... dette er virkelig et historisk bedrag. 

Det som virkelig er skremmende med dette ´svaret´ er jo at alle medlemmer er nødt til å godta dét som det endelige svar; den som måtte finne på å komme med innsigelser mot dette svaret vil umiddelbart bli stilt overfor to spørsmål fra de eldste: Tror du på den tro og kloke tjener? Tror du at dette er Guds organisasjon, Guds eneste kanal? Dersom du svarer ´feil´ på disse spørsmålene har du svært begrenset tid igjen innenfor Jehovas Vitners organisasjon. De som ikke stoler på ´tjeneren´ vil i beste fall bli mistenkeliggjort, og man vil begynne å merke seg dem. Gir de i tillegg uttrykk for at de ikke stoler på ´den´ til andre vil de bli utstøtt. 

Den makten organisasjonen tar seg rett til, er fryktelig skremmende!

Det overmot de legger for dagen ved å ignorere alle tilgjengelige bevis - som utelukkende peker i én retning - og velge sin egen teoretiske løsning (som er uten bevis), og så forlange at alle medlemmer skal godta dette, kan ikke beskrives med ord.

Men det er akkurat slik de har handlet - siden 1916. 

(Hvorfor 1916? Fordi Russel døde i 1916; Rutherford kastet ut de fire direktørene Russel ville skulle føre hans selskap videre; det var Russel som var eneeier av Zions Watchtower, han var grunnleggeren og eieren. Men Rutherford tilranet seg makten som President, og på den tiden var det Presidenten som bestemte. Dét du kjenner som et styrende råd ble ikke innført før i 1976, etter det katastrofale året 1975 - da enden ikke kom... poenget mitt er at siden Rutherford kom til makten begynte han å organisere bevegelsen og i prosessen som fulgte oppstod det en mer og mer fiendlig holdning mellom denne gruppen og ´de 
andre´ Kristne. Organiseringen tok mer og mer over, og man begynte å stille krav til de som meldte seg inn; på 1930-tallet ble medlemmene fortalt rett ut hvor mange timer og studier man forventet at de skulle ha (det er beskrevet med nøyaktige tall som viser hvor mange timer en pioner en menighetsforkynner må ha i tjenesten, samt hvor mange studier man forventer at pionerer skal ha, og dersom man ikke hadde dette var det et uttrykk for ulydighet overfor Herren selv; ettersom man i litteraturen hadde gitt uttrykk for at disse kravene var pålagt direkte av Herren selv.. det er fullstendig utrolig at noen som helst gikk på dette uten å reagere!)

Så hva skal jeg nå gjøre med bladene? Vel, dét eneste de er verd - brenne dem. Jeg har min Bibel som inneholder ordene til min Far; å lese forvrengte utsagn fra JV´s blinde ledelse bringer bare forvirring inn i mitt sinn.

Men før jeg kaster dem skal jeg se om de inneholder noe jeg bør skrive et innlegg om..

Og selvfølgelig gjør de dét..

Jeg beklager at dette innlegget ikke inneholdt ett eneste skriftsted; dette er min direkte reaksjon på organisasjonens villedende svar. Jeg fatter ikke at de klarer å få seg til å legge ut 13 sider med så svakt innhold for å ´bevise´ sitt syn .. Boken med bevisrekker mot 607 er på 390 sider.. 

Det styrende råd har igjen bevist seg å være villige til å overse historiske fakta; de baktaler dem som i ærlighet undersøker og forsker - men som kommer frem til andre resulteter enn organisasjonen, og de kaster vrak dermed på sannhet til fordel for sine egne doktriner.

Dette gleder ikke meg, for jeg tenker på alle de som blir villedet til å tro på deres løgn..

Og derfor blør mitt hjerte av sorg.