mandag 22. august 2011

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Rom 8:1


Når Paulus sier noe så oppsiktsvekkende som dette - bør vi ikke da stoppe opp og gi oss selv tid til å vurdere ordenes egentlige betydning? 
Har du også - som jeg - undret deg over hva det vil si å være ´i Kristus´? For det er tydeligvis av den største betydning å være ´i Kristus´!
Hva åpenbarer Guds Hellige ånd om dette i Skriftene?
Rom 8:
2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov.  
Paulus kommer med denne fine uttalelsen etter først å ha vist at alle mennesker er frikjøpt fra den Adamittiske synd - i Rom 5: 18 - så i utgangspunktet gjelder ordene i kap. 8 vers 2 altså for nettopp alle mennesker som har levd. Kristi offer gjelder jo for alle. 
Det er imidlertid ikke alle som benytter seg av dette offer fullt ut, og årsakene kan variere fra tilfelle til tilfelle; det kan være at de aldri har hørt om Ham; de aller fleste mennesker som har levd - man har anslått at det har levd ca 20 milliarder mennesker på jorden opp gjennom tidene - er jo døde og borte. Men også disse nyter godene av Hans offer - selv om de altså ikke engang har hørt om det. Som Paulus understreker vil det finne sted en oppstandelse av både rettferdige og urettferdige. (Apgj 24: 15 og jeg har det samme håp til Gud som disse har: At rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde.) 
Når det gjelder uttrykket ´i Kristus´, hvem kan dette da være? Paulus viser med all mulig tydelighet hvem han snakker om i brevet til Galaterne, kap 3: 
26 For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus. 27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. 

Her åpenbares altså sakens kjerne: det er troen på Kristus Jesus og den medfølgende dåp i Jesu navn som gjør at man ´er i Kristus´. 
I klartekst betyr dette at alle som tror på Jesus som Kristus, befinner seg ´i  Kristus´; men de lar seg også døpe til Kristus. Man kan undre seg over dette utrykket også; for Jesus sier dette i Matt 28:

18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. 19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.
Tilsynelatende er det en uoverensstemmelse her. Men er det i virkeligheten dét? La oss se hva mer Han sier - for mange later til å mene at alt man trenger er Jesus og troen på Ham. Stemmer dette overens med Guds ord? 
Stemmer det med Jesu egne ord?
Vel, synes du ikke at Jesu ord ovenfor viser at det er mer som må til? 
I Matteus 10: 40 Den som tar imot dere, tar imot meg; og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.
Hvem var det som hadde sendt Jesus? Det var ´Faderen´ - den almektige Gud - Jehova - universets overherre. 
Og når Jesus sier følgende i - Johannes 16: 
13 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme. 14 Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. (det er vist i kap. 14 hva han taler om: 26 Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.) så forstår vi ordene i Matt 28 mye bedre, ikke sant? 
Vi lar oss døpe ´ i Faderens navn´ ved å anerkjenne den rolle Han har som universets overherre og anerkjenner Ham som livets giver. ( Vi kjenner Ham som Jehova eller Jahve; navnet har mange former siden ingen kjenner den opprinnelige formen. Alt vi har er JHVH; eller mer korrekt: de hebraiske tegnene vi oversetter til disse bokstavene..uttalen har gått tapt (noe som virkelig er et tankekors dersom det var vår himmelske Fars vilje at vi skulle benytte oss av Hans navn for frelse, ikke sant?) 
Vi lar oss døpe ´i sønnens navn´ ved å anerkjenne den opphøyde stilling Han har fått av sin Far. (Jehova har latt frelsen hvile på Jesus´ skuldre, så derfor kjenner hele verden dette navnet. Ved å anerkjenne Jesu stilling anerkjenner vi også Jehova - slik det ble understreket i Matt 10: 40, sitert ovenfor.)
Vi lar oss døpe ´i den hellige ånds navn´ ved å anerkjenne den rolle denne veldige kraft har i å opphøye Jesu stilling (Joh 16: 14), samt de virkemidler denne tar i bruk for å herliggjøre Hans navn: Vi finner disse beskrevet i 1 Kor 12: 
4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.  5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme.  6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle.  7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det blir til gagn.  8 Ved Ånden blir det gitt den ene å forkynne visdom, en annen får ved den samme Ånd å meddele kunnskap.  9 Én får en særskilt trosgave ved den samme Ånd, en annen får den nådegave å helbrede ved den ene og samme Ånd, 10 og én får kraft til å gjøre mektige gjerninger. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme åndsåpenbaringer, én får ulike slag av tungetale, en annen tydning av tungetale. 11 Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt, slik han vil.
Og i Markus 16: 17 Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål,...
Vi ser følgelig at dét å være ´i Kristus´ begynner å bli relativt omfattende; man kan ikke bare velge seg ut én enkelt betingelse og så tro at man er frelst - men på den andre siden så viser jo nettopp åndens nådegaver at vi ville få forskjellige gaver, og at de alle var et tegn på at den hellige ånd jobbet til gavn for utbredelsen av Jesu navn.

Synes du det virker litt forvirrende? Kanskje dét er fordi vi som mennesker har lett for å begrense Guds kjærlighet for mye? Når Jesus døde for alle mennesker - hvilken rett har vi da til å gjøre Hans offers verdi mindre? 

Vi ser at enhver som tror på Jesus - uansett hvor vedkommende befinner seg i verden og i hvilken Kristen gruppering vedkommende befinner seg i - så er vedkommende i den stilling som omtales i Gal 3: 
28 Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus.
Johannes sier følgende i kap. 1 vers 12 Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn.  (Han snakker om Jesus - naturligvis.. sammenhengen viser det.) 
I Rom 12 viser Paulus følgende: 
5 På samme måte er vi alle ett legeme i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. 
Tenk deg nå et mye større bilde enn dét du kanskje er vant med å se: tenk over hvordan du fra tid til annen ser virkelige gode mennesker i aksjon verden over - de ser dem kanskje opptatt av å gi mat til trengende i sultområder, trøst til sørgende, hjelp til narkomane, sko til skoløse, drive suppekjøkken for fattige i din egen by, og herberger for hjemløse; gode Kristne mennesker som kommer fra mange forskjellige grupper, hver med sin oppfattning om Gud og hverdagslivet, ofte fulle av syndige tendenser, men uansett ser de hen til Jesus Kristus som frelseren: alle disse er en del av samme legeme - Kristi legeme. 
Javisst er de/vi syndige - javisst handler de/vi kanskje galt - javisst har de/vi læresettninger som er fullstendig feil - men ser du storheten i Jesu offer når Han likevel - til tross for alle disse feilene - ser på oss som en del av sitt legeme? 
(Rom 5: 20....Men der synden var stor, ble nåden enda større.) 
Husk at disse faktisk er ´i Kristus´, ved sin tro på Ham. 
(Apg 13: 38 Og nå skal dere vite, brødre, at ved ham blir tilgivelse for syndene forkynt dere. Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for, 39 det skal enhver som tror, bli frikjent for på grunn av ham.) 
Vi kan derfor ikke fordømme noen fordi de ikke mener det samme om diverse spørsmål som vi. Se hvordan Paulus argumenterer i 
Rom 14:
1Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker.  2 Én har tro til å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker.... 
5 Én holder den ene dagen for å være viktigere enn den andre, en annen mener at alle dager er like...
13 La oss altså ikke dømme hverandre! Fell heller den dom at ingen må få sin bror til å snuble og falle....
22 Den tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt. Salig er den som ikke fører dom over seg selv med det han velger. 
Som du ser nevner Paulus to eksempler på hva man kunne ha forskjellig syn på; én mener at man kan spise alt mulig - en annen at man må passe seg for hva man spiser. Og i det andre tilfellet mener én at den ene dagen er mer viktig enn den andre. 
Synes du at slike eksempler ikke dekker slike ´mer alvorlige´ ting som falsk lære - feks læren om en udødelig sjel og læren om et brennende helvete osv? Ta deg i så tilfelle tid til å undersøke bakgrunnen for at Paulus brukte disse eksemplene. Det var eksempler som var tilpasset datidens forhold, og Moseloven kom med helt konkrete befalinger hva gjaldt både mat og ´dager´; dette var ultra-aktuelle spørsmål på hans tid. Vers 22 angir dermed ikke bare et mønster for datidens menigheter, men også for vår tids. Vi som utgjør en del av Jesu legeme bør ikke ligge i ordstrid med hverandre og fordømme hverandre; da har vi blitt til dét Jesus beskriver i Matt 24: 

48 Men dårlig er denne tjeneren om han sier til seg selv: «Det varer lenge før min herre kommer», 49 og så gir seg til å slå de andre tjenerne og ete og drikke sammen med drukkenbolter. 
Som du forstår finnes det en mengde dårlige tjenere for Herren Jesus; men hva sier Paulus om dette i brevet til Filipperne?
1:15 Det finnes nok noen som forkynner Kristus fordi de er misunnelige og vil ha strid, men noen også i god hensikt. 16 De gjør det av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet. 17 De andre forkynner Kristus for å hevde seg og ikke med ærlige motiver, i den tro at de kan gjøre mitt fangenskap tyngre å bære. 18 Men hva gjør det? Kristus blir forkynt i alle fall, enten det nå skjer med baktanker eller i oppriktighet. Det gleder jeg meg over, og jeg vil fortsette å gjøre det. 
Av dette lærer vi at selv om vi kan finne ting ved hverandre som vi ikke setter pris på eller liker, så er enhver som opphøyer Jesus som Guds utsendte, faktisk en tjener for Ham, og idét vedkommende viser til Ham som frelser har han - uansett hva man forøvrig kan si om vedkommende - del i den Hellige ånd. (1Kor 12: 3 Men jeg sier dere at ingen som taler i Guds Ånd, kan si: «Forbannet er Jesus.» Og ingen kan si: «Jesus er Herre» uten i Den Hellige Ånd.)
(Det bør nok også legges til at når et menneske får del i ånden vil det endre sin vei; men dette behøver ikke å skje umiddelbart - det kan ta lang tid, for vi er alle skrøpelige individer.) 
Guds store kjærlighet ved sin Sønns offer er derfor uten sidestykke. Han har gjort det mulig for alle mennesker å bli frelst - ikke ved medlemskap i ett bestemt religiøst trossamfunn, men ved Jesu offer. Alle mennesker nyter godene av Jesu offer. Og ´mange´*
(Rom 5:19 Likesom de mange ble syndere på grunn av det ene menneskes ulydighet, skal nå de *mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet.) 
av disse har evig liv fordi de har hørt evangeliet om Jesus og tror på Ham; disse tilregnes rettferdighet ved sin tro på Jesus, slik det også understrekes i feks. Galaterne 3: 11 Og når det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro, er det klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven. 

Eller som det står i Rom 5: Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
Vær du derfor lykkelig, for din tro på Jesus er din garanti for evig liv; du som tror på Ham er rettferdig i Guds øyne. Ja, du er ´i Kristus´; du er en del av Kristi legeme - denne posisjon kan ingen ta fra deg. 
Å være ´i Kristus´ innebærer derfor at man har latt seg døpe i Faderens, Sønnens, og den hellige ånds navn, og bevarer sin tro på disses individuelle posisjon og oppgaver, slik vi finner dem beskrevet i Guds eget ord. 
Den virkning dette vil ha på hver enkelt avhenger av kunnskapsmengde og forståelse, samt av våre reelle muligheter. Feks. nevnes skjøgen Rahab som rettferdig ved sin tro (Heb 11: 31); men hun viste bare sin tro ved ett enkelt tilfelle (Jakob 2:25), men ble altså regnet for rettferdig fordi hun trodde - til tross for sitt ´yrke´ som prostituert. Hvordan gikk det med henne? Josva 6: 
25 Skjøgen Rahab og hennes familie, alle som hørte henne til, dem lot Josva bli i live. Hennes ætt har bodd blant israelittene helt til denne dag, fordi hun skjulte de mennene som Josva hadde sendt for å speide i Jeriko.
Vi må slutte med å anse gjerninger som et krav for vår frelse; det var bare én gjerning som kunne frelse oss, og dét var den gjerning Jesus utførte da Han døde for oss alle. Siden Hans gjerning var unnagjort har menneskeheten vært fri fra å skulle utføre gjerninger for sin frelse. De Kristne vil likevel vise sin tro i sitt liv og ved sine valg; men de bør for sin egen del lære seg å forstå at deres fremtidige liv er sikret ved Jesu gjerning - ikke ved deres egne gjerninger.
Vi må du ha en sterk tro, og ikke la Satans håndtlangere få så tvilen om Jesu offers sanne verdi i ditt sinn, slik at du igjen begynner å tro at du må følge et bestemt regelverk eller noen bestemte lover laget av mennesker, for å oppnå frelsen.
Vær heller sterk ´i Kristus´!

Han har nemlig allerede frelst deg. Hans gjerning gjorde deg fri. Dette er Guds gave ved sin Sønn. Du har fått den - selv om du kanskje slett ikke har fortjent den. Og ingen kan ta den fra deg.

Smil - du er frelst! 

fredag 5. august 2011

Sannheten - en samling læresetninger?

Det er naturligvis i alles interesse å ha del i sannheten. Ingen vil jo tro løgnen. I kampen om å ha den endelige sannhet som kan lede menneskene til evig liv, stiller Johovas Vitner langt fremme i køen. Personlig kjenner jeg ingen annen religiøs gruppe som konsekvent har gjort sine læresetninger til ´den eneste sannhet´, slik denne har. 
Man kan nesten være fristet til å si at de har tatt patent på uttrykket ´sannheten´- og med dette uttrykket sikter de altså til sine læresetninger, til sine oppfatninger om hva Bibelen sier. Medlemmene blir på denne måten sakte men sikkert vant til tanken om at hvert ord som kommer fra Organisasjonen - er sannhet. 
Alle som har vært med en tid i denne organisasjonen vet imidlertid at dens lære slett ikke kan omtales med et slikt bastant ord. Alt man trenger er å være ærlig overfor seg selv. Og evnt. lese litt i dens utgivelser opp gjennom årene.. Men - naturligvis snakker jeg for døve ører - dersom det er et vitne som leser dette..
Organisasjonen har nemlig klart et mesterstykke: de har overbevist sine medlemmer fullstendig om at alt annet er løgn og falsk religion; så ethvert medlem som lytter til andre tanker, eller gjør seg sine egne tanker om ett eller annet, kjenner dårlig samvittighet. Organisasjonen har lagt beslag på deres tanker og tid. Og ettersom den hevder å være under direkte ledelse av Gud selv, føler medlemmene at dette er ok. 
Men -  når Guds eget ord bruker uttrykket ´sannhet´ eller ´sannheten´, hva sikter det da til? Til dénne gruppes meninger?
La Den Hellige Ånd vise deg dens egne ord om dette:
I første reke vil jeg vise deg ord fra Johannes. Johannes er min personlige favoritt blant Jesu disipler. Han hadde en helt spesiell iakttagelsesevne, og gir en mengde utfyllende kommentarer som mangler i de andre evangeliene. Hans måte å gjengi Jesu ord og liv på, står derfor i en særstilling.
Hva sier han så om uttrykket ´sannhet´?  
(Jeg bør vel forklare hvordan jeg studerer meg frem til poengene: på nettsiden http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx  finner du en søkemotor for Bibelsøk. I rammen der skriver jeg så inn dét ordet som jeg husker fra Skriftene, og alle steder dette ordet forekommer I hele Bibelen vil da komme frem. For å forenkle søkeresultatene velger jeg derfor resultatene fra det nye testamentet. Vi er Kristne, ikke sant - og derfor trenger vi i første rekke veiledningen som ble gitt til de første Kristne - ikke de profetier som handlet om Jesu komme (som vi jo allerede tror på..), og de berettninger som omhandler Jødenes historie - selv om dette også er en del av Guds ord og må behandles som dét. Men som det nye testamentet viser, gjelder ikke de forskrifter som gjaldt jødene for de Kristne. Derfor konsentrerer vi oss først og fremst om det nye testamentets ord. Men vi tar lærdom av det gamle testamentets eksempler.)
Johannes omtaler naturligvis Jesus - alt i det nye testamentet handler jo om Jesus på én eller annen måte. 
I Joh 1:    14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
Vi ser her at Jesu herlighet er full av nåde og sannhet. Disse er de mest karakteristiske trekk ved Jesus. Gjenløsningen av alle mennesker hviler på nåden  og hvert ord som gikk - og går - ut fra Jesu munn, er sannhet.

Som Johannes videre sier det i vers 17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
Allerede av disse to - svært enkle versene - kan vi med én gang slå fast at denne sannheten ikke har noe som helst med Jehovas Vitners organisasjon å gjøre. Den har alt å gjøre med Jesus. 
(Legg forøvrig merke til et annet poeng ved vers 17: Loven står som kontrast til nåde og sannhet. Dette er meget viktig. Dagens tema handler imidlertid ikke om dette..) 
Johannes føyer imidlertid følgende opplysning til uttrykket:
3:21 Men den som følger sannheten, kommer til lyset, for at det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.»
Det skal ikke stor fantasi til for å innse at det er Jesus som her omtales som sannheten og lyset.
Selvfølgelig benytter organisasjonen seg av dette versets første setningsdel uten klart å vise at det er Jesus som ér sannheten, dé mener jo at Gud handler gjennom dem, og at de derfor har sannheten. (Hvordan de klarer å unngå å se dét faktum at det var Jesus som skulle lede dem og ikke Gud selv, er også vanskelig å forstå..)
Vel - la oss heller se hvor uttrykket sannheten fører oss..
Johannes 4: 23 Men den tid kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Faderen ha. 24 Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» 25 «Jeg vet at Messias kommer,» sa kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han si oss alt.» 26 Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som taler med deg.»
La også du merke til hvordan denne kvinnen ressonerte  over ordene Jesus hadde sagt?  For henne var det innlysende at dét å tilbe Faderen var ensbetydende med å vente på Sønnens komme - hvorfor? Fordi det var Ham som skuille gjøre kjent sannheten. Han var sannheten. (Det er også verd å merke seg at Jesus ikke noe sted sier at ´de skal tilbe Ham ved ord og gjerninger´. Nei - Han sier at etterfølgerne skulle tilbe Ham i ånd og sannhet.) 
Jesus fortsetter med disse ordene i Johannes: 
5: 31 Vitner jeg om meg selv, da er mitt vitnesbyrd ikke gyldig. 32 Men det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at hans vitnesbyrd om meg er sant. 33 Dere sendte bud til Johannes, og han vitnet for sannheten.
Johannes døperen stod frem som et vitne for sannheten - for Jesus. 
Hvilken virkning ville det ha på dem som forstod at Jesus var den sannhet som skulle komme? 
Johannes 8: 31 Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»
Legg merke til at Jesus sier dette til Jødene som hadde kommet til tro på Ham. Fri fra hva?Fra den syndige tilstand Adam hadde brakt dem inn i, og fra Moseloven.
Men allerede på den tid var det ikke stor respekt for Jesus.. Som Jøde hadde man ikke respekt for noen som helst - selv om vedkommende fremla sannheten -; dersom dét kunne tolkes som et opprør mot Lovens bokstav betraktet tilhørere dette som et opprør mot Gud selv. Minner dette deg om en annen religiøs gruppe i vår tid?  Hva sier Jesus om sine samtidige?
40 Men dere vil drepe meg – en mann som har sagt dere sannheten, som han har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham. 41 Dere gjør som deres egen far.» «Vi er ikke født i hor,» sa de. «Vi har én far, det er Gud.» 42 Jesus svarte: «Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg er utgått fra Gud og er kommet til dere. Jeg er ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg. 43 Hvorfor skjønner dere ikke det språk jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! 44 Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten; det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. 45 Men jeg sier sannheten, og derfor tror dere meg ikke. 
Spør deg selv: Hevder ikke Jehovas Vitner nøyaktig det samme? ¨Vi har én far, det er Gud¨ 
Spør deg selv: Har du personlig følelsen av at Jehovas Vitners organisasjon elsker Jesus? Dét er en klar betingelse for at den skal kunne bli anerkjent av Ham. 
I Johannes 14 sier Jesus følgende i vers: 
6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. 
Som en grell kontrast til dette uttaler organisasjonen dette i VT 1 Sept 1989 side 19, avsn 7:
¨Bare Jehovas vitner, som enten tilhører den salvede rest eller den ´store skare´, og som utgjør en forent organisasjon under den høyeste Organisators beskyttelse, har ifølge Bibelen håp om å få overleve den forestående enden på den nåværende, dødsdømte ordning, som Satan hersker over.¨
Iflg. denne overmodige uttalelsen har Jesus ingen del i frelsen; det er bare de som er forente  medlemmer av organisasjonen (les: de som er fullt ut lydige mot organisasjonen) som har mulighet til å oppnå liv i fremtiden. 
Nå - de vil snart få se at de har valgt å sette sin lit til noe menneskelig, noe som slett ikke har fått den samme makt som Jesus har. Deres ord vil bli til skamme - men; da vil det være for sent for dem. 
Jesus derimot, Han hadde sine egne planer for hvordan Han skulle lede sine etterfølgere. Les Hans ord i
Johannes 14:  16 Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: 17 sannhetens Ånd. Verden kan ikke ta imot ham, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere. 
Selv hadde Han stått frem og vist ved både ord og handlinger hva sannheten var. Nå var tiden inne til at Han skulle overgi dette ansvar til noe annet: 26 Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.
Om dennes hovedoppgave sier Han:
Johannes 16: 13 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme. 14 Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.
Den Hellige ånd skulle veilede oss til den fulle sannhet - hvordan? Ved å ´herligjøre´ Jesus. Så ett annet av de tegnene du kan være på utkikk etter for å bedømme om de som forsøker å overbevise deg om at de har ´sannheten´ virkelig har dét, er om de virkelig opphøyer og forherliger Jesu navn over alle andre navn. 

(Jeg er meget godt klar over at frelsen ikke bare ligger i å anerkjenne Jesu navn - man er nødt til å anerkjenne Jehovas navn også. Men - som jeg har forsøkt å vise i andre innlegg - det ér Jehovas vilje at vi skal se hen til Jesu navn for vår frelse. Apgj 4:12 Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» og Jesus legger til følgende i Johannes 5: 23 ..Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen som har sendt ham. - Dét å bære Jehovas navn er derfor ikke tilstrekkelig til å identifisere noen som Hans folk. - jeg skulle ønske det var så enkelt.. Da kunne man jo bare melde seg inn der og leve i lydighet mot denne organisasjonen; om dét man trodde på var i overensstemmelse med Bibelen spilte ikke så stor rolle da; det eneste man måtte passe på var at det stemte med organisasjonen.. Men slik er det ikke.)
Legg merke til hvilke ord en annen av mine åndelige veiledere velger - ved den hellige ånd: 
Romerne 9: 1Det jeg nå sier, er sannhet; jeg lyver ikke! For jeg taler i troen på Kristus, og min egen samvittighet bekrefter det i Den Hellige Ånd.
Hvis Paulus hadde vært et Jehovas Vitne - ville han ha sagt det på denne måten da? Ville ikke du synes det var mer naturlig om han hadde sagt: ¨jeg taler i troen på .. Jehova,? 
Men Paulus hadde ikke fått i oppdrag å gjøre kjent Jehovas navn vidt og bredt blandt hedningene. Dét var ikke dén sannhet som skulle sette dem fri. Det var sannheten om Jesu offers verdi som skulle forkynnes; det var Jesu navn som skulle kunngjøres over hele verden. Det var Jesus som satte oss alle fri. - Ja, Jehova stod bak det. Men Jesus utførte handlingen. 
Det er innlysende at vi føler takknemlighet overfor begge! Men vi kan ikke vise dette ved å godta en menneskelig organisasjon som et middel for frelse.
Dét blir som å prise Noah fordi han bygde arken. Arken er bilde på det middel Jehova gav menneskene for frelsen; akkurat som Jesus. Alle som vende seg til arkens beskyttelse fikk liv. Akkurat slik er det også med alle de som vender seg til Jesus for sin frelse; de får liv. Noah var bare et menneske som fikk et oppdrag av Gud - han var ikke frelseren. 
Opp gjennom historien har Jesus imidlertid gjort bruk av forskjellige ´Noah´er´, mennesker i hans tjeneste - for å herligjøre sitt navn. Disse omtales i det nye testamentet som tjenere.   Noen av disse har vært gode tjenere; andre mindre gode. Når Jesus omtaler disse i sine lignelser er det akkurat dette bildet Han tegner. 
Om disse tjenerne har jeg utarbeidet et eget innlegg:Tjenere for Herren - herligjør Jesu navn´. 
Så - for å fullføre dette innlegget:
Uttrykket ´sannheten´ slik det blir (mis)brukt av Jehovas Vitner om deres lære, stammer ikke fra Bibelen. Den eneste sannhet Bibelen snakker om er ikke deres lære men er utelukkende knyttet til Jesus og Hans ord og gjerninger. 
Å omtale sine læresetninger og meninger som sannhet er et grovt overtramp. Organisasjonen bedrar sine medlemmer ved å bruke dette uttrykket om sine meningers betydning. 
De fratar Jesus den enestående rolle Han har, og den hellige ånd den rolle denne har fått av Jesus. De umyndiggjør den hellige ånds virkemidler ved å hevde at disse er et utslag av Satans makt. De umyndigjør Det nye testamentets ord ved å sette dets ord ut av kraft.
Hvordan denne organisasjonen kan hevde å representere ´sannhet´ er fullstendig umulig å forstå.
Det er Jesus som er sannheten, veien og livet.
Lytt til Hans ord. Du finner det i alle Bibler.