Arken steg - men hvor kom alt vannet fra?

Min venn R.D har skrevet et veldig interessant innlegg på sin bloggside om Istiden/vannflommen. Innlegget inneholder en rekke tankevekkende, og for meg - relativt nye tanker. Dette er svært stimulerende!

Jeg har oppfattet min venn dithen at han ønsker seg en dialog om forskjellige tema, som en kontrast til at det finnes noen få som gjør krav på den endelige sannhet om alle tema.

Min egen oppfatning er at det virkelige bildet ikke kan oppfattes av én enkelt person og heller ikke av en liten gruppe individer - uansett hvor stor makt disse måtte ha over andres oppfatninger. Årsaken er enkel å illustrere: hvis du har en Cola-flaske og lar fem forskjellige personer beskrive den, så vil du få fem forskjellige beskrivelser, alle like sanne, men likevel forskjellige. Vi mennesker ser ting fra forskjellige vinkler. Noen betrakter den nedenfra, andre ovenfra, noen fra fremsiden, andre fra baksiden, og noen fra skråvinkel. Alle ser på samme ting, men ingen kan beskrive annet enn det de ser.

Dermed oppstår det et behov for de andres meninger, ikke sant? Og dersom saken er av langt mer viktig karakter enn å beskrive en Cola-flaske, trenger vi manges meninger.

I sitt innlegg omtaler R.D vannflommen. Siden både han og jeg har noenlunde samme bakgrunn fra organisasjonen JVs opplæring, gjenspeiler hans oppfatninger også det syn denne org. har på dét som skjedde i forb. med vannflommen. Er man i en org. må man jo ha det samme syn på alle ting, som den - offisielt i allefall. R.D er en modig mann fordi han faktisk tør å ha en mening som ikke alltid stemmer med ´normalen´, hva enten vi betrakter ´normalen´ ut fra en org. vinkel eller fra mer ordinære vinkler.

Viljen og evnen til å tørre å tenke og vurdere ting man kommer over i løpet av livet er faktisk nedlagt i oss av vår skaper, Jehova, og Hans medhjelpere - Jesus og alle englene, har deltatt i opplæringen av mennesket, utviklingen av våres hjerner er intet unntak. det er i Guds interesse at vi søker etter innsikt og forståelse i alle ting - med unntak av ondskap naturligvis.

Når det gjelder vannflommen så har jeg personlig stilt endel spørsmål ved denne - ikke fordi jeg ikke tror at den har funnet sted; står det at det har skjedd i Guds ord, så tror jeg på dét. Men - hvordan gikk det til?

Som R.D påpeker har hellningsgraden av jorden i forhold til solen en vesentlig rolle i dette. For å oppnå maksimale vekst-forhold for planter etc. over hele jorden vil det mest gunstige være en 90graders vinkel til solen; da vil alle deler av jorden bli belyst, om enn ikke like intenst. Ekvatoriale områder ville naturligvis være varmere enn ved polene, men siden man har funnet friskt gress og massive bevis for dyreliv i polarisen, er det hevet over tvil at polisen har kommet etter en tid med gunstige forhold for såvel vegetasjon som dyr. 

Vannflommen; hva sier bibelen om den? Egentlig svært lite. Vi må innhente opplysninger som egentlig ikke har noe med den å gjøre for å få indikasjoner på hvordan det var før vannflommen. 

Om selve skapelsen av planeten jorden sies det eksremt lite. Men vi får denne innsikt i hva som var med på å avkjøle jorden etter dens voldsomme tilblivelse: 

1 Mb 1:

 6 Gud sa: «Det skal bli en hvelving midt i vannet! Den skal skille vann fra vann.»  7 Gud laget hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik.  8 Gud kalte hvelvingen himmel.

Ut fra denne enkle opplysningen kan vi trekke en sluttning: Jorden var for en tid totalt dekket av vann. Vannet oppstod sikkert slik R.D sier, ved at to gasser blandet seg; hydrogen og oksygen. Dette kan kanskje - for alt jeg vet (og dét er jammen ikke mye i denne sammenheng..) - ha vært en naturlig reaksjon da jordskorpen begynte å stivne, mens jodens indre fremdeles gløder. Den dag i dag spyr jo jorden fremdeles ut en rekke gasser, ikke sant? 

Så sier altså Bibelen at Gud gav beskjed om at det skulle finne sted en adskillelse; noe vann skulle bli til damp (idéen om en fast ´hinne´av vann som omsluttet hele jorden motstrider sunn fornuft; en slik mengde vann ville ikke kunne ´henge´ oppe i luften sånn uten videre; dessuten har vi dette med lyset - kommenteres lenger nede.), og annet til hav. Det vannet som skulle opp under himmelen kunne imidlertid ikke være særlig mye, for dette sies i 

1 Mb 2: 4

På den tid Herren Gud skapte jorden og himmelen,  5 fantes det ikke en busk på jorden, og ennå hadde ikke et grønt strå grodd fram. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den.  6 Men en kilde sprang fram av jorden og vannet hele marken.  

Dersom det samler seg mye vann i skyer vil det falle ned; dette er ikke til å unngå. Forholdene på jorden på dette tidelige tidspunk må nødvendigvis ha vært svært så forskjellig fra de vi har i vår tid! Jorden må ha vært relativt flat; slike fjell som vi ser nå eksisterte rett og slett ikke. Det er ofte fjell som drar skyer inn over land, ikke sant?

Vanningen av det området menneskeheten skulle springe ut fra skjedde ved hjelp av kilder som hadde sitt utspring fra - ja, nettopp - underjordiske vannsamlinger. Elver som rant forbi Edens hage hadde ukjent opprinnelse, men det er ikke uvanlig, også i vår tid, at elver oppstår midt inne i en ørken eller oppe på et fjell, pga de underjordiske elver og vannreservoar som finnes.

Når Bibelen flg sier at det ble satt skille mellom vannene, så må dét bety at det meste av vannet som befant seg på jorden må ha samlet seg under dens overflate; samlet over ville det medføre en voldsom fordamning - noe som ville medføre regn; masse regn. 

Hvor tynn disen som omgav jorden må ha vært, kommer frem av dette: 

1Mb 1:

16 Gud skapte de to store lysene, det største til å råde om dagen og det minste til å råde om natten, og stjernene. 17 Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse ut over jorden, 18 til å råde om dagen og natten og til å skille lyset fra mørket.

Det er vanskelig å forestille seg verden slik den må ha vært på den tiden, men den sikreste kilde vi har til å beskrive denne tiden er vel nettopp disse ordene, nedskrevet tusener av år etter at det faktisk hendte, men under veiledning fra Gud - hvordan skulle man ellers sitte med slike opplysninger!? Skulle Moses ha klart å finne ut disse ting av egen tankekraft? Dét tror jeg ikke noe på.

Så - man kunne tydelig skjeldne forskjellen på natt og dag; noen mener at man kunne se konturene av både solen og månen gjennom disen som omgav jorden. Dét kan jeg ikke bevise ut fra Bibelen - kanskje vet noen andre noe om dette? 

Men - poenget mitt er dette: Dersom alt vannet som skulle til for å skape en så total flom som Bibelen beskriver bare skulle komme ovenfra i form av regn, uten andre voldsomme hendelser som styrket denne reaksjonen, så vil dette være umulig sett ut fra de faktorene vi her har sett på. 

1: Vann er tyngre enn luft; som damp vil det bare bestå så lenge det ikke har noe å feste seg på - regndråper fester seg til støvpartikler og faller ned.

2: I relativt liten høyde over jordoverflaten er det minusgrader; den dampen som evnt. befant seg der oppe ville mao. ha blitt til is - og falt ned som regn eller hagl/snø. Mest sannsynlig som regn; men det hadde jo ikke regnet! (riktignok gjaldt denne beskrivelsen tiden før menneskene ble skapt; det er umulig å vite om forholdene var de samme da de kom. Imidlertid har man - fra visse kilder - gjort et stort nummer av den reaksjon de onde menneskene på Noahs tid kunne ha hatt, da han begynte å advare om en forestående flom og regnvær..)

3: Man kunne se solen og månen; i allefall så mye at det dannet et markant skille på dag og natt. Det skal ikke særlig tykt skydekke til før vi blir i tvil om det er natt eller dag, den dag i dag, skal det? Akkurat nå, mens jeg skriver dette, er det meget grått vær ut, men klokken er ikke mer enn 1425; om solen skinner langt der opp så er den i allefall ikke synlig. Om månen står full kunne det like gjerne vært natt.. Men, disen var altså ikke så tett. (Jeg har drevet endel med dykking i mine noe yngre dager og vet av egen erfaring at nede ved 20-30 meter er det ikke så mye igjen av sollyset; man kan knapt skjeldne solen. Skulle så jorden ha vært dekket av så mye vann som skal til for å skape vannflommen, så ville lyset ikke kommet gjennom dette. Dette er en fysisk umulighet.)

4: Om flommen skulle dekke hele jorden ville dette kreve langt større mengder vann enn den begrensede mengde som kunne befinne seg mellom jordens overflate og den høyde over bakken der minusgradene begynner; det dreier seg ikke om mange hundre meter. (Et vanlig rutefly befinner seg ikke mer enn 3 km oppe, og der har man minus 45-50 grader..dis i denne høyde? Neppe. Is? - ja, men ikke dis. 

Så kommer vi altså til følgende spørsmål: Hvor kom alt vannet fra?

Vel, vi har vel svaret liggende rett fremfor oss, har vi ikke?

1Mb 7:

11 I det året da Noah fylte 600 år, den syttende dagen i den andre måneden, brøt alle kilder fra det store havdypet fram, og himmelens luker åpnet seg.

Den ´gamle´ idé om at alt vannet kom fra oven er ikke forenlig med hverken bibelen eller fysikkens verden. 

Det som kan ha skjedd er dette:

Da ondskapen ble for stor på jorden bestemte Gud seg for å utrydde de onde menneskene.(1Mb 6 og 7.) En endring i jordens magnetfelt medførte enorme konsekvenser; vi kjenner dette som ´pol-endring´ i vår tid. De som har sett filmen ¨2012¨ kan sitte med en idé om hvilke krefter vi snakker om - selv om dette bare er en Hollywood- fremstilling. Det virkelige bildet var naturligvis enda verre. Det var totalt. 

Har du noen gang kjent kreftene i en vinkelsliper når den går for full fart? Eller i et sykkelhjul når du holder forhjulet opp fra bakken og spinner dette rundt? Kraften du føler heter sentrifugalkraften. Forestill deg virkningen på jordkloden som iflg denne kilde (http://www.universetoday.com/48322/speed-of-earths-rotation/ ) har en hastighet utgjør 465,1 meter pr sekund ved ekvator.. (det er 1674,36 km/t..) 
Hvis du plutselig gjør en endring fra 90 grader til 23 grader; hva tror du ville skje med den relativt tynne skorpen jorden hadde? For ikke å snakke om de enorme vannmengdene som var lagret her.. både de under overfaten og dem over. Ville ikke dette medføre en vanvittig mengde løpsk vann? Og hva med selve jordskorpen? Ville ikke denne slå sprekker og åpne for sin magma? Hva med de store vannbassengene som fantes - og fremdeles finnes - under jordskorpen? Når store mengder magma treffer enorme mengder vann skapes det enorme mengder damp, ikke sant? Dette steg til værs, og forårsaket den neste reaksjonen; regnet. ¨Himmelens luker åpnet seg¨. Det var slett ikke bare disen som ´falt ned´. 
Nå sier den Bibel-oversettelsen jeg benytter ovenfor de rette ordene; andre er litt mer utydelige. Men denne oversettelsen er ikke alene om å gjengi grunntekstene på denne måten. Flere andre holder frem den samme tanken om at vann strømmet ut fra jordens indre kilder og de store havdyp, samtidig som at det begynte å regne ovenfra. 

Det som fant sted var en total kollaps av den verden man til da hadde sett.

Da jorden ´sprakk´ veltet vannet ut sammen med magmaen, store felt av jordskropen reiste seg opp som en følge av at dets fundamenter forsvant; vannet veltet ut og skapte et tomrom, og skorpen gav etter, knakk sammen og styrtet ned - eller vippet opp, alt etter hvordan man betrakter det. Uansett, fjellkjeder som ikke hadde vært der før ble dannet; derfor finner vi merkelige funn både her og der; skjell på høye fjelltopper, etc. Og dypt nede i kullgruver finner vi forkullede rester etter skoger og kjempeinsekter.. Omveltningen var akkurat dét - en omveltning! En total omveltning! Når Noah og hans familie kom ut av arken var det ikke noe igjen av den verden de hadde kommet fra; alt var anderledes.

Fra aldri å ha sett endringer i været, med årstider, regn og snø, sommer og vinter - fikk de nå hele sortimentet rett i fanget.

Alt sammen som en følge av noe så enkelt som en endring i jordens helningsgrad. Nå varierer den mellom 21,1 og 24,5 grader. 

Forskere snakker nå i fullt alvor om at vi kan gå en ny polendring i møte.. Vil den medføre like store endringer som dén vi nettopp har drøftet? Tiden vil vise.

Dét vi som tror på Bibelens Gud - Jehova - har å holde oss til hva denne endringen angår, har vi allerede fått informasjoner om:

Sal 146:

 3 Stol ikke på fyrster, mennesker som ikke kan hjelpe. (eller som 1930-utgaven sier det:  3 Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!  4 Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.  

Hva med dem som forsøker å bevise at det er like før dette skjer?

Lukas 21 sier dette:

7 Da spurte de: «Mester, når skal dette skje, og hva er tegnet på at dette skal begynne?»  8 Han svarte:

        «Pass på at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: ‘Det er jeg! Tiden er kommet!’ Men følg dem ikke. 

Hvordan vil menneskeheten i sin alminnelighet reagere når vi nærmer oss enden? Og hvorfor? 

Lukas 21:

25 Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. 26 Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes.

Men de som tror på Jesus som sin frelser og setter sin lit til Jehovas nåde, hva med dem?

27 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. 28 Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning* nær. (1978/1985 utgaven) 

Uttrykket forløsning bringer tankene hen på en fødsel; Det er en forvandling fra foster til nyfødt barn; det er den samme person som endrer karakter, ikke sant? Fosteret går fra én tilstand til en annen. Fra å leve via sin mor, til selv å måtte puste etc. 

Vel, Jesus sier dette om seg selv: ...Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen* ..

Paulus sier dette i 

1 Tess 4:

16 For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal *Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. 17 Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.

Hva angår uttrykket forløsningen; 

1 Kor 15:

42 Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet. 43 Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft. 44 Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp.

49 På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. 50 Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.

51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, 52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 53 For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet. 54 Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet:

           Døden er oppslukt, seieren vunnet.

Vi lærer av disse versene at de Kristnes fremtid vil være beskyttet mot de forferdelige ting som kommer over jorden. Vi har ingen grunn til å engste oss; vi vil oppleve en forvandling fra menneske til åndeskapning. Uttrykket forløsning tatt i betraktning; burde vel dette ikke virke umulig? Ettersom Gud kan få et foster til plutselig å gå fra ett stadie til et annet, så skulle det vel ikke være noe vanskelig å få et fysisk legeme til å bli omgjort til et åndelig? 

Det er altså dette som utgjør redningen for de kristne i vår tid; en forvandling fra menneske til ånd. Utrolig? Ja, dét skal jeg innrømme; men tenk deg om.. Hvilket alternativ ser du for deg når himmel og jord skal rulles sammen og elementene skal brennes? Har du lyst til å være her på jorden når en katastrofe verre enn vannflommen rammer den ugudelige menneskehet? Tror du ærlig talt at du kan/skal sitte med en kopp kaffe og beskue hele verden rundt deg gå fullstendig i oppløsning? Jordskjelv, pester, brann, vulkanutbrudd, tsunamier, oversvømmelser; vi snakker om den værste trengsel i menneskehetens historie. Dét værste du har sett på tv vil fortone seg som barne-tv for de yngste, i forhold! 

Nei - vi som stoler på Jehova og Hans utvalgte, Jesus, har intet å frykte; vi blir hentet opp slik Han har lovt - opp i luften sammen ned englene og Jesus. Der kan intet ondt ramme oss; vi er trygge.
Dersom du ikke tror dette - spør deg da hvem som har lært deg noe annet enn dét Guds eget ord sier skal skje? Hvem har interesse i å ta fra deg din rettferdige stilling overfor Jehova? Hvem har interesse av å få deg til å tro at du ikke kan være rettferdiget ved din tro på Jehova og Jesus - slik Bibelen viser!?  

Hvem godter seg når han ser deg skjelve for Herren Jesus og Jehova? Hvem er glad når du er redd? Hvem søker å få deg til å tvile på Guds kjærlighet og nåde? Hvem søker å skape tvil om Bibelens ord og din egen mulighet til å få hjelp av den hellige ånd til å forstå den? 

Satan og hans medsammensvorne, ikke sant? 

Ser du hvordan Jesus og Jehova jobber sammen for å hjelpe deg i vår tid? Iflg skriften har Jehova gitt den hellige ånd til fri disposisjon for Jesus; denne veldige kraft blir styrt til deg via Jesus - men den kommer direkte fra din himmelske Far, Jehova! 
Når du følgelig setter deg ned med Bibelen i hånden og ber Jesus om hjelp og om å få den hellige ånd, da omfavner Jehova deg med sin ånd; Han åpner dine øyne for ting du ikke før har forstått; Han gir deg fred i sinnet og ro i hjertet! 

Men - åpner du en annen bok, noe menneskelaget, skjer ikke det samme. Du kan be om forståelse; men det du studerer er menneskeverk; ikke Guds eget ord. Det hjelper ikke om forfatterne hevder å være Guds eneste kanal, eller Guds stedfortreder på jorden; de ér og blir ikke annet enn mennesker.

Den som derfor søker Gud  vil finne korrekte svar. Men søker du svar hos mennesker finner du bare deres meninger. Dé har ikke oversikten; den har ene og alene vår Far. 

Hvordan jorden ble til, vannflommen foregikk og fremtiden blir; alt dette er interessante spørsmål vi kan filosofere over. Svarene har imidlertid ingen egentlig betydning; de forandrer ikke noe. Men - vi har lov til å foreta denne vurderingen! Og det er dét som kan forandre oss. Vi kan finne noe som gir oss den nødvendige motivasjon til å foreta endringer i vårt liv - endringer som kan bringe oss nærmere vår Far!

Og dét mine venner - dét er viktig!