...¨ved at dere hører og tror¨ Gal 3: 5

Dette innlegget skal handle om det å lytte - å høre - og hvilken betydning dette har.

Det kommer også til å handle om noe annet man faktisk er nødt til å gjøre for å kunne forstå dét man hører.

Men det første først:

Hva sier DNT om det å høre? 

Den bruker ordet mange steder, naturligvis - men innlegget søker å vise til én bestemt situasjon der det å høre er særdeles viktig. Man hører jo hele tiden ett eller annet, gjør man ikke? Men Markus gjengir Jesu ord i det 4 kap, versene 

 9 Og han sa: «Den som har ører å høre med, hør!»

    10 Da han var blitt alene med de tolv og de andre som var med ham, spurte de ham om lignelsene. 11 Han svarte: «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt gitt i lignelser, 12 for at de skal

           se og se, men ikke skjelne,

           høre og høre, men ikke forstå,

           så de ikke vender om og får tilgivelse.»

Du legger sikkert merke til poenget? Å lytte på den rette måten avslører hvem man ér, og hva man forstår dersom man befinner seg i den gruppen.

De som ikke er Kristne vil ikke kunne forstå hva det er vi snakker om; for dem vil det bare være nonsens. Men de som lytter på den rette måten, og har tro på Jesus som Guds Sønn, vil få del i hemmeligheten om Guds rike! 

Som du forstår er dét å lytte på den riktige måten svært viktig.

Så hva viser DNT om hvordan vi  bør se på evangeliet? 

Jeg tenker på eksemplet med Maria og Marta.

Det er ikke uten grunn at berettningen om Maria og Marta er tatt med i DNT, for selv om den er kort inneholder den viktig informasjon om hva som er det viktigste - handlinger, eller det å bygge opp sin tro når muligheten byr seg.

Vi leser om dette iflg Lukas

10:

38 Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham *i huset sitt.• 39 Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. 40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» 41 Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. 42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»

Du kjenner berettningen? 
Maria satte seg ned ved Jesu føtter og lyttet til Hans ord. Marta var huslig - hun var mer bekymret for hva de skulle spise og andre huslige sysler; dét var også et uttrykk for gjestfrihet, og som sådant prisverdig, men det som utspant seg der og da var jo noe svært uvanlig, synes du ikke? Tenk deg at du fikk Jesus - Guds egen Sønn - på besøk, ville du da løpe rundt og fine frem kaffe og kaker - eller ville du høre hva Han hadde å si? Det er vel ikke ofte du får universets nest-kommanderende på besøk?! 
Men Maria gjorde noe annet, hun satte seg ved Hans føtter.

Å sette seg ved en annens føtter viser at man føler en spesiell nærhet til vedkommende, gjør det ikke? Du ville vel ikke sette deg ved føttene til en fremmed, en du ikke følte deg helt trygg på? Jeg er sikker på at Maria følte et velvære ved å sitte der, ja et så stort velvære at hun villig overse Martas tegn og vink - for dét må hun da ha gitt, tror du ikke? 

Ser du hvordan Jesus reagerer på Martas anmodning? ´Marta, Marta!´ kan du føle den lettere oppgitte, men svært vennlige tonen Han svarer henne med? Han bebreider henne jo ikke - for det var jo en plikt for en Israelitt å vise gjestfrihet når noen kom på besøk - men Han sier noe som angår oss: ¨Du gjør deg strev og uro med mange ting.¨ 

Hun var opptatt av sine gjerninger; Maria av å lytte.

Hva er vi opptatte av? Å lytte til frelseren, vår Herre og Mester? Eller av å utføre gjerninger vi mener vi må utføre for Ham? 

La oss se på et annet skriftsted:

Matt 11:

28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel.

Ser du hva Mesteren sier? ¨dere som strever og bærer tunge byrder¨. Synes du ikke dette minner om Martas anstrengelser? Det var ikke enkelt å være gjestfri på den tiden; kanskje måtte det hentes vann fra en brønn, kvernes mel til brød, bake det og steke det, slakte et lam, flå det og tilberede det, alt mens man også forsøkte å vise gjesten ære.. Nei, å vise gjestfrihet var en strevsom jobb! Du kan jo bare sammenligne med hvordan du selv ville føle det dersom Kong Harald kom på visitt.. er gulvene rene, hvordan ser det ut på badet, har du rene kopper og asjetter osv osv.. 

Men hva om du så får høre: ¨glem alt det der, kom heller her og sett deg ned - for jeg har viktige ting å si deg!¨ Hvordan ville du føle det? 

Jesus sier om seg selv at Han er mild og ydmyk av hjertet, og av denne grunn skulle vi finne hvile for våres sjel. Å være i nærheten av Jesus vil og skal innebære hvile i sjelen, ro i sinnet og fred i hjertet. Han krever ikke noe av deg; Han har allerede ordnet alt du skulle ha ordnet! Alt er fullbrakt. Det eneste Han ber deg om er å vise Ham tillit; sånn som Maria gjorde; hun satte seg ved Hans føtter og lyttet til hva Han sa. 

Vet du, det var en annen kvinne som erfarte spesiell velsignelse ved å gjøre akkurat det samme - å sette seg ved en manns føtter.  Hvem jeg tenker på? 

Rut. I Ruts bok finner vi berettningen om hvordan hun forsøkte å sanke korn til seg og sin svigermor, Noomi. 
Rut 2:
17 Så sanket Rut aks på åkeren helt til kvelden. Da hun banket kornet ut av aksene, ble det omkring en efa bygg. 
Hun jobbet hardt og klarte å samle én efa bygg. En efa er visst nok korn for ca 10 dagers forbruk. Men hva skjer videre? Berettningen viser at Noomi gir henne noen enkle råd - kvinnelist kan man vel muligens kalle dette - og Rut følger dem: 

3:

7 Boas spiste og drakk og ble glad til sinns. Så gikk han og la seg ved kanten av kornhaugen. Da smøg hun (Rut) seg fram, tok teppet vekk fra føttene hans og la seg der...

16 Da Rut kom til sin svigermor, spurte hun: «Hvordan gikk det med deg, min datter?» Og hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort mot henne, 17 og la til: «Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa: Du skal ikke komme tomhendt hjem til din svigermor.» 

Ser du poenget? Ved egen anstrengelse klarte Rut én efa bygg; men når hun la seg ved Boas´ føtter ble hun belønnet med 6 efa bygg. 

Dette illustrerer noe viktig for de Kristne; vi skal ikke ha et stort krav til egne gjerninger hengende over hodet hva vår frelse angår. Eller rettere: vi har ikke noe stort krav om handlinger hengende over oss; for alt vi ellers skulle ha gjort har Herren Jesus allerede gjort for oss. Det er derfor vi skal komme inn til Hans hvile. Vi skal bare sette oss ned ved Hans føtter og ha tillit til at dét Han gjorde var mer enn tilstrekkelig for vår rettferdigjørelse! 

Forstår du nå hvorfor jeg innledet dette innlegget med ordene fra 

Galaterne 3:

5 Han som gir dere Ånden og gjør under blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører og tror?  6 Om Abraham heter det: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 

Mange Kristne mener at vi er nødt til å utføre diverse trosgjerninger for å kunne ha et godt forhold til Jehova Gud. Men spør deg følgende: 

Dersom man ikke kunne oppnå rettferdiggjørelse ved å følge Moseloven - som jo var gitt av Jehova selv - hvordan kan du da oppnå rettferdiggjørelse ved noe(n) annen lov/regelverk? 

Hvis de gjerninger Moseloven påbød Israels folk å utføre ikke kunne frelse dem, hvorfor tror du da at du kan rettferdigjøre deg ved å gjøre noe som en religiøs organisasjon pålegger deg? 

Paulus var opptatt av nettopp dette tema. Og det er derfor han sier det overstående: ¨6 Om Abraham heter det: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.¨

Det var ikke ved gjerninger, men ved sin tro, Abraham ble regnet rettferdig.  

11 Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. (Gal 3)

Så kan du da heller gjøre slik Maria og Rut gjorde; de viste henholdsvis Jesus og Boas tillit, og ble rikelig belønnet. De oppholdt seg meget nær dem, og ble velsignet. Marta på sin side fikk ikke særlig mye ut av Jesu´ besøk, gjorde hun? Selv om hun kanskje overhørte ett og annet ord i forbifarten, var hun til stadighet irritert over at hun ikke fikk hjelp av Maria, og denne irritasjonen var mer fremtredende enn hennes interesse for det de snakket om. Hun var opptatt av sine gjerninger. Dét var det viktigste for henne. 
Maria derimot, var opptatt av Jesu ord.

Hva med deg? 

Er du fremdeles redd for fremtiden? Redd for hva som vil skje i Harmageddon? Søker du å utføre gjerninger som sikrer deg og din familie en fremtid i ´den nye verden´ ? 

Da skal du få vite en hemmelighet:

Det er ikke dine gjerninger Jehova ser etter; Han har mottatt de gjerningene som var nødvendig allerede - fra sin elskede Sønn. Det er Hans gjerninger Jehova måtte ha. Ikke dine. Du befinner deg under nåden - Jehovas nåde -  som gjør at du allerede er rettferdigjort - ved din tro på Ham og på Jesu offergjerning. 

Det er derfor jeg finner Romerne 4: 24 - 5 : 2 så uendelig vakkert:

24 det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, 25 han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige. 5: 1Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.  2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet. 

Jeg må her poengtere at det ikke er troen på Jesus alene som gir denne rettferdighet; det er troen på Far, på Jehova, som rettferdiggjør; men det er Hans vilje at vi skal forkynne Hans Sønns stilling hva angår vår frelse. Som i tilfellet med Abraham og alle de andre som nevnes i Hebreerne 11, så var det troen på Jehova som gjorde at de ble regnet som rettferdige. Vi må derfor også ha samme tro som dem.

Jesus fortjener æren fordi Han betalte dét vi ikke kunne. Det var Ham som gjorde oss fri fra den Adamittiske synd. Denne skyld er opp og avgjort - én gang for alle. 

Som Jesus sier det:

Joh 5:

23 for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far, han som har sendt ham.

Dermed kan du slappe av; du står under ufortjent nåde, alt du skylder er blitt innfridd, og dine gjerninger har intet med din rettferdiggjørelse å gjøre, men viser din takknemlighet og kjærlighet til Far og din Herre Jesus. 

Her er ingen tvang, ingen frykt, ingen skam, ingen plikt. Hvis du føler deg tilskynt til å gjøre noe godt for en eller annen så er dét udmerket; men dét påvirker ikke din frelse. Frelsen har du ved Nåden og ved Jesu offers verdi.

Alt som kreves av deg er at du tror på Jehova og på den Han sendte, Jesus fra Nasaret - for Han er Guds Sønn, og verdens frelser.