Kommentar til innlegget ¨Troen på det gode¨ av R. D

Kommentarer til avsnittene på denne adresse: http://www.fagervoll.info/54323925 

under tittelen ¨Troen på det gode¨.

¨Vi er ikke alene i universet!¨

De er meget interessant å følge programmene som går på diverse tv-kanaler angående dette tema. Fler og fler av dem viser til hvordan også gamle bøker, myter, religioner osv, viser at det finnes andre skapninger i universet - selv om programmene kaller dem for ¨romvesner¨ eller ¨aliens¨. 

Vi som kaller oss Kristne finner sterk bekreftelse på dette i vår foretrukkne ´fasit´, Bibelen. Tenkende Kristne mennesker har derfor ingen problemer med å si seg fullstendig enig i dine betraktninger under overskriften ¨Vi er ikke alene i universet!¨

Hebreerne 13: 5...For Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. 

¨Kjærligheten tåler alt¨

Ja, det er virkelig ille når såkalte ¨kristne¨ benytter sin overbevisning til å fordømme andre, eller snakke nedsettende om andre; Mesteren sa dette i 

Matt 24: 45 Hvem er da den tro og kloke tjeneren som herren har satt over de andre tjenerne for å gi dem mat i rett tid? 46 Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake! 47 Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier. 48 Men sett at dette er en dårlig tjener som sier til seg selv: ‘Det varer lenge før herren min kommer’, 49 og så gir seg til å slå de andre tjenerne

Sammenhengen viser klart at det skulle finnes flere tjenere - ikke bare én, og at et av tegnene på om denne utviklet seg til å bli en dårlig tjener var om den begynte å ¨slå de andre tjenerne¨. Dersom en religiøs organisasjon begynner å snakke nedsettende, ta avstand fra, eller å opphøye seg selv i forhold til alle ´de andre´ kristne, så innfrir denne organisasjonen Jesu ord om å være en dårlig tjener. Hvordan det vil gå med denne tjeneren overlater ikke Jesus til vår fantasi: 

50 Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, 51 og hugge ham ned og la ham dele skjebne med hyklerne, der de gråter og skjærer tenner.

La oss derfor vokte oss vel så vi ikke begynner å fordømme hverandres tro; for da har kjærligheten blitt kald i oss - også.

¨Det var en gang et lykkelig paradis¨

Ordet ¨paradis¨ stammer muligens fra gammelpersisk slik du sier. På Gresk staves det paradeison og på latinsk paradisum. Uansett hvordan det staves og på hvilket språk vi leser det, bringer det - for veldig mange - tankene hen til Edens hage. Men det er ikke alle som tenker på paradis på denne måten; Paulus betraktet dette helt anderledes: 

2 Kor 12:

1...Jeg kommer nå til de syn og åpenbaringer jeg har fått fra Herren.  2 Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten år siden ble rykket bort til den tredje himmel – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det.  3 Men jeg vet at dette mennesket ble rykket bort til paradis – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det –  4 og der fikk han høre usigelige ord, som et menneske ikke har lov til å uttale.

Disse ordene gjør tanken om et himmelsk paradis mer realistisk for mange Kristne. 

Og Paulus slutter ikke å tale om et slikt ´anderledes´ håp. 

I 1 Kor 15 sier han dette:

42 Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet. 43 Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft. 44 Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp. Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp. For slik står det skrevet: 45 Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv. 46 Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige....51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, 52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 53 For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet.

Også i det første brevet til Tessalonikerne kommer Paulus med meget dyptgående opplysninger hva dette angår: 

1 Tess 4: 

15 Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som fremdeles lever og blir igjen her helt til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. 16 For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. 17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. 18 Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene!

Fordi ´kjøtt og blod ikke kan arve Guds rike´ er dette rikets arvinger ikke lenger mennesker; de har fått - eller vil få; ved sin død - et åndelig legeme. 

At ideén om en himmelsk tilværelse også kan spores tilbake til Babylon skulle ikke overraske oss; det ville ha vært mye mer merkelig dersom den ikke var enda eldre, for Paulus sier dette i Hebreerne 11; først nevner han de ´gamle´ trosheltene, Abel, Henok (som forøvrig ble ´tatt´ opp til Gud - vers 5), Noah, Abraham, Isak, Jakob, Sara osv.

Så sier Paulus dette i vers:

13 I denne troen døde alle disse uten å ha fått det som var lovet. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og hjemløse på jorden. 14 Når de taler slik, viser de klart at de lengter etter et fedreland. 15 Hvis de hadde tenkt på det landet de dro ut fra, hadde de hatt tid til å vende tilbake. 16 Men nå er det et bedre land de lengter etter: det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men vil kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by til dem. 

Byen Gud har gjort istand for dem - og alle dem som setter sin lit til Jesus som Frelseren - beskriver Paulus så i kap. 12, vers 

22 Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidsfeiring, 23 til forsamlingen av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen, 24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod. 

Det kan neppe finnes noen tvil om at de rettferdige Paulus her sikter til er nettopp de han akkurat har omtalt i kap. 11, ikke sant? 

Så å holde fast ved tanken om at de Kristne - generellt sett - ikke har et himmelsk håp, er i bunn og grunn i strid med den Kristne grunnlære. 

Etter mitt syn kan vi ikke velge oss ut deler av Bibelen som vi mener vi kan tro på, og så forkaste andre deler som ikke synes fullt ut å bekrefte våres personlige tanker med forklaringer om at det kan være feil i oversettelser og at ordene kan være farget av oversetterens religiøse oppfatninger - selv om dette til en viss grad selvfølgelig også er tilfelle, feks. NW utgaven av Bibelen. 

For egen del kom jeg frem til ett tidspunkt i den Kristne historien der jeg ble nødt til å treffe et valg; året 325. Den - eller de - Biblene vi kjenner (det finnes to utgaver, én Katolsk og én protestantisk) ble til ved det kirkemøtet som ble avholdt i byen Nikae dette året. Det var der og da utvelgelsen av de bøker og skrifter Bibelen skulle bestå av, fant sted. Mitt og alle andres valg er enkelt: skal vi velge å tro at den Hellige ånd stod bak utvelgelsen? - eller ikke. Velger vi å tro at utvelgelsen var utelukkende menneskelig kan vi med én gang forkaste alt som står skrevet i den boken vi kjenner som Bibelen.

Velger vi derimot å tro at det var den Hellige ånd som stod bak utvelgelsen, må vi godta alt dét Bibelen sier. Det var dette valget jeg måtte ta. Jeg valgte å tro. 

Når dette er sagt, så må jeg også si at ideén om et jordisk paradis også stemmer med mitt syn.

Sl 145:

16 Himmelen er Herrens himmel, men jorden ga han til mennesket.

Når vi derfor stilles overfor to Bibelsk vel begrunnede fremtidsutsikter, må vi begynne å vurdere dette. Hvorfor taler Bibelen om to så totalt forskjellige utsikter, og hvem skal i tilfelle nyte godene av de forskjelllige håpene?

Jeg mener at noe av svaret ligger i hvordan Jehova gjorde bruk av Israels folk i gammel tid. Det var jo en hensikt med at Han valgte seg ut étt bestemt folk, de skulle ha en helt bestemt oppgave å utføre. Det viktigste var naturligvis å frembringe ætten, Jesus Kristus, frelseren. Dernest hadde de førsteretten på å bli delaktig i å gjeninnføre de forhold som var her på jorden før Adams fall; men de mistet denne retten - som folk betraktet - fordi de ikke godkjente Jesus fra Nasaret som den lovte ætt.

Hva lærer jeg av dette? Jeg ser at det folket Jehova omtalte som sitt eiendomsfolk bestod av nær sagt hva som helst; det var noen som var gudfryktige, andre ikke i særlig grad, og atter andre var fullstendig likegyldige til Hans ord og befalinger; likevel var de Hans folk helt til Jesus døde. 

Siden Jesus sa at det* ´skulle gis til et folk som var det verdig´ (*delaktigheten i Guds rike og gjennomføringen av Hans vilje) og at det var troen på Jesus som var fundamentet for hvordan Jehova skulle betrakte menneskene, er det logisk - i alle fall for meg - å trekke den sluttning at Guds folk i vår tid består av enkeltpersoner fra alle Kristne grupperinger. 

I likhet med det gamle Israel har disse det samme valg og samme oppgave: de må anerkjenne Jesus som Guds Sønn og Frelser, og de vil ha samme oppgave: å gjeninnføre Jehovas vilje med jorden og menneskene som skal bo på den. 

Dé Kristne - som blir funnet verdige til det (mange går under navnet kristen uten at de lever i samsvar med sin trosbekjennelse; det må være samsvar mellom tro og gjerninger) - vil få del i det Paulus taler om; et himmelsk håp. Alle disse er allerede rettferdiget ved sin tro på Jesus. De har intet behov for å bevise sin trofasthet enda en gang. 

Rom 5:

1Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 

Alle de som ikke har denne tro (omtales som de urettferdige, onde i DNT) vil imidlertid få del i det andre håpet; et jordisk liv, og de vil få en ny sjanse under den perioden vi kaller tusenårsriket. Dette utelukkende fordi Jesu offer frikjøpte alle. (Deres egen død har intet med saken å gjøre, dét er en JV´basert lære basert på 

Rom 6: 23 Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre. - den som leser dette i sin sammenheng vil fort se at Paulus taler om den Adamittiske syn - som fører til død. Det finnes intet i Bibelen som indikerer at ens egen død frigjør en fra den Adamittiske synd; men Jesu´ død gjorde dét, noe Paulus da også sier med ordene:..¨ Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus¨)

Dermed har vi svar på ordene om ¨den første oppstandelse¨- det er de som blir funnet verdige til det (jvnf. Lukas 20: 35, 36 - som forøvrig klart viser at disse får et englelignende legeme og ikke lenger kan dø), og den eneste måte å bli funnet verdig til dette på, er å anerkjenne Jesus som sin frelser og leve i samsvar med denne tro.

Vi har fått svar på at det finnes Bibelsk begrunnelse for både et himmelsk og et jordisk håp.

Vi har funnet begrunnelse for hvem som havner hvor.

Og - vi har begrunnelse for hvorfor de skal være adskilt.

Det finnes naturligvis mye mer å si om de forskjellige rollene og mulighetene de Kristne vil ha del i! 

Dette behandles i andre innlegg her i bloggen min.

Det gleder mitt hjerte å konstantere at du har beholdt din tro på skaperen og Hans Sønn til tross for det åndelige press du har gått/går gjennom; det er ikke lett å få orden på sine tanker når man i bunn og grunn ikke har lov til å ha dem.. 

Kanskje var det dette Jesus tenkte på da Han sa: ...¨Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» (Lukas 18: 8)

Kunsten å være et godt menneske

Som en Kristen vil jeg gjerne legge til at mangel på kjærlighet kommer av mangel på Guds Ånd; vi finner dette omtalt i Galaterne 5: 22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse.

Jeg merker meg at disse gode egenskapene er frukter; en frukt vokser ikke ved egen anstrengelse, den kan ikke si at nå vil jeg bli større eller finere, får en finere farge, eller fjerne en flekk. På samme måte kan ikke et menneske forandre sin sanne personlighet - med mindre vedkommende altså har del i Guds Ånd; for da vil disse egenskapene vokse - uavhengig av egne anstrengelser. 

Dette er rett og slett fantastisk, men forsåvidt også litt sørgelig, for det viser jo hvor lite det finnes av Guds Ånd i mange..hva kan dét komme av? 

Rom 1: 

21 De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket...25 De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. 

Man høster dét man sår.

Tilgivelsens mirakel

1 Johannes 4: 19 Vi elsker fordi han elsket oss først. 

Når Jehova er i stand til å tilgi menneskeheten for dens syndige tilstand - som den arvet etter Adams fall på basis av Jesu offer, burde vi også ha lettere for å tilgi hverandre; men dette er nok ikke så lett likevel. Vi er og blir mennesker, fulle av feil og mangler.

Selv om Jehova - ved Jesus - har fjernet den syndige tilstand vi befant oss i, betyr ikke dét at vi ikke er syndere. Vi feiler alle - hver dag. Når feks. Paulus taler om synd i Romerne - det er vel den boken som utdyper dette best - omtaler han synd 28 ganger (hvis jeg husker riktig..) men av disse er det bare tre tilfelle der han snakker om våre syndige handlinger; resten av tilfellene omhandler den syndige tilstand menneskeheten var i. 

Det er viktig at vi har dette klart for oss, for det er selvfølgelig ikke slik at Gud tilgir enhver synd fortløpende, og at vi av den grunn kan gjøre hva vi vil og likevel få tilgivelse for det.

Det er imidlertid en annen side ved Jesu stilling som taler til de Kristnes fordel; Han er våres mellommann i vårt forhold til Jehova, vår Far. Dette betyr at hver gang Far betrakter oss er Han nødt til å se oss gjennom Jesu blod; og Jesu blod renser oss fra våre egne syndige handlinger. 

Åpb 7: ...«Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.

Betyr dette så at en Kristen ikke kan gjøre noe som tar fra ham denne rengjorte tilstanden? Hvis vedkommende endrer sitt syn på Jesus og gjenløsningen og dermed nekter å angre - som du påpeker - vil han miste sitt godkjente forhold til Skaperen. 

En sann kristen vil naturligvis bestrebe seg på å unngå å følge kjødets lyster -

Gal 5:

19 Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, 21 misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike.

men dersom han likevel skulle falle i en slik synd (hva enten det er vitende eller uvitende) og angrer på dette, har han altså Jesus som sin mellommann, og han kan reise seg opp igjen og gå videre i livet i den forsikring at Jesu offer dekker over hans feilsteg. 

Vi kan finne glede i ordene i 

Rom 8: 

35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?...38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

En Kristen som har en rett forståelse av dette vil aldri føle seg nedtynget av sorg - over lang tid - pga én eller annen feil han har begått. Hvordan kan Ånden gi glede dersom den Kristne går å verker med dårlig samvittighet i åresvis.. Nei, han vil kaste sine bekymringer i Jesu blod, og vite at de dermed er visket ut. I Jehovas øyne vil han dermed stå som en som er fullstendig rettferdig-gjort.

Som en Kristen kan vi ikke unnlate å gi tilgivelse til dem som har voldt oss skade; men vi ér mennesker, og én av svakhetene våre er jo at vi ikke har lett for å glemme. Dette er naturligvis også omfattet av Jesu offers verdi. Det er tross alt stor forskjell på å fortsette å bære nag til en person som har påført én en skade, og hele tiden gi uttrykk for sin misnøye med dette, og på det å fullstendig glemme hendelsen. Vi kan nok huske, men lar ikke dét styre vårt forhold til vår neste. Blir vi forkastet av Gud av denne grunn? Naturligvis ikke. Men det tar definitivt fra oss selv gleden i livet. Hvorfor gå å verke over noe som har skjedd for lang tid siden - vi lever i nuet på alle andre måter; vi kan feks. ikke ta avstand fra all mat vi blir tilbudt fra en eller annen bare fordi vedkommende var uheldig med én oppskrift i fortiden?! 

Så tilgi, sett en strek over hendelsen, og gå videre. 

Dét har Jehova og Han Sønn gjort - hvorfor ikke også vi?

Den nye himmel og den nye jord.

Enig i din definisjon om at himmelen sikter til en tilstand; dog mener jeg ut fra ovenfornevnte skriftsteder at denne tilstanden som åndeskapninger ikke begrenses til jordens område, og derfor like gjerne foregår ute i verdensrommet som her. I et åndelig legeme finnes det ingen begrensninger; det er én av de fantastiske sidene ved den Kristnes fremtid og håp: han får et legeme som er fullstendig uten begrensninger, og kan være der han har behov for å være, til enhver tid.

Jeg ser jo at vårt syn foreløpig går i hver sin rettning her, men jeg regner med at dette er fordi du ikke helt har sett sammenhengen mellom hvem som kommer til denne tilstand og hvorfor dette er nødvendig (endringen fra et fysisk legeme til et åndelig legeme later til å være endelig; det er såvidt jeg kan se ingenting som tyder på at vi skal ´tilbake til jorden´slik noen lærer. Derimot viser DNT helt klart at de som får del i dette åndelige legeme har alle sine oppgaver knyttet til jorden og dens beboere. Les gjerne mine betraktninger ang. dette i min blogg)

Jeg har skrevet et innlegg om de muligheter DNT åpner for et åndelig legemes egenskaper og muligheter. I samme blogg finner du også en redegjørelse for mitt syn hva angår den nære fremtid, harmageddon, hvem som overlever, hvordan det vil bli å leve i ´den nye verden´ når milliarder av urettferdige skal vandre her..)

Jeg er noe usikker på hva du mener når det gjelder den situasjon de første kristne levde under - at dette skulle ha hatt noen særlig innvirkning på hva de skrev og hvilke ord de benyttet. Dette forutsetter jo at de ikke var ledet av den Helige ånd, for ved dens ledelse skulle man da anta at dét de skrev til fulle gjenspeilte dét ånden ville ha frem? Uten såpass smålige hensyn som du åpner for.. For dersom Paulus eller Johannes skulle ta disse forhold med i betraktning, ville vi ikke ha hatt noe å forholde oss til. Det er intet som tyder på at noen av apostlene var feige eller at de ikke turde å si den fulle og hele sannhet, dersom dette var formålstjenelig. At de skulle være ¨listige som slanger og enfoldige som duer¨ sikter naturligvis til hvordan de la frem budskapet for styresmaktene og andre; ikke til hva de skrev til de Kristne menighetene. 

Det er nettopp dét DNT består av; brev og veiledninger til menighetene. Paulus satt ikke og skalv av frykt for Romerne mens han skrev brevene sine. Han var drevet av den Hellige ånd - og han skrev dét denne gav ham styrke til og motivasjon til. 

En annen uttalelse du kommer med som jeg reagerer på er denne:

¨Å komme inn i Guds rike er det samme som å få leve i paradiset.¨ 

Siden du selv benytter deg av uttrykket Guds rike, vil jeg henvise deg til  

1 Kor 15: 

50 Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.

Dersom kjøtt og blod ikke kan arve Guds rike - hva er det da som skal vandre rundt her på din nye jord? I dét du definerer som paradiset? 

Dét syn vi har fått lære fra en viss organisasjon har i stadig flere tilfelle vist seg å inneholde vesentlige feil, så også når det gjelder dette tema. Ved et nærmere studie av DNTs tekster hva angår hvem som blir rettferdiget og hvorfor, samt hvor disse havner og av hvilken hensikt, vil det åpne seg en helt ny trosverden!

Ved å benytte alle tilgjengelige kilder for å bekrefte Bibelens fremstillinger - arkeologiske, astronomiske, fysikk, verdslig historie; ja, alt som finnes - begynner man å se et helt annet bilde av fortid og fremtid. 

Den var ikke slik vi har blitt fortalt; og den blir ikke slik vi blir fortalt. Den var slik Bibelen sier den var, og den blir slik den sier.

Den gamle jord er spart til ilden sier Peter i 

2 Pet 3:

7 Men de himler og den jord som nå er, er i kraft av det samme ordet spart til ilden. De holdes oppe helt til dommens dag, da ugudelige mennesker skal gå fortapt.

Han sier videre:

10 Men Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et rungende drønn, elementene skal komme i brann og bli fortært, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset.11 Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene bli fortært av ild, og elementene skal brenne og smelte.

Når jeg leser dette tenker jeg på hvordan Jehova i gammel tid ødela Sodoma og Gomorra - og vannflommen. Hva stod igjen etter disse ødeleggelsene? Sodoma og Gomorra - vi vet hvor de kan ha ligget, men finner ikke tegn etter dem..Vannflommen? Hva står etter dén? Noen ruiner. Den katastrofen som kommer vil være total. Inten menneske vil overleve den. 

Skulle én gruppe stå der hånd i hånd og komme gjennom dette med livet i behold? Så de kan begynne på nytt med sine regler og betingelser, nye lover? Måtte dét aldri skje! 

Nei, hvis jeg forstår ovenfornevnte skriftsteder rett så vil de som blir funnet verdige til det - alle som tror på Jesus - bli rykket bort før dette skjer. Og de som blir igjen her på jorden vil være de ugudelige, som blir utryddet. Hvem er det da tilbake? 

Ingen.

Så vil jorden bli renset, totalt. Etter noen år vil de oppstandne/opprykkede vil bli sendt ned for å legge til rette for det nye liv og de dødes tilbakevendelse; dette er den første oppgave de Kristne blir tildelt. Under tusenårsriket vil våres oppgaver bli å lede de urettferdige til tro og å ta hånd om deres behov. Ja, vi vil være som konger og prester for disse. Det er derfor de Kristne omtales som Guds tempel; det er til oss de urettferdige må henvende seg under tusenårsriket. Noen av oss blir satt til oppgaven å være ledere - konger - andre til et opplysningsarbeide - prester. Atter andre får andre oppgaver - i likhet med forbildet vi ser i Israels folk. 

Til slutt, etter ett tusen år, vil alle de urettferdige bli stilt overfor et valg; vil de tjene Jehova eller ikke. De er fremdeles ikke levende i Hans øyne. De som gjør det rette valg blir gjort levende; de får evig liv. De andre vil forsøke å gjøre opprør, men blir eksekvert - evig tilintetgjørelse. 

Guds rike er ikke av denne verden. Det har ingen del i den gamle jord. Guds rikes innbyggere består ikke av kjøtt og blod, men av ånder. Guds rike vil ta makten på jorden og gi de fysiske mennesker en ny sjanse.

Dette bildet er langt mer omfattende og dyptgripende enn forestillingen vi har blitt innpodet med fra JVs org. Vi må innse at Jehova ér ånd; Jesus og alle englene ér ånder; dé skal innføre helt  nye vilkår for livet her på jorden! 

Hvis vi lar oss fasinere av programmene om fortidens aliens og romvesener på tv, ja, da ser vi en fraksjon av hvordan fremtiden vil fortone seg! Den verden vi går i møte vil til fulle komme til å dra nytte av ÅNDENES kunnskaper; men denne gang av de GODE åndenes kunnskaper. 

Troen som kan flytte fjell

Nå var det riktignok ikke Jesus som brukte denne sammenligningen; det var Paulus i sitt brev til Korinterne.

1 Kor 13:

2 Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.

Jesus på sin side bruker et annet bilde:

Lukas 17:

 6 Herren svarte: «Om dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: ‘Rykk deg opp og slå rot i havet!’ Og det skulle adlyde dere.

Poenget er naturligvis det samme: det er troen som påvirker ens handlinger.

Som vår himmelske Far er Jehova opptatt av oss på samme måte som vi av våre barn; men Hans vilje med oss viser Jesus i:

Joh 6: 

28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»

Det er derfor sant som du sier at: ¨Når alle som lever har forstått og akseptert dette, har de fått en sterk tro, en god vilje, tankekraft og en ren indre ånd i en fullkommen fungerende kropp. Da er Guds rike kommet og hans vilje skjer på jorden som i himmelen. Paradiset er gjenopprettet.¨ 

Jeg går ut fra at du med denne setningen har tidspunktet etter den endelige prøve i tankene. 

En tidsalder i djevelens vold

Med hensyn til hvem som hadde som oppgave å instruere Adam og Eva så kan jeg ikke si at jeg har sett noe som viser at det var Lucifer; dét kommer i allefall ikke frem i Bibelens beretninger. Tvert imot, den sier at det var Herren selv som tok denne oppgaven.

Her følger en kopi av den hebraiske grunntekst i tre utgaver:

1 Mb 2: 16 

Modern Hebrew ויצו יהוה אלהים  על־האדם לאמר מכל עץ־הגן אכל תאכל׃ Paleo-Hebrew (Before 585 B.C.) 2:16       -             - . Hebrew Transliterated 2:16 VYTShV YHVH 'aLHYM 'yL-H'aDM L'aMUr MKL 'yTSh-HGN 'aKL Th'aKL.

Det går klart frem av dette at det var YHVH  eller יהוה som stod for opplæringen. Hvor du har tanken om Lucifers rolle i dette vet jeg ikke. Den er ikke bibelsk i allefall. Og taler vi om den Kristne tro må vi holde oss til Bibelen som fasit; ellers finner vi meget fort alle slags merkelige tanker, og disse vil bare forvirre oss. 

Resten du skriver i dette avsnittet ser forøvrig ut til å stemme med mitt syn. (Jeg ser begrensinger på hva som kan vises her; du kan heller kikke på denne nettsiden: http://www.hebrewoldtestament.com/B01C002.htm#V16 )

Den nye menneskeheten

Du skriver:

¨Når hele verden er i den ondes vold, kan man lure på hvor mange gode korn det er å høste inn på åkeren ved verdens ende¨.

Ja, jeg hadde denne følelsen i lang tid etter å ha forlatt JVs org. selv. Etter å ha forstått at frelsen ikke har noe med tilhørlighet til én bestemt org. å gjøre, men utelukkende med ens tro på Jesus som frelseren, har mitt syn endret seg. For når det er troen det hele dreier seg om så har mange fler en sjanse, ja like gode sjanser som meg selv. Antallet vil med sikkerhet komme til å overraske oss - i positiv rettning!

¨Merket i pannen¨ henter du fra DGT? For det eneste stedet dette uttrykket finnes i DNT er i 

Åpb 13:

16 Det tvinger alle – små og store, rike og fattige, frie og slaver – til å ha et merke på sin høyre hånd eller på pannen. 

Dette sikter ikke til englenes arbeide, men til hva dyrets bilde krever av menneskene.. Forskjellen er enorm. 

Du nevner også dødsengelen i Egypt, i forb. med påskehøytiden. Blodet engelen passerte var et bilde på Jesu blod; det er den enkelte Kristnes tro på verdien av dette blodet som vasker ham ren i Guds øyne; dette er dét ´merke´ englene ser etter i våre dager - troen på Jesus som frelser verden. Dødsengelene trenger ikke å være i tvil når Harmageddon begynner; de eneste som befinner seg her på jorden vil være de som skal utryddes. 

Underavsnittet ditt om Det lovte land.. tar selvfølgelig utgangspunkt i ditt JV baserte syn på tingene; men forsøk nå å se tingene ut fra de skriftsteder jeg har vist ovenfor.

Og legg merke til at jeg ikke på noe sted sier at alle mennesker skal til himmelen, men påpeker at dette helt spesielle privilegie er tildelt de Kristne - og bare dem. Jorden skal for alltid være bebodd av fysiske mennesker; men ikke lenger av de som trodde på Jesus, for dé vil få nye og mer spennende oppgaver etter å ha fullført sine oppgaver med jorden og menneskene.

Du sier videre:

¨Den nye menneskeheten blir konger over jorden. Vel og merke ikke i form av en elite som hersker over resten.¨ 

Bror, stemmer dette med Bibelen? Skulle det ikke være de Kristnes oppgave å være Konger og Prester? Ingen elite-klasse, dét er sant, for bare én skal opphøyes! Ingen skal måtte føle at de må kaste seg ned for Kongene og Prestene; dette ville ikke være riktig! Men, rollene - oppgavene - vil måtte ivaretas av myndighetspersoner, og du kan være sikker på at den urettferdige menneskehet ikke uten videre vil innordne seg under Jesu vilje. De vil dessuten bli underlagt nye lover og regler for livet, det er de gjerninger de gjør i forhold til disse som danner grunnlaget for den endelige dom ved tusenårsrikets slutt. 

Den ´nye verden´ slik vi har lært fra JV vil ikke fortone seg slik de har innbilt oss. Forholdene vil bli fantastiske for beboerne, det vil være mat nok, ro og fred vil herske - men du må ikke være blind for at den menneskehet som kommer frem fra gravene kommer til å bestå av alt fra snille bestemødre til de mest voldsomme mordere historien har sett, og disse vil bli værende der helt til den siste prøve er avgitt; ellers ville det jo ikke være noen Satan kunne forføre og lede i angrepet på de helliges stad ved slutten av de 1000 år. 

Det vil mao komme til å bli et samfunn hvor beboerne har alt de trenger for å leve lykkelig - men samtidig vil beboerne måtte endre sin personlighet - noe som ikke er lett. Dette vil kreve tid, og mange av beboerne vil føle dette som tvang underveis. 

Du kan lettest forstå hva det vil innebære dersom du forestiller deg en kjempe UFO som lander på jorden, etter først å ha hentet opp dem de finner kvalifiserte til fremtidig liv, for så å utrydde alle andre individer som står dem imot. Siden de ledes av kjærlighet til menneskerasen og dessuten er fullt ut rettferdige, vil de gi de døde en ny sjanse, så de vekker dem opp igjen. Men det er deres lover som skal gjelde. Du kan vel levende forestille deg at jordboerne kommer til å reagere på vidt forskjellige måter?! 

Dette er ikke et eventyr; dette vil bli virkeligheten om kort tid. Alt vi ser i tiden bekrefter at dette nærmer seg i voldsom hast. 

Livet vil aldri bli kjedelig, hva enten man er gitt et åndelig legeme - med de muligheter som ligger åpent for et slikt legeme - eller blir bundet til et fysisk legeme for all evighet. Jeg for min del setter uhyre stor pris på at jeg har et himmelsk håp, for jeg er ikke særlig interessert i ´potet ned - potet opp´- livet. Tenk deg å kunne boltre deg i hele universet, som englene kan?! Få være med å skape nye verdener, nye planeter, nye livsformer etc.!! 

Da kan gjerne noen få oppgaven å være ´potetdyrkere´ hvis de heller vil dét.

Jeg for min del tror på Jesus, og dét gir meg en annen mulighet! En mye bedre mulighet!!

Din tro på Jehova og Hans Sønn er flott bror; la Hans ord stadig oppmuntre deg og la Hans hellige ånd stadig vise deg til nye dybder i Ordet! Hold deg til Hans ord, og ikke til menneskers filosofier.