Hva ligger bak din underbevissthet?

Dette innlegget skal handle om noe jeg ikke før har sysselsatt mine tanker nevneverdig med.

Grunnen til at jeg ikke har vært særlig opptatt av dette tema, ligger vel i dét faktum at jeg har vokst opp med den tro at læren om at mennesket skulle ha en ånd er falsk.

Men som godt voksen har jeg endelig begynt å reflektere over dét jeg leser i Guds ord - selv. Og dét gir alltid grunnlag for nye vurderinger...

Jeg kan bare slutte meg til denne beskrivelsen

Sl 77: 

7 Om natten strever jeg med tanker, jeg grubler, min ånd gransker.

Jeg vet ikke hva du tenker når du leser dette; men mine tanker begynner å spinne rundt de siste ordene: min ånd gransker.

Nå skal jeg ta deg med inn i noen filosofiske betraktninger, fundamentert i den Kristne tro og på Bibelske ord, om menneskets oppbyggning og funksjoner.. Ja, det kan til tider bli dypt stoff og vanskelig å både forklare og svelge.. Du får ta det som det ér - refleksjoner; med alle muligheter for at konklusjonene ikke stemmer med hverken psykologi- eller lege-vitenskapens viten/oppfattninger. 

Mennesket ble skapt på en forunderlig måte; salmisten David sier dette i 

Sl 139:

14 Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel.

Ja, vi kan ikke annet enn å undres over oss selv; vår kropp og vårt sinn er av ypperste klasse, og våre evner ufattelige - ja, av og til opplever vi jo til og med at vi gjør ting vi ikke kunne ha forestilt oss! Vi kjenner jo uttrykket ´skjulte evner´, ikke sant? Dét beskriver tilfeller der vi utfører ting eller gjør oss tanker vi ikke har gjort før - og klarer det fint! Har du opplevd dette? Sikkert!

Men la meg nå ta deg med inn i mine tanker en liten stund..

Et menneske har noe man kaller for bevissthet; mange har forsøkt å beskrive dette og lokalisere det til et fysisk senter i hjernen - de kaller det da for bevissthets-senteret. Dét er vel og greit; det er jo nødt til å finnes et slikt senter. Dets oppgaver er å skille mellom alle de opplysninger som kroppens nervesystem kommer med, og tallet på disse informasjoner er utrolig høyt! Den mengden informasjon som strømmer gjennom dette senter, kan ikke beskrives. Vi husker Davids ord...¨jeg er skapt på skremmende, underfull vis¨. 

I bevissthet-senteret finner vi tankene våre, erfaringene, følelsene. Det er dette senteret som er i funksjon når det ´klør på nesa´ så ille at du tar til handling og beveger armen opp slik at pekefingeren kan klø årsaken bort. Du ble imidlertid gjort bevisst på dette via et annet ´system´ i deg:

Underbevisstheten.

Jehova har nemlig overlatt en hel del oppgaver til noe vi kaller underbevissthet. I dette ´lag´ av hjernen finner vi de ´automatiserte´ funksjonene. Det er selve drivverket og kontrollsenteret for alle våre fysiologiske prosesser; det registrerer smerter, sender ut endorfiner - det styrer lever og nyre, muskler etc. Den genetiske kode - DNA - har en vesentlig rolle i oppbyggingen av denne funksjonen; naturligvis: uten DNA fantes vi ikke.. Men, dét jeg vil frem til er at det er DNA´et som har størst virkning på underbevisstheten; mens det er et menneskes tanker og erfaringer samt kunnskaps-inntak, som styrer bevisstheten. Underbevissthetens begrensinger og muligheter styres mer av DNA´ets potensialer. Og DNA´et kommer fra våre foreldre; vi har ingen kontroll over denne arv. Hvordan vi skal bli seende ut, hvilke ´trekk´ vi får i ansiktet, hvordan kroppen vår skal fungere - alt styres av DNA´et (som forøvrig finnes i hver enkelt celle i kroppen) Man kan derfor si at underbevisstheten er et resultat av dét DNA du har fått i arv. 

En genetisk sykdom stammer fra en feil i denne nedarvede informasjonskilde.

Men så har du noe som er meget interessant, og - vel, i det minste for meg - svært viktig...

For under de nevnte ´lag´ i menneskets hjerne ligger det ´noe´ annet..

Jeg oppdaget dette på samme ´måte´ som David:

 Om natten strever jeg med tanker, jeg grubler, min ånd gransker.

Jeg lå og halvdrømte, og plutselig så jeg for meg noe som fikk meg til å le - ja, i det stille da, for kona lå jo ved siden av meg og hun sov jo.. Hva jeg lo av husker jeg ikke, for dét som så skjedde var nemlig at jeg begynte å betrakte meg selv der jeg lå og lo - sånn helt for meg selv.... Hvilken ´del´ av meg var det som syntes at dét at jeg lå og lo var artig?!?! 

Dette fikk meg til å begynne på en ny og underlig tankerekke.. Plutselig ble jeg klar over at det å finnes et tredje ´lag´ i meg.. 

Jeg får forsøke å beskrive dette:

Når du ser på et annet menneske, kanskje din ektefelle - i allefall én du kjenner godt, så ser du vedkommendes fysiske kropp, ikke sant? Men ettersom du kjenner vedkommende godt kommer hans/hennes handlinger ikke som noen overaskelse; du vet at vedkommende kanskje er glad i naturen og synes derfor ikke at det er noe rart dersom han/hun tar seg en tur i skogen. Således har du nå betraktet vedkommendes bevissthet i aksjon, samt vedkommendes underbevissthet i aksjon. Men dét du ikke har sett eller fått noe innblikk i, er vedkommendes motivasjon for å være glad i naturen.. Hvorfor? Hva er det som gjør at vi som mennesker liker forskjellige ting, feks. dufter, enkelte kvinner og menn, biler bedre enn andre? 

Hvorfor kunne jeg ligge der i mørket og synes at det var igrunnen artig at jeg lå å lo der i mørket? Og av denne grunn le enda mer? 

I morges lå jeg igjen og grunnet på dette fenomen.. Jeg begynte å vurdere om vi mennesker har en tredje dimensjon i hjernen. Første dimensjon er jo bevisstheten, neste dimensjon er underbevisstheten; hva er så den tredje - den som ligger bak det hele? 

Begynner du nå å se hvor Davids ord om ¨min ånd¨ fører meg? 

Hva er det som gjør at jeg kan gå på vandring i fantasiens verden - inne i mitt eget hode? Hva er det som kontrollerer de deler av hjernen som gjør det mulig for meg å danne meg et bilde av noe jeg akter å bygge - i mitt hode og uten at jeg har sett lignende ting før? Bevisstheten? Jeg tror mer og mer at det er nettopp dét David sier at det er; min ånd.

Min ånd - hva i all verden er dét? Dette er ytterst vanskelig å beskrive..For jeg må benytte meg av min fantasi og øvrige viten - som ligger i mitt bevisste sinn - for å beskrive dette ´noe´ som intet menneske har sett, men som alle har.. (Et interessant innskudd her; når et menneske dør - i dét øyeblikk det utånder (artig uttrykk i denne sammenheng..) - ´mister´ kroppen ca 20 gram. Dette er det forsket på, men ingen ser ut til å ha noen god forklaring på det.. Hva hvis dette er ............................ånden? Hva annet kan det være?) 

Når jeg ligger og drømmer - hva er det da som skjer? Jeg begynner å tro at det er min ånd som er på vandring i mitt bevisste sinn.. Skal jeg beskrive dette på en litt mer lettfattelig måte? Hm.. 

Sett at du var en engel og kunne bevege deg uten hindringer i hele universet. Hvor ville du ha dratt? Hva ville du ha sett? - Nå ser du bilder for deg, ikke sant? Bibelen bruker uttrykket ¨i ånden¨ når den beskriver dét du opplever når du mentalt sett vandrer inn i universet som en engel og går på oppdagelsesferd på én eller annen planet, eller dukker inn i atomet, for så i neste øyeblikk å forflytte deg til en megastjerne som er i ferd med å implodere... Javisst bruker du nå din bevissthet; det er der du har lagret alle de bildene du har sett fra universet - feks. fra tv. Men hvilken kraft er det som henter dette frem? Dét er din ånd. Det er det fysiske og mentale legemes styring; dén er du.

Er vi ånder som er under utvikling? Vel - som bevisste individer er vi under konstant utvikling, er vi ikke? Dersom vi innerst inne er dét Bibelen beskriver - en ånd - som kan utforske dybder - selv i Jehova (dette betyr at vi kan få et dypt innsyn i Hans tanker og vilje, noe som burde fortone seg som svært attråverdig!!) - så står vi overfor en fantastisk konklusjon, ikke sant? 

Vi ér ånd. Det er derfor vi må tilbe Gud i ånd og sannhet.

Joh 4:

23 Men den tid kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Faderen ha. 24 Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

Når Jesus sier dette så er det for å vise hvor dypt vår tilbedelse av Jehova vil stikke, vår tro vil ikke bare være knyttet til hva vi sitter inne med av kunnskap, eller av diverse innlærte handlinger; heller ikke begrenset til hva våre genetiske arv skulle tilsi - nei, troen vil stikke helt inn til vår ånd; det indre menneske. 

Efeserne 3:

16 Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, 17 så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. 18 Da kan dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, 19 ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde. 20 Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår, 21 ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og i alle evigheter! Amen.

Jehova - vår Far - er ånd. Vi har del i denne ånd helt fra vår fødsel av; men siden Adam forkastet den gave Far gav ham, mistet alle Adams etterkommere retten til evig eksistens. Det er bare de som lar sin egen ånd lede av troen på sin gjenløser Jesus, som kan regnes som levende i Fars øyne. Dé har ved sin tro på Jesu offer oppnådd rettferdighet i Fars øyne og er av denne grunn Hans barn - 

Rom 8:

15..... Dere har fått barnekårets Ånd som gjør at vi roper: «Abba, Far!» 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn. 17 Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham; så skal vi også få del i herligheten sammen med ham.

Når du ber til Jehova i ditt stille sinn, eller snakker om Ham - omtaler du Ham da som din Far? Hvis ikke - hva sier dette om din ånd i forhold til Hans Ånd? Samstemmer de? Føler du deg som et barn av Gud?  Hvis ikke, kan det være at du har latt en organisasjons dogmer få makt over din ånd.

Fordi alle mennesker har en ånd er tilbudet om arving-status gitt til alle.

Noen organisasjoner har imidlertid gjort dette tilbudet utilgjengelig for sine medlemmer fordi de lærer dem at vi ikke har en ånd. Hvordan kan man tilbe sin Gud i ånd og sannhet dersom man ikke tror man har en ånd... Hvordan kan man vite hvem man ér hvis man ikke forstår at man er en ånd? Ja - at man ér en ånd i et fysiskt legeme? 

Kjøtt og blod - altså et fysisk legeme - kan ikke arve Guds rike, ikke sant? Hva kan?

Joh 3:

6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.  7 Undre deg ikke over at jeg sa at dere må fødes på ny.

Hvis du nå leser dette, hva la du merke til? ¨ det som er født av Ånden, er ånd.¨ Det?!

Når du kom til tro på Jesus og Jehova ble din ånd født på ny; du ble da levende i Jehovas øyne. Av denne grunn kan du ikke dø, selv ikke om du dør. Ditt fysiske legeme dør bort, men din ånd lever videre. (1 Kor 15:44)

Én enkelt organisasjon forteller sine medlemmer at dette bare gjelder for de 144000. For å få denne forklaringen til å virke tilforlatelig måtte de lage en tankebygning som omfatter flere forskjellige skriftsteder som er blitt hentet ut fra sin sammenheng og satt inn i en annen sammenheng. (det er som om man tar en ´stjerne´ fra en Mercedes og monterer den på en kassebil man har snekret i egen garasje og forsøker å selge den som en original Mercedes..) 

Man benytter seg av denne uttalelsen av Jesus:

Joh 10

16 Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.

og denne, gjengitt av Lukas i 

Luk 12:

32 Vær ikke redd, du lille hjord! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket.

Man sier så at de ´andre sauene´ er den samme gruppe som omtales i 

Åpb 7: 

9 Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål. ....14

og at den ´lille hjord´ sikter til den tallmessige underlegne gruppe som beskrives i versene ovenfor i samme kapittel:

 4 Og jeg hørte tallet på dem som hadde fått seglet: Det var 144 000, fra alle stammene i Israels folk.

Nå er det ingen tvil om at Jesus taler om to grupper; så langt er alt derfor vel. Men Hans uttalelse iflg. Johannes 10: 16 sikter ikke til den gruppe som omtales i Åpb 7 som en stor skare. I første rekke sikter den til hedningene; det var disse som skulle få sin innbydelse etter at Israels folk hadde fått sin. Av denne grunn kjenner vi apostelen Paulus som en ´hedningenes apostel´; han fikk oppdraget med å spre læren om Jesus blant hedningefolkene. Disse er derfor ´de andre sauer´. 

Hva så med den ´lille hjord´? 

Hvem var det Jesus talte til? Sine disipler; ordet disippel betyr etterfølger. Vi kan se på et annet sted der samme ord er benyttet for å vise hvor omfattende dette kan anvendes; det er ikke begrenset til Hans tolv disipler - når Han taler til dem som gruppe, nevnes dét spesifikt .

Joh 4:

Fariseerne fikk vite at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes.

Joh 6:

66 Etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring sammen med ham.

Det var selvfølgelig ikke Hans tolv disipler som trakk seg bort fra Ham; dé sa:

68 Men Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 69 og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»

Poenget er at ordene i Lukas 12: 32 viser til Jesu etterfølgere generellt, ikke til én bestemt liten gruppe av disse. Alle Jesu etterfølgere utgjør virkelig en liten hjord i forhold til alle dem som Hans offer har frikjøpt fra syndens virkning, men som likevel ikke har kommet til tro på Ham. Les gjerne om denne gruppe i Romerne 5. 

Legg særlig merke til vers 19, der denne gruppe beskrives med ordene ..de mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet. 

Alle var imidlertid frelst, men bare mange er rettferdiggjorte. 

Inndelingen av én himmelsk og én jordisk gruppe Kristne er en dogme; iflg en ordbok betyr dette ordet dette:

¨a principle or set of principles laid down by an authority as incontrovertibly true.

Altså: ¨et prinsipp eller et sett av prinsipper fremsatt av en autoritet som en udiskutabel sannhet¨. 

Dét betyr imidlertid ikke at dogmet er en sannhet. Bare at autoriteten mener at det er dét.. De kan ha slike meninger utelukkende fordi de har autoriteten over sine medlemmer. 

Tilbake til vår ånd; hvordan berører organisasjonens syn på åndeverden din ånd? 

Husk den oppfordring som ble gitt til de Kristne om å tilbe Gud i ånd og sannhet.

Nå, dersom ditt innerste jeg bekjenner deg til Jesus, så tilber du virkelig i overensstemmelse med Guds ord, ikke sant? For Jesus omtaler seg selv slik i 

Joh 14:

6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. 

Du er ånden - og du har troen på Jesus i deg; du har da evig liv fordi du er født på nytt ved troen på Ham. Dette har alle som tror på Ham del i; ikke bare en liten gruppe på 144000. Dé har en spesiell oppgave og er av denne grunn nevnt som en egen gruppe; men oppgaven utføres med hjelp av alle de andre som også er rettferdiget på grunn av sin tro på Jesus, og dét Jesus sier iflg. 

Johannes 10:

....Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.

går derfor i oppfyllelse.

Vi blir alle sammen ledet som én gruppe, med forskjellige oppgaver, men i samme sinn og samme hensikt - å gjenomføre Jehovas vilje med menneskeheten. 

Det er opp til deg å finne ut av hvordan det står til med din ånd. Og det er viktig å gjøre dét, fordi din ånd er under konstant press fra Satans verden; du utsettes hele tiden for et angrep på din tro - ikke på en eller annen mer eller mindre tilfeldig oppfatning eller meningsbilde, nei - dét Satan er interessert i å ta fra deg er din tro på Jesu offers sanne verdi. Kun ved å rokke denne oppnår han sitt mål - å ta din rett til evig liv fra deg. Denne retten har han selv mistet for lenge siden og dét at du - et menneske som aldri har sett Jehova og ikke engang Hans Sønn Jesus - har tro på dem og ved denne tro har fått rett til evig liv - ja, dette nører opp under hans raseri. Hans sjalusi er uten grenser.

Siden selvkontroll er én av Guds Ånds frukter (Gal 5: 23)  har Satan ingen del i denne. Han har dermed ingen innebygd mekanisme som hindrer ham i å jobbe for å realisere sine planer - ingen må tro at han viser det aller minste hensyn i sine anstrengelser for å oppnå sitt mål - å få deg til å miste troen. Som Jesus påpeker iflg. 

Johannes 16

11 ..dommen er at denne verdens fyrste er dømt.

 så har han intet mer å tape - han er dømt og venter bare på eksekveringen av sin dom. Den nærmer seg raskt; derfor jobber han som en gal for å hindre flest mulig i å se hvor utrolig kjærlig Jehova ér ved å hindre dem i å se betydningen av Jesu offer.

Du synes kanskje at dette er en litt merkelig uttalelse - at Satan forsøker å blinde de vantros sinn ved å hindre dem i å se hvor fantastisk Jesu offer ér - er ikke Jehovas navn mye mer viktig enn Jesu navn? 

Se på dette:

1 Johannes 2:

23 Den som fornekter Sønnen, har heller ikke samfunn med Faderen; den som bekjenner Sønnen, har også samfunn med Faderen.

Du kan gjerne studere hele Bibelen, men du vil ikke finne det motsatte utsagn: det står ingen steder at den som bekjenner Faderen har samfunn med Sønnen. Den eneste måten å ha samfunn med Jehova på er ved å bekjenne sin tro på Hans utvalgte Sønn Jesus. Det er derfor alle sanne kristne er så utrolig opptatte av Jesu navn - dé har forstått Hans navns betydning! Har du? 

Dersom du i ditt stille sinn - i ånden - kan svare helt klart og utvetydig JA på dette spørsmålet, har du evig liv. Intet kan ta dette fra deg; det er ditt til odel og eie, ved Fars nåde, gjennom vår Herre Jesu Kristi offer. 

De som roper på Jehova for sin frelse vil ikke finne frelsen; fordi Jehova har gjort det helt klart at ethvert anrop til Ham må og skal gå gjennom Hans Sønns navn. Dét er koden du må bruke. 

Du kan jo prøve å bruke en annen kode enn din egen neste gang du skal ta ut penger fra minibank-kontoen din - se om du lykkes.. Jesu navn er din kode til evig liv - ikke kast den bort; ikke mist den! Men vis den til alle! For denne koden bør alle få del i! 

Satan ønsker naturligvis ikke dét..men hvem bryr seg om hva han mener?....han er jo allerede dømt. 

Et lite apropos til 1 Joh 2: 23..¨ Den som fornekter Sønnen, har heller ikke samfunn med Faderen¨ : å fremheve Jehovas navn, slik én bestemt Kristen organisasjon er opptatt av - er farlig nær  grensen for å fornekte sønnens stilling som menneskehetens frelser. Ta deg i vare så denne idéen ikke får ta overhånd i ditt sinn. 

Det er ikke jeg som finner på dette; du trenger bare å lese din egen Bibel for å få dette bekreftet; alle apostlene og Jesus selv viser dette. Hele DGT (det gamle testamentet) viser til Jesus, og hele DNT (det nye testamentet). Hvis man til tross for dette likevel står fast ved at Jehovas navn er det viktigste i Bibelen, ja da har man virkelig latt seg forblinde av Satans tjenere. Da er man vantro.

2 Kor 4:

3 Er vårt evangelium skjult, så er det for dem som går fortapt det er skjult.  4 For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. 

Jeg håper du ser dette lyset; det er dét jeg forsøker å vise deg i alle mine innlegg..

La dette lyset lyse opp din ånd, og du skal aldri mer vandre i mørke! 

Ps.- hvordan kan man vandre i depresjoner og dårlig selvbilde hvis man har dette lys i sinnet? Dét er umulig. 

Dersom du like fullt er deprimert bør du vurdere om du virkelig har forstått evangeliet om Jesu herlighet rett. Depresjoner og nedstemthet kan ha flere årsaker, men dette er definitivt én av dem - og kanskje den største. 

Rom 5: 

1Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.  2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi priser oss lykkelige fordi vi har det håp at vi skal få del i Guds herlighet. 

Hvordan kan man fortsatt være deprimert hvis man forstår dette? 

Bare hvis man lar en organisasjons dokriner overstyre sin ånd.