Søker du Guds rettferdighet?

Mange Kristne uroer seg for livet - både for det livet de har idag, og også for sin fremtid. Mange er urolige fordi de føler seg syndige og uverdige til å få evig liv - slik de håper på.

Det er ikke merkelig at denne uro får vokse fritt, for det er ikke mange som forteller de Kristne om Guds Rettferdighet og om hvordan denne gir seg utslag. De aller fleste religiøse organisasjoner og trossamfunn er mer opptatt av å vise hvordan man skal leve for å oppnå frelsen, og dersom man av én eller annen grunn bryter ´deres´ oppskrifter, blir man fortalt at dette vil medføre et ugunstig forhold til skaperen. Ja, den såkalte ´helvedeslæren´ har domminert den Kristnes hverdag i århundrer og skapt frykt og fordømmelse blant dem; ikke bare fordømmer man seg selv, men også alle andre som ikke lever etter de regler man oppfatter som rett og riktig. Og i ren iver begår man så det ene overtramp etter det andre hva rettferdighet angår. Ordtaket ´det er lettere å se strået i en venns øye enn bjelken i ens eget´ har vist seg å være særdeles riktig.

Men hva med Guds rettferdighet? Er den så sneversynt som enkelte religiøse grupper synes å fremstille den?

Jeg synes Bibelen viser noe fantastisk hva dette angår, og det er dét jeg vil dele med deg nå.

Det er - som så ofte før - Paulus som i første rekke henviser til Guds rettferdighet; faktisk er det bare én annen som nevner Guds rettferdighet, og dét er Guds Sønn. Så la oss begynne med Guds Sønns ord:

Matt 6: 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Han har her snakket om hvordan folk var urolige for hva de skulle spise og kle seg med; men til og med disse tingene ville bli ivaretatt av Gud dersom man søkte Hans rike og Hans rettferdighet først. Det er klart at dette medfører et spesielt sinn; de aller fleste er jo opptatt av å få endene til å møtes - ja, man legger ned mesteparten av sin energi og tid på nettopp dette. Hva skjer som oftest med åndelige spørsmål? Jo - de må vike plassen. 

(Nå må dere for all del ikke tro at jeg på noen som helst måte kommer med en løftet pekefinger til advarsel og oppfordring til økt ytelse i diverse grener av ´felttjenesten´ eller noen annet menneskelagd påbud - hele meningen med Guds rettferdighet ville i så tilfelle bli oversett - igjen!) 

Det er helt Bibelsk å ta seg av alt livet byr på av forpliktelser i forhold til jobb og familie, hus og hjem. La meg bare nevne noen eksempler: 

Abraham - han hadde veldig mange i sin tjeneste; over 1000 mennesker var underlagt hans ansvar. Han var meget rik - og man skal ikke innbille seg at alt hans ´gods´ og alle hans telt, slaver etc, ikke medførte mye arbeide og oppmerksomhet. 

Salomo - en Konge.. Ville det være logisk å tro at han hadde tid til å sitte dagen lang å lese i Loven? Han var muligens den rikeste person på sin tid; alt hans gods måtte ivaretas. 

Sjadraks, Mesjaks og Abed-Nego - som fikk høye stillinger under Kong Nebukadnesar; heller ikke disse var fulltids opptatte av åndelige gjøremål. 

Paulus - han jobbet for sin føde det meste av tiden; han var teltmaker. Selv når han var travelt opptatt med å bringe evangeliet om Jesus ut til hedningene hadde han sitt yrke med seg, og dette må nødvendigvis ha okkupert mye av hans tid og krefter.

Så Bibelen viser ikke at vi må være åndelige supermennesker som bare er opptatte i ´tjenesten´ og dermed la alt annet komme i andre rekke. Tvert imot. De aller fleste av de første Kristne var vanlige mennesker, med fast bosted - gjerne i datidens byer. De hadde sine oppgaver, akkurat som du og jeg. Når Jesus viser at vi skal søke først Guds rike og Hans rettferdighet så er det altså for å vise at vi ikke skal bekymre oss for det vi trenger til livets opphold - det er ikke for å gi oss dårlig samvittighet! Som Han sier i det neste verset:

34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.

Men la oss nå se litt nermere på hva Guds rettferdighet består i; for det å forstå dette vil medføre svært positive ting for deg!

Som sagt, det er Paulus som i særlig grad taler om Guds rettferdighet - for å gjøre det helt klart: det er Jehovas rettferdighet vi taler om. ( Alle Jehovas Vitner er nemlig programmert til å tro at dersom man forlater organisasjonen har man ikke lenger noen tro på Jehova; dette er en løgn. Alle som leser mine innlegg vil merke at jeg i aller høyeste grad opphøyer Jehova som Den Høyeste.) 

Vi må ikke glemme hvem Paulus snakket til i sitt brev til Romerne; det var borgere under Romerriket; noen av dem var Jøder, og disse var jo vant med å skulle holde Moseloven. Så når Paulus snakker om Guds rettferdighet så var disse opplært til å tenke på hvordan deres rettferdighet kunne oppnås ved lydighet overfor Loven. Så for disse kom kanskje de uttalelsene Paulus kom med som en revolusjon! Se bare hva han sier i Rom 3: 

21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven.

Paulus måtte først forklare Jødene - og dem dé hadde påvirket med sin ´lovavhengighet´ - hvordan Moseloven hadde pekt frem mot Guds Rettferdighet, slik at de kunne forstå hvem som var Guds rettferdighet: For på den ene siden kan Guds rettferdighet ses på som en egenskap hos Skaperen, men på den andre siden så må denne egenskapen vises ved noe - ikke sant? Og hvordan viste Jehova sin rettferdighet? Legg nøye merke til vers:

22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror...

Tenk deg den radikale endring dette medførte for den Jødekristne! I århundrer hadde det Jødiske folk levd under Moseloven - i visshet om at uansett hvor mye de anstrengte seg for å holde alle budene, så hadde ingen av dem klart å leve opp til Guds rettferdighetskrav. Og nå sier Paulus at Guds rettferdighet blir gitt til alle som tror på Jesus! Kan du forestille deg hvilken virkning slike ord må ha hatt på de Jødekristne? 

Ikke bare de Jødekristne ble omfattet av disse ordene; det gjaldt plutselig alle som tror! I århundrer hadde Jødene vært Guds - Jehovas - folk; men nå... Plutselig var alt blitt anderledes! Før hadde det faktisk vært nok å bli født som Israelitt; da var de automatisk en del av Guds utvalgte folk - og alle andre folk var urene; noen man ikke skulle ha samfunn med. Men slik var det ikke lenger!

Før hadde deres stilling infor Jehova hatt med deres gjerninger i forhold til loven å gjøre - men hva nå? Plutselig var gjerningene betydningsløse; nå var det bare troen på Jesus som kunne rettferdigjøre dem! Selv den minste bokstav i Moseloven hadde ingen betydning lenger. 

Paulus sier videre:  

....Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. 25 Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. 

Den Jødekristne - og den hedningekristne - var plutselig likestilt; de var nå rettferdiget ved sin tro på Jesus. Deres - og vår - rettferdighet avhang ikke av om de overholdt Moseloven. (hvis man ikke kunne oppnå rettferdighet ved den hvordan skal man da kunne oppnå rettferdighet ved noen annen lov? Det er ikke mulig.) Deres - og vår - rettferdighet avhenger av Guds ufortjente (vi kan ikke gjøre oss fortjent til Hans rettferdigjørelse) nåde (nåde kan bare vises når den ikke er fortjent; ellers er det ikke nåde) og ved troen på Jesu Kristi offerdød. 

Siden vi bare har én ´del´ i vår frelse - å tro - må vi virkelig si at Guds Rettferdighet viser seg på en fullkommen måte!  Paulus sier det slik:

26 Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han erklærer den rettferdig som tror på Jesus. 27 Hva har vi da å være stolte av? Ingenting! Hvilken lov sier det? Gjerningenes lov? Nei, troens lov. 28 For vi hevder at mennesket blir rettferdig for Gud ved tro, uten lovgjerninger. 29 Er vel Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også Gud for andre folkeslag? Jo, også for dem.

Er du fremdeles i tvil om hva som rettferdigjør deg? 

30 For Gud er én, han som rettferdiggjør omskårne av tro og uomskårne ved samme tro.

Troen på Jesus forener omskårne (Jøder) med uomskårne (hedningene). Begge grupper blir rettferdiget ved sin tro på Jesus. Synes du ikke at dette er flott?! (Selskapet Vakttårnet forklarer at det bare er de som får et Himmelsk håp som blir ´tilregnet rettferdighet´ ved sin tro - dvs dem de kaller ´de salvede´. Dette er ikke i samsvar med Bibelen. Hvor har de fått en slik tanke fra? Bibelen viser da med all mulig tydelighet at både Jøder og hedninger fikk det samme håp fordi de hadde del i samme tro. )

Tenk deg hvilken frihetsfølelse de Jødekristne må ha følt da dette ble åpenbart for dem! Moseloven hadde vært en slavedriver, undertrykkende og konsekvent. Øye for øye. Dét var rettferdig. Men var det kjærlig? Nei. Tenk da på hvilken kjærlighet som nå ble åpenbart for deres øyne - troens øyne! Å tro - alle kan da ha tro! Alle kan da tro at Roma ligger i Italia, ikke sant? Du behøver ikke å være Italiener for å tro dét! På samme måte kan alle tro på Jesus; selv om de aldri har sett Ham eller tatt på Ham. 

Som man kan tro på at Roma ligger i Italia - men ellers ha mange andre meninger om byen, så kan man også ha tro på Jesus, men ha mange andre vinklinger i sin forståelse av Ham. 

Disse vinklingene gjør at vi finner en rik variasjon innen Kristi legeme; noe tiltaler oss, annet ikke. Men vi må ikke begynne å fordømme andre fordi de ser Jesus fra en annen vinkel enn vi. Den Hellige ånd - som ivaretas av Jesus selv - omtales av Paulus i 1 Kor 12, og leser vi der får vi se et vidt spekter av dens virkemetoder:

1 Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg at dere skal ha kunnskap om dem.  2 Dere vet at da dere var hedninger, ble dere viljeløst revet med til de stumme avgudene.  3 Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.

     4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.  5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme.  6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle.  7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.  8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap,  9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede, 10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. 11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.

Når du stilles overfor åndens nådegaver, slik de er omtalt her, hva tenker og føler du da? 

Jég var opplært til å se på dette som utslag av Satans forvillelse.. Hadde jeg lest Bibelen? Nei. Jeg hadde bare hørt på hva Jehovas Vitners organisasjon sa. 

Tenk etter selv:

Hva med dét Jesus selv sa? I Matt 12:

24 Men da fariseerne hørte det, sa de: «Det kan bare være ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde ånder, at denne mannen driver ut de onde åndene.» 25 Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og en by eller et hus som kommer i strid med seg selv, kan ikke bli stående. 26 Om nå Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da hans rike bli stående?

Synes du Selskapets ord om at det er Satan som står bak helbredelse, tungetaler, utdriving av onde ånder etc, ligner på fariseernes påstand? Vel, jeg klarer ikke å se noen forskjell. Døm selv.

Vi må være klar over følgende: det er Jesu hensikt å samle alle som vil, til frelse.  For å oppnå best mulig resultat har Han kastet ut en ´slepenot´ (Matt 13: 47-43) som fanger alt som kommer i dens vei. Her stilles det ikke krav til om fisken er av én bestemt type; alle havner i nettet. Men det er ikke alle som kan godtas, og dé blir skilt ut ved verdens ende (nb: av englene; ikke som en følge av deres reaksjon på en organisasjons lære). Så like før Harmageddon vil det finne sted en utskilling. Alt som fører til fall vil bli fjernet.

Det var Jesu oppgave å frelse verden, ikke å dømme den.  (Les mer om dette i innlegget ´Frykter du dommen´. ) 

La du forresten merke til ordlyden ´ Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode. sitert ovenfor? Å tjene til det gode: hva vil det si? Ta Jesu lignelser i betraktning, lignelsene om såmannen (Matt 13:18-23), Ugresset i Hveten (24-30), sennepsfrøet (31-32) Surdeigen (33) skatten i åkeren (44-46) slepenoten (47-50). 

Siden det er i Jesu interesse å frelse så mange som mulig, er det da i det hele tatt mulig å benytte én eneste av disse lignelsene for å vise at én bestemt organisasjon er det eneste middel for frelsen og dens medlemmer vil være de eneste som blir frelst? Hvordan harmonerer dette i så tilfelle med Paulus´ord om den Hellige ånds nådegaver? 

Jesus - og Hans bruk av den Hellige ånd - favner i virkeligheten mange fler enn vi kan forestille oss! La oss ikke glemme ordene i 1 Kor 12: ....Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd. ... Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.

Guds rettferdighet krevde at alle mennesker ble frikjøpt fra Adams fall. Dette er utført - ved Jesu offerdød. (Rom 5: 12-21; jeg siterer for enkelhets skyld bare vers  18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. (Les for sammenhengens skyld gjerne alle versene))

Dette er den enkle sannhet. Jobben ér unnagjort; Jesus har utført den. Din tro på dette avgjør om du er rettferdig i Guds øyne. Hvis du tror - så er du rettferdiget, og har evig liv. Din frelse har ingenting med hvor rettferdig du er å gjøre; den avhang av hvor rettferdig Jesus var. Og Han var (og er) fullt ut rettferdig i ett og alt. Derfor er din fremtid sikret.

Jehovas Vitners organisasjon har stilt seg i samme stilling som de Jødene Paulus skrev til i Romerbrevet. De trodde riktignok på Jesus; men mente at man likevel måtte ha gjerninger basert på Loven. Hva sa Paulus om disse? Legg merke til Rom 10:

 2 For det vitnesbyrdet gir jeg dem at de brenner for Guds sak, men uten virkelig å kjenne ham.  3 De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet. Derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud.  4 For Kristus er lovens ende og mål, så hver den som tror, skal bli rettferdig for Gud.

´Bygge opp sin egen rettferdighet´... Ved medlemsskap i organisasjonen, deltagelse i dens arrangementer, holde seg borte fra alle ´de andre´, mener disse seg sikret frelsen. Men hva var det Paulus sa? ´ Derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud.´ 

Det er ikke rart at medlemmene i Jehovas Vitners organisasjon er urolige for sin fremtid: Den ligger i deres hender. De anerkjenner jo ikke at den ligger i Jesu  hender. ´De (har) ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud.´

Hva med deg min venn?

La deg inspirere til å ha samme slags tro som dem Paulus omtaler i Hebr 11! De ble alle som én rettferdiget ved sin tro - ikke ved sine gjerninger. Alle handlet fordi de hadde tro. 

Se vers 

39 Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet. 40 Gud så for seg noe som er bedre for oss: at de ikke skulle nå fram til fullendelsen uten oss.

Som du nå har sett er din tro nok til å oppnå evig liv. At du også - selv og av et hjerte fylt av glede og kjærlighet til vår Far som har gjort alt dette mulig - kommer til å handle i samsvar med denne tro, er bare naturlig. Dine handlinger vil imidlertid være preget av lyst og glede og slett ikke fordi du må oppfylle bestemte vilkår fra en menneskelaget organisasjon. Du vi dermed føle deg mye mer ekte! Helhjertet. Dette vil medføre at gleden kommer strømmende inn i ditt hjerte!

Ja, hva mer kan jeg si? 

Jeg tror jeg bare avslutter med det fineste verset jeg kjenner i Bibelen:

Rom 5: 

1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

Kan det sies mer enkelt og vakkert? 

Å søke Guds rettferdighet betyr derfor å gå til Jesus, for det er Han som er din frelser.