Kan dine rettferdige gjerninger frelse deg?

Jeg ville skrive om den glede vi som Kristne har del i -

(at den som tror på Jesu offers virkelige verdi har fred med Jehova og er rettferdiggjort ved denne tro og av denne grunn er frikjøpt fra syndens lønn døden, slik at vi allerede det har evige livs ufortjente gave: Rom 5: 1Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. ) 

 - men denne sannhet blir usynliggjort av diverse religiøse ledere. For å gjøre denne sannhet synlig ser jeg meg derfor nok en gang nødt til å avsløre de som forsøker å usynliggjøre og umyndiggjøre Jesu offers sanne verdi.

Denne usynliggjørelsen er ikke av ny dato; allerede på apostlenes tid var det noen som forsøkte å ta gleden fra de første Kristne. Du lurer kanskje på hva de gjorde for å oppnå dette?

Kort fortalt: De forsøkte å presse de hedningekristne til å følge - om ikke hele, så i allefall deler av - moseloven, idét de hevdet at man ikke kunne oppnå frelse uten gjerninger som var foreskrevet i denne lov. Dette gjaldt omskjærelse, mat og andre forordninger, slik det feks. omtales i Apgj 15. 

Paulus måtte bruke store deler av sin tid på å motdrive disses argumentasjoner, og han var tvunget til å ta dette opp i nær sagt alle sine brev. 

Det kan virke som om at den gjengse tanke var, og ér, at frelse ved tro er for godt til å være sant, og at det derfor ikke kan være tilfelle. Den samme tanke gjør seg gjeldende den dag i dag.

Det er med andre ord en grunnleggende fiende av Sannheten, veien og livet - Jesus - Guds Ord* vi står overfor. Denne motstand stammer naturligvis fra Satan. Alle som setter ned verdien av Jesu offer samarbeider av denne grunn med Satan. (*Slik Han beskrives i Joh 1: 1

I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.)

For å tilbakevise en slik oppfatning lot den hellige ånd Paulus nedskrive brevet til Romerne. I det nye testamentet fremstår Paulus i særlig grad som den som tok opp kampen mot den tanke at man må ha gjerninger for å oppnå frelse. (Vi må huske på at selv om Paulus og de andre apostlene taler om Moseloven og de gjerninger denne foreskrev, så finnes det ikke noe annet lov- eller regel-verk gitt fra Jehova som kunne bringe frelse, hverken da eller senere. Hvis ikke Moseloven kunne bringe frelse, så kan ingen annen lov - laget av mennesker - gjøre det heller. Når det altså ikke lot seg gjøre for mennesker å holde Moseloven og vinne livets rett ved dette - hvordan skal da dét å holde reglene til et menneskelaget samfunn/organisasjon kunne frelse en?

Missforstå nå ikke; hverken Paulus eller jeg taler til fordel for en passiv Kristen livsstil; troen på Jesu offer fører til at den troende handler i samsvar med sin tro, så gjerninger er en del av den troendes liv - forskjellen ligger i at det er troen som frelser, mens gjerningene bare er et utslag av ens tro. 

Jakob sier det veldig klart: 2: 22 Slik kan du se at troen virket sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt.  

Det er således troen som er drivkraften og det er troen som avgjør hvorvidt et menneske står rettferdiget overfor Jehova. Hvilken rolle spiller dine gjerninger i forhold til Jehova? Vi skal se på dette ved hjelp av Paulus´ ord i Romerne kap. 9, 10. 

Først et lite bakgrunnsbilde: Paulus taler til hedninger - dvs til folk som ikke er Jøder. Selv var han jo Jøde, og hadde av denne grunn særlig sorg i sitt hjerte. Han forstod jo at folket hadde vraket Jesus og han visste hva dette betød for deres forhold til Jehova. 

(Det er virkelig ironisk at samtidig med at Jødene mente at de var Jehovas eiendomsfolk - og dét med rette - så ville de ikke godta Jesus som dén Jehova skulle sende. De utgjør på alle måter et forbilde på Jehovas Vitner i vår tid - selv om disse nok sier at de tror på Jesus og Hans offer (den vanlige Jøde kunne også både se og høre Jesu ord og gjerninger, og de så  Ham hengt på korset; så disse hadde ingen unnskyldning for ikke å se den rolle Han hadde i menneskehetens frelse. Det burde derfor ha vært lett for dem å tro på Jesus!) så viser de ved sin fokusering på Jehova at de går i de samme oppmerkede løypene som Jødene gjorde. Ved ikke å fokusere på Jesus viser de ringeakt for Jehova og Hans måte å gjøre tingene på. )

Men tilbake til spørsmålet: Hvilken rolle spiller dine rettferdige gjerninger i forholdet mellom deg og Jehova? 

Legg nøye merke til Paulus´ord her i kap. 

9: 30 Hva skal vi så si? Jo, hedningene som ikke jaget etter å få rettferdighet (Hedningene hadde ingen informasjon som tilsa at de måtte jage etter rettferdighet i forhold til Jehova; Jehova var jo Jødenes Gud - hvorfor skulle de søke å behage Jødenes Gud? ), de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten av tro (Ja, tenk over dette! Helt uten å gjøre seg noe som helst forsøk på å være rettferdige, hadde de vunnet rettferdighet i Jehovas øyne!). 31 Men Israel, som jaget etter loven for å vinne rettferdighet, nådde ikke fram. 32 Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerninger, ikke til tro. De støtte mot snublesteinen, 33 slik det står skrevet: Se, jeg legger på Sion en snublestein og en klippe til fall. Men den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

Fordi de ikke godtok Jesus som den Han var, den lovte ætt, frelseren, Guds Sønn, - ble alt det Han sa og gjorde til noe de tok anstøt av; de snublet i Ham - uansett hva Han gjorde ble Hans gjerninger mistenkeliggjort av dem. Når Han feks. drev ut onde ånder ble Han beskylt for å stå i ledtog med Satan.. De kunne rett og slett ikke godta Hans posisjon og rang. 

Men hva skrev Paulus?

¨Men den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.¨ Så spørsmålet blir derfor: tror du virkelig på Jesus? Tror du på Ham slik de første Kristne ble lært opp til å tro på Ham? 

Du la sikkert merke til at hedningene vant sin rettferdighet ved sin tro? Og at dét å utføre rettferdige gjerninger slett ikke kunne redde Jødene - og kan det ikke redde dem, hvordan skulle de da kunne redde oss? Vi har ikke engang Moseloven! 

Vi leser videre i Rom 10:

Søsken, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud er at de må bli frelst ( Paulus snakker om Jødene; jeg for min del har dette samme ønske for Jehovas Vitner..ja, for alle Kristne!).  2 For det vitnesbyrdet gir jeg dem at de brenner for Guds sak, men uten virkelig å kjenne ham (Kjenner ikke Jehovas vitner Jehova?!? Gjør de? Hva er det Paulus spesifiserer her?).  3 De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet. Derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud. (Hva er da denne rettferdigheten? ) 4 For Kristus er lovens ende og mål, så hver den som tror, skal bli rettferdig for Gud. 5 Moses skriver om den rettferdighet loven gir: Den som holder loven, skal leve ved den.  6 Men den rettferdigheten som kommer av tro, sier: Tenk ikke med deg selv: Hvem skal fare opp til himmelen? – det vil si for å hente Kristus ned –  7 eller: Hvem skal stige ned i avgrunnen? – det vil si for å hente Kristus opp fra de døde.  8 Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Dette er troens ord, det som vi forkynner.  9 For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. 10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. (Som jeg skrev innledningsvis; det er umulig for en som tror på Jesus å holde dette for seg selv, og derfor vil han komme til å fortelle andre om dette. Det er ikke denne gjerningen som frelser Ham, men det er troen som driver Ham. Derfor ser vi at :)11 Skriften sier: Ingen som tror på ham, skal bli til skamme. 12 For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. 13  Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.(Det er innlysende at Jehovas Vitner griper til dette skriftstedet for å bevise sin påstand om at det er Jehovas navn vi finner frelse i - vel; dét viser bare at de ikke leser andre vers enn dem organisasjonen henleder oppmerksomheten på, for dette sies i Apg 4: 12 Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» - Joels bok inneholder akkurat samme ordlyd, og da var dette myntet på Jehova. Joels bok ble skrevet lenge før Jesu tid. Men Jesu død endret alt. Etter Hans død ¨ finnes ikke frelse i noen annen¨ og det er derfor Hans navn skal forkynnes over hele jorden - dette til ære for Jehova.), Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? 15 Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor herlig lyder fottrinnene av dem som bringer godt budskap! 16 Men ikke alle var lydige mot evangeliet (Legg her merke til hva de ikke var lydige overfor.. Evangeliet. Ikke Loven. Er du lydig mot evangeliet? Vet du i det hele tatt hva evangeliet ér? Hvis ikke, burde du kanskje undersøke det?). Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap? 17 Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord. (Dét du lytter til avgjør hva du skal tro. Lytter du til en menneskelaget organisasjon - eller til Guds eget ord?) 18 Har de ikke hørt, spør jeg så. Jo, sannelig:

Til hele jorden er deres røst nådd ut, og deres ord til verdens ytterste grenser. (Dette dreier seg ikke om et enkelt religiøst samfunns budskap; det har ingenting med Jehovas Vitners forkynnelse å gjøre. Her er det utelukkende tale om evangeliet om Guds rettferdighet ved Jesus Kristus, noe som blir forkynt av ethvert Kristent samfunn/gruppe. Metodene varierer; men like fullt har budskapet om menneskehetens frelse lydt over hele jorden i én eller annen form.)

Så i dette enkle studie av noen få vers i Brevet til Romerne finner vi altså nok informasjon til å finne fred i vårt forhold til Jehova ved Jesu offer; vi finner informasjoner nok til å innse at våre gjerninger ikke har noe med vår frelse å gjøre - vi er rettferdiggjort ved vår tro på Jesu gjerning - Hans offer. Vi har funnet grunn for å kaste vrak på den tanke at vi ikke kan stå rettferdige for Jehova uten et religiøst samfunn som leder våre tanker og handlinger og å innfri disses krav og regler. 

Så enkelt er Guds ord. 

De som ikke forsøker å gjøre seg fortjent til evig liv: (¨hedningene som ikke jaget etter å få rettferdighet, de) har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten av tro.¨   Rom 9: 30

Men om dem som arbeider i frykt for sin frelse:¨ Men Israel, som jaget etter loven for å vinne rettferdighet, nådde ikke fram. 32 Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerninger, ikke til tro.¨ Rom 9: 31,32

Det hele handler om hva slags tro du har. Hvis du tror på mennesker kan du ikke oppnå rettferdighet. Hvis du tror på Jesus - da er du allerede rettferdiget og da har du evig liv. Når alt kommer til alt så har du bare disse to mulighetene.

Hvis du fremdeles er usikker på ditt forhold til Jehova, så bør du begynne å styrke din tro på Jesus offer.

Den som forstår dette offers verdi har ikke frykt for fremtiden og erfarer bare fred i hjertet.

Gled deg i Jesus! I Ham har du liv.

Evig liv.