Hva forventes av en som kommer til tro på Jesus?

Det finnes en stor gruppe mennesker som kaller seg Kristne, men som ikke later til å vite hva dette innebærer og, ja faktisk krever, av dem.

Å kalle seg Kristen har for enkelte tydeligvis mye å gjøre med hvilke venner de har, hva som er vanlig der de bor, eller rett og slett hva som er populært for tiden. Å kjøpe seg et kors og vise dette frem ved ulike anledninger later også til å være mer en motesak enn et vitnesmål om ens egentlige tro. Er det så noe galt i dette? 

Vel, la oss vende oss til Bibelens ord; for de som bærer symbolet på kristen tro bør også respektere dens ord, synes du ikke? Det er jo troen på Jesus Kristus som legger grunnlaget for denne betegnelsen - Kristen. 

Dette innlegget imidlertid vil ikke handle om hvorvidt det er rett å bære et kors eller ikke; dette er naturligvis fullstendig opp til hver enkelt. 

Innlegget handler om hva Bibelen, og dermed vår Himmelske Far og Hans Sønn Jesus Kristus forventer av dem som vil være Kristne. For det må nødvendigvis være en vesentlig forskjell på disse og verden forøvrig; ellers er det jo meningsløst å kalle seg Kristen, ikke sant?

At de første Kristne måtte endre livsstil hersker det ingen tvil om; og dersom dé måtte det, så hviler også dette på oss, for vi er jo også Kristne.

Se hva Peter sier i 1 Peter 4:

1 Når Kristus altså har lidd under sitt jordeliv, så skal dere væpne dere med denne tanken: Den som har lidd her i livet, er ferdig med synden.  2 Derfor skal han ikke lenger følge menneskelige lyster, men leve resten av sitt liv etter Guds vilje.  3 Det er nok at dere i den tid som er gått, har levd på hedensk vis i utsvevelser og sanselighet, i drikk, festing og fyll, og har drevet med forkastelig avgudsdyrkelse.  4 Nå undrer de seg fordi dere ikke lenger løper med dem ut i denne strøm av utskeielser, og de spotter dere.  5 Men de skal få avlegge regnskap for ham som står klar til å dømme både levende og døde. (1975/85 oversettelsen)

Legg merke til hvordan den øvrige verden rund de første kristen reagerte: de undret seg over at de Kristne ikke lenger fulgte med dem; de Kristne var altså - for dem å regne - ikke lenger ´vanlige mennesker´, eller ´normale´. De ble unntaket. 

I tråd med dette sies så dette i Judas brev, kap 1:

3 Mine kjære! Jeg har hatt et inderlig ønske om å skrive til dere om frelsen vi har sammen. Men nå ser jeg meg tvunget til å sende dere noen formanende ord om å kjempe for den tro som de hellige én gang for alle har fått overlevert.  4 For det har sneket seg inn visse folk blant dere, ugudelige mennesker som for lengst er oppskrevet til dom. De misbruker vår Guds nåde til et utsvevende liv, og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus. 

     5 Jeg vil minne dere om noe, enda dere allerede vet alt dette: Herren berget folket ut av Egypt, men senere utryddet han dem som ikke ville tro.  6 Og de englene som ikke tok vare på sitt høye verv, men forlot sin egen bolig, dem holder han bundet i mørket med evige lenker til dommen på den store dagen.  7 På samme måte var det med Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, hvor de levde i hor slik som disse englene, og i unaturlige lyster. De ble straffet med evig ild og er blitt et advarende eksempel. 

     8 Likevel gjør disse menneskene det samme. Drevet av sine syner gjør de kroppen uren, forakter den myndighet som er over dem, og spotter høyere makter. 

Paulus snakker om hvordan Jesu offer fjernet syndens virkning for de Kristne i brevet til Romerne. Han måtte også advare de Kristne mot en tendens til å utnytte Guds Nåde:

Rom 6: 

15 Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke! 16 Vet dere ikke at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver? Dere blir enten slaver under synden, og det fører til død, eller slaver under lydigheten, og det fører til rettferdighet. 

Dét han sier her er  - i klartekst - er at dersom man med vitende og vitende velger å leve et liv i strid med verdien av Jesu offer så velger man bort dette offer til fordel for Moseloven. 

Poengtert: vi har ikke andre valg; enten benytter vi oss av Kristi offer - og da får vi leve deretter, eller så ligger vi under moselovens bokstav, med alle dens lover og forbud og vil bli straffet i henhold til dem.

Som du ser er dette meget alvorlig. EN som kaller seg en Kristen bør ta seg i vare for ikke å begynne å spotte vår Himmelske Far:

Judas 1 igjen:

9 Erkeengelen Mikael våget ikke å spotte og dømme djevelen den gang han lå i strid med ham om kroppen til Moses. Han sa bare: Må Herren refse deg! 10 Men disse menneskene spotter det de ikke kjenner, og det de forstår ut fra naturen, i likhet med dyr uten fornuft, det tjener til å ødelegge dem. 11 Ve dem! De har slått inn på Kains vei og har kastet seg ut i samme villfarelse som Bileam, som var ute etter egen vinning. De har gjort opprør som Korah og gått til grunne. 

Hva er det så de Kristne ikke kan være delaktige i?

La det ikke herske noen tvil om dette. Les 

Rom 1:

23 De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbeinte dyr og krypdyr. (avgudsdyrkelse; poppidoler, sportsidoler, alle typer idoler, eller tilbedelse av andre skapninger som om disse hadde en opphøyet stilling.)

    24 De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre. (Hvordan? Paulus viser dette meget klart i de neste ordene..) 25 De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. 26 Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige.(Lesbiskhet) 27 På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. (Homoseksuelle) Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse. (HIV; AIDS og andre kjønnsykdommer)

    28 De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. 29 De er fulle av all slags urett, umoral, grådighet og ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. De farer med sladder 30 og baktalelse, hater Gud, bruker vold, er overmodige og brautende, de pønsker ut ondskap og er ulydige mot foreldrene, 31 de er uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige. 32 De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.

Som du ser er listen lang; det er en beskrivelse av dét samfunn vi ser rundt oss i verden, er det ikke? 
Hvordan må de Kristne se på slike dersom noen som også kaller seg Kristne lever ut dette i våre menigheter? 

Judas fortsetter:

12 De er skamflekker ved kjærlighetsmåltidene deres, der de uten frykt eller skam spiser sammen med dere. De er gjetere som bare passer seg selv, skyer som driver for vinden uten å gi regn. De er trær uten frukt om høsten, dobbelt døde, ja, revet opp med rot. 13 De er bølger på opprørt hav, som skummer opp sin egen skamløshet. De er forvillede stjerner som det evige nattemørket venter på. 

Ja, en som tar sin Kristne tro alvorlig vil ikke kunne være sammen med slike; det ville være som å godta dét de gjør. Dette er mennesker som ved sin livsførsel viser at de har (Rom 1:) 25... byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen.

Judas sier videre: 

14 Det var også om dem Henok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: «Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall 15 for å holde dom over alle og kreve hvert menneske til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, disse gudløse synderne.» 16 Dette er folk som murrer og klager over sin skjebne, men som lever etter sine egne lyster. Med munnen taler de store ord, og de smigrer andre når de har nytte av det. (Minner ikke dette deg om hvordan kristenhetens presteskap har snudd kappen etter vinden og begynt å leve slik Paulus beskriver i Rom 1 etterhvert som ting har endret seg i verden rundt dem?  Men Fars lover er ikke foranderlige; de er de samme nå som de alltid har vært.)

Vi kan være sikre på at de som velger en livsstil som kolliderer med Guds vilje ikke fortjener å kalle seg Kristne; videre vil de ikke komme under dekke av Jesu offers verdi; dette har de sagt fra seg med vitende og vilje. (NB: Jeg snakker her om mennesker som har dyp kunnskap om den Kristne lære men som likevel velger å leve ut sine lyster.) 

Judas avslutter med disse ordene:

17 Men dere, mine kjære, må huske det som er forutsagt av vår Herre Jesu Kristi apostler 18 da de sa til dere: «I den siste tid skal det komme spottere som følger sine egne ugudelige lyster.» 19 Dette er de som skaper splid. De er rent menneskelige og har ikke Ånden.

Hva mener han med dét? Har du lest hva Paulus sier i 

Gal 5:

22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven! 

Hva med uttrykket ´rent menneskelige´?
Gal 5: 

19 Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, 21 misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike.

Hva skal vi så si om dem som har en slik livsstil, men som nylig har kommet til tro på Jesus? Er disse evig fortapte?

Naturligvis ikke! Som vi har sett før så er det jo nettopp for syndere Jesus døde! Men som vi nettopp har vist ovenfor, så forventes det av slike at de etter beste evne forsøker å legge sin tideligere livsførsel bak seg, og begynner å leve etter sin nye lære.

Det er nettopp dét som er så utrolig flott med NÅDEN, den gis til dem som ikke fortjener det, og dess mindre noen fortjener den, dess større blir den! Hvis dere bare kunne forstå hvor vidunderlig kjærlig dette ér!!

Men altså: Far sitter ikke og deler ut nåde til mennesker som vender Ham ryggen fordi de foretrekker å leve etter sine egne lyster; Han har krav. Og kravet er at vedkommende vender seg til Jesu offer og deretter gjør så godt han kan for å leve etter denne tro/handling. Se - det er ikke verre! Far forventer ikke fullkommenhet av syndige mennesker! Men Han forventer at de gjør så godt de kan. Og så sender Han sin ånd som bevirker at det er lettere for dem å bevare sin selvbeherskelse i vanskelige situasjoner. (Gal 5:23) 

Far har lagt alt til rette for at vi skal kunne bli rettferdigjort i Hans Sønn Jesu navn; alt vi trenger å gjøre er beskrevet i 

Joh 6:

29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» 

Og i 

Joh 3:

14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. 

Det er ikke vanskelig å se hvem som tror på Jesus:

Se på deres livsførsel i lys av dét det nye testamentet viser. De sanne Kristne vil lyse i verden; de vil vende ryggen til de ting Far fordømmer og ikke glede seg over det samme som verden rundt dem gjør. Deres mål er å gjøre godt for andre, ikke å opphøye seg selv; dette er fordi de allerede er i en opphøyd stilling og de forstår dette. 

Jesu offer og Fars Nåde har opphøyet den Kristne; de trenger ikke godtagelse fra en verden som har vendt Far og Hans herlige Sønn ryggen!

Vend deg derfor bort (men vær for all del vennlig overfor alle!!) fra slike som kaller seg Kristne, men som viser at de fremdeles foretrekker å leve ut sine menneskelige lyster! Hold deg ren; ikke av frykt for Fars vrede, men fordi din tro på Hans utsendte vasker deg ren!

Åpb 7:

14.....«Dette er de som kommer ut av den store trengsel,

          de har vasket sine kapper

          og gjort dem hvite i Lammets blod.

Blir alle kristne godtatt av Gud?

Har du noen gang lurt på hvorfor det finnes så mange kristne grupperinger, og hvorfor de alle tilsynelatende har noe rett, og endel feil? Hvordan kan det ha seg at noen praktiserer helbredelse, andre djevleutdrivelse og atter andre later til å legge mest vekt på kunnskap og ´sannhet´? Noen taler i tunger, andre synger av hjertets fryd, mens andre synes dette er alt for utsvevende.. 

Hva har alle disse til felles? Ja, tro det eller ei; de tror alle sammen på Jesus som menneskehetens frelser. Dette er fakta; vi kan ikke komme forbi dette.

Men hvordan kan det ha seg at deres tro gir seg utslag på så forskjellige måter; har ikke Gud og Hans Sønn et visst mønster de forventer at deres tilbedere skal følge?

Grunnen til at det oppstår så mye uroligheter blant kristne grupperinger kan i mange tilfelle spores tilbake til den oppfatning at det finnes noe som er ´rett form for tilbedelse´, og at alle dem som ikke følger denne, følgelig handler urett. De kan følgelig ikke ha del i ´sannheten´, som enkelte kaller sine oppfatninger. 

Men hva nå enn mennesker har av oppfatninger, så er det én kilde vi bør vende oss til for å få det riktige svaret, og dét er Bibelen.

Når man ser den veiledningen som blir gitt til de første kristne oppdager vi fort at det i virkeligheten ikke finnes noe fast opplegg for tro og liv; det ble ikke lagt opp noe krav for ukentlig møtedeltagelse, hvilke tjenester de skulle utføre, hvordan de skulle kle seg eller detaljstyring av deres oppfatninger for øvrig. Tvert imot.

Har du lest Romerne 14 noen gang? Mange jeg kjenner skyver bare dette kapitlet fra seg idet de sier at det bare handler om hvordan noen i det første århundre så på forskjellige dager, og på mat; men ordene i dette kap. er langt mer alvorlige enn som så.

Det er naturlig at Paulus skriver om ting som opptar sine samtidige, ikke sant? Så hvis han hadde skrevet et brev til oss i vår tid, ville dette ha innholdt ting som var aktuelle for oss. Men, forhindrer dette oss i å kunne lære av dét han skrev til de første kristne? Selvfølgelig ikke!

Så la oss se litt på Rom 14:

1Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker.

(Hvordan kan man bedømme og stille spørsmålstegn ved andres tro uten å gjøre seg til dommer over vedkommendes tro? Dét lar seg ikke gjøre.)

2 Én har en tro som tillater ham å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker.  3 Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. Gud har jo tatt imot ham. (legg merke til at Gud har tatt imot enhver som tror på Ham. Hvem er vi som setter oss over Gud og stiller spørsmål ved dem Han godkjenner?!) 

4 Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, er hans herres sak. Og han skal bli stående, for Herren har makt til å holde ham oppe. (Legger du merke til at den vi bedømmer som åndelig svak, vil bli holdt oppe ved Guds hånd og ikke ved våre anstrengelser for å lære vedkommende hva som er rett? )

     5 Én gjør forskjell på dager, en annen holder alle dager for like. La enhver være fullt 

overbevist om sitt syn.  6 Den som legger vekt på bestemte dager, gjør det for Herren, og den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud. (Uansett hva et kristent menneske gjør og hvilke avgjørelser det tar i sitt liv, så lever vedkommende for Herrens åsyn, og sine handlinger og valg treffer han for Herren; i så måte er det ingen forskjell på andre og oss, ikke sant?)
 7 For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.  8 Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til. (Når du leser dette, hvilke tanker gjør du deg da angående andre Kristnes valg av forståelse, troshandlinger, sanger og musikk? Synes du fremdeles det er greit å stille spørsmål ved deres tro? Da bør du tenke nøye over de følgende ordene:)

9 Det var derfor Kristus døde og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde. 10 Men du, hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol, 11 for det står skrevet:

           Så sant jeg lever, sier Herren,

           for meg skal hvert kne bøye seg,

           og hver tunge skal bekjenne Gud.

12 Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap *for Gud•.

(Dersom du hevder å tro på Jesus så burde du vite at Hans offer langt overgår de små feilene vi kan komme til å gjøre i løpet av vårt liv; Han har da kjøp oss fri fra synden, har Han ikke? Skulle ikke Hans offer da også dekke et ´feilaktig valg´ av musikkform, klesdrakt, oppfatning om dette eller hint? Selvfølgelig; Gud er ikke smålig!)

    13 La oss ikke lenger dømme hverandre! Døm heller slik: Ingen må få sin bror eller søster til å snuble og falle. 

(Her er vi ved sakens kjerne..Dersom vi legger oss opp i andres samvittighet kan vedkommende bli tilskynt til å handle mot den; da er han/hun utro mot seg selv, og dersom du leser videre nå, så vil du se hvor alvorlig dét er:)

14 I Herren Jesus vet jeg sikkert og visst at ingenting er urent i seg selv. Men for den som mener at noe er urent, er det urent. 

(Legg nøye merke til dette. Ingenting er urent i seg selv; det blir urent dersom man begynner å vurdere det slik. Din mening kan mao medføre at andre begynner å vurdere sitt liv som urent..Hvilken rett har du og jeg til å gi andre en slik følelse?)

15 Hvis du sårer din bror eller søster med det du spiser, går du ikke fram med kjærlighet. Den som Kristus døde for, må ikke du føre i fortapelse med det du spiser. 

(Ser du hva vi kan bli skyldige i, dersom vi forsøker å påvirke andre til å få samme oppfatninger som oss? Vi kan stå i fare for å føre vedkommende i fortapelse..det var da ikke dét som var meningen, var det? Men det kan bli resultatet av våre forsøk på å ´tilpasse´ andres tro til våre oppfatninger..)
16 La ikke det gode dere eier, bli utsatt for spott. 17 For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet(den rettferdighet det her snakkes om er ikke dét å vandre rett slik noen mener, men å forstå at dét offer Jesus gav i virkeligheten rettferdigjør den som tror på Ham. Jvnf Rom 5: Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.), fred og glede i Den hellige ånd*. 18 Den som tjener Kristus på denne måten, er til glede for Gud og blir respektert av mennesker. 
(*Hvordan dette skal forstås kommer vi inn på litt lenger nede.)
    19 Så la oss strebe etter det som tjener til fred og til å bygge opp fellesskapet. (Hvordan kan dét å granske andres oppfatninger og vurdere deres måte å gi uttrykk for sin tro på medføre fred og bygge opp fellesskapet? Vær på vakt, for:) 
20 Riv ikke ned Guds verk på grunn av mat. Alt er nok rent, men det er galt om et menneske spiser slik at det blir årsak til fall. 21 Derfor er det riktig å la være å spise kjøtt, drikke vin eller gjøre noe annet som fører din bror til fall. (I stedet for å legge oss opp i hva andre tror, skal vi altså ta hensyn til deres meninger, og ikke trassig gjøre dét vi selv mener er rett - i nærheten av dem. Ønsker du å drikke vin er det ikke noe i veien for dét, gjør det imidlertid for deg selv, og ikke foran den som mener dette er feil.)

22 Den tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt. Salig er den som ikke dømmer seg selv på grunn av det han velger.

(Mange velger med overlegg å overse dette verset; det passer jo ikke med deres oppfatning om at man må forkynne sin lære for alle og enhver, uten hensyn til deres oppfatninger. Vel, det er imidlertid dette som er Guds oppfatning; så kan vi jo mene hva vi vil om dét..og se hvem som får det siste ordet..)

 23 Men den som spiser med tvil, er dømt fordi det ikke skjer i tro. Alt som ikke skjer i tro, er synd.

Nå har vi sett på berettigelsen av dét å forsøke å endre andre Kristnes oppfatninger; det hersker vel ingen tvil om at vi ikke har rett til å gjøre dét? Hvem var det som skulle vise veien? Den hellige ånd. (Jvnf Joh 14: 26 Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. 
Dersom vi griper inn i andres tro vil vi mao sette Talsmannen til side..Virker dét som en god idé?)

Så ut fra dette er det lett å forstå at det både kan og vil oppstå forskjellige oppfatninger innen den Kristne menighet - uten at dette er noe tegn på at noe er galt med troen.

Hva så med den form de forskjellige menigheter velger for sin tros-utfoldelse?

Som du så ovenfor markerte jeg den hellige ånd med en *. Nå kommer grunnen for dette.

Også hva dette angår står vi overfor et tilfelle der endel velger å se bort fra Guds ord - igjen fordi det ikke passer med deres oppfatninger. 

Vi skal nemlig avsløre hvordan den hellige ånd fungerer.. og dét passer ikke dem.

Bli med til 1 Kor 12:

Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg at dere skal ha kunnskap om dem. ( Det er viktig å se dette poenget; den hellige ånds virkning skulle ikke være tildekket og vanskelig å forstå! Paulus ville at de første kristen skulle forstå! Det er klart at vi også skal ha kunnskap om dette - vi er da også troende?)

 2 Dere vet at da dere var hedninger, ble dere viljeløst revet med til de stumme avgudene.  3 Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.

(Hvis tegnet på om noen kan ha del i den hellige ånd er om de ser på Jesus som Herre, ja, da er det virkelig mange som har del i den hellige ånd, ikke sant? Nå, dette er altså Guds måte å se dette på. Deler du dette syn?) (Nå begynner vi så å se på virkemetodene for den hellige ånd; dette danner grunnlaget for å forstå hvorfor vi ser så store forskjeller innen de Kristnes menigheter. Årsaken er:)

     4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.  5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme.  6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle.  7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.  

(For virkelig å understreke hvordan den hellige ånd fungerer, utbroderer Paulus nå dette:)

8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap,  9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede, 10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. 11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.

Når du derfor vurderer et Kristent samfunn, bør du ha dette i tankene. Det er ikke slik som Jehovas Vitner sier; at de som praktiserer disse tingene henter sin makt fra Satan; dette er en fryktelig lære, fullstendig mot Guds eget ord, og gjenspeiler den holdning Fariseerne hadde til Jesus: 

Matt 9:

34 Men fariseerne sa: «Det er ved hjelp av herskeren over de onde åndene at han driver de onde åndene ut.» Et slikt syn er like feilaktig nå, som det var den gang!)

Men nå begynner Paulus på en illustrasjon for å klargjøre den hellige ånds arbeide og hvordan det hele fungerer - i Guds øyne. Han sammenligner den samlede Kristne menighet - med alle sine ulikheter og særtrekk - med et legeme, en kropp:

12 Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. 13 For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. 14 For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange. 15 Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den. 16 Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den. 17 Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? 18 Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. 19 Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? 20 Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp. 21 Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere». 22 Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. 23 De kroppsdelene som vi synes er mindre ære verdt, dem gir vi desto større ære. Og de delene vi føler skam ved, kler vi desto mer sømmelig; 24 de andre trenger det ikke. Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, 25 for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. 26 For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg.

    27 Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham. 28 I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale. 29 Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør vel alle under? 30 Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Kan alle tyde tungetale? 31 Men vær ivrige etter å få de største nådegavene! 

Når du leser dette så får du sikkert nye tanker om hvor fantastisk Kristi kropp ér, den Kristne menighet. 
Fantastisk, fordi dette virkelig åpner for at Gud ikke er smålig, ikke sant? Han og Hans Sønn sitter ikke å rynker på nesen fordi én eller annen har på seg en spesiell klesdrakt, synger noen sanger på en spesiell måte, eller ikke alltid deltar i mer eller mindre pålagte ´plikter´innenfor bestemte menigheter. Det eneste de ser etter er om vedkommende godtar den Gud har sendt, Jesus, og tror på Ham som menneskehetens frelser - så befinner vedkommende seg i et godkjent forhold til dem! 

Men hvorfor benyttes disse nådegavene i det hele tatt? 
Vel, for det første skulle det være et tegn på at de som hadde dem var godtatt av Gud - dét burde vel være tankevekkende for dem som ikke godtar disse som et utslag av Guds ånd i våre dager...
For det andre skulle de fungere som en trosoppbyggende faktor; ja, de skulle fungere som et tegn:

1 Kor 14:

22 Derfor er tungetalen et tegn, ikke for de troende, men for dem som ikke tror. Og den profetiske tale er ikke for dem som ikke tror, men for de troende. 

Legg merke til forskjellen: tungetalen er for dem som ikke tror, mens den profetiske tale er for dem som tror. Altså får begge styrke ved samme ånd, ikke sant? Den som i utgangspunktet finner grunn til å tvile ville måtte innrømme at tungetalen var så spesiell at den bare kunne komme fra Gud, og dermed finne grunn for å tro på Ham. Å hevde at tungetalen er et utrykk for besettelse av demoner, slik JV gjør, er av denne grunn absurd.

Den troende har på den andre siden ikke behov for stadig å få sin tro bekreftet, så derfor forer Gud vedkommende med kunnskap fra sine profetiske ord. (Han har imidlertid åpnet for at den troende kan få del i ånden ved selv å få oppleve å tale i tunger - til egen oppbyggelse.)

Hvorfor? 

1 Kor 12:

7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.  

Videre sier Paulus dette i 1 Kor 14: 2 For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, for han taler hemmeligheter ved Ånden. 

Hvis vi på én eller annen måte søker å hindre tungetale; hvem er det da vi går mot? Gud selv. 
Som du ser så er dét syn JV har, fullstendig på avveier i forhold til Guds syn/vilje.

Alt er med andre ord lagt vel til rette for at nettopp du og dine skal kunne komme til tro; ja ikke bare du og dine, men også alle andre Kristne! 

Vil vi ta denne rettighet fra dem ved å gi dem dårlig samvittighet fordi de ikke oppfyller vårt syn på hva som passer seg? 

Ser du hvor dyp Guds kjærlighet og nåde ér?

Først sørger Han for at vi blir gjenløst fra den Adamittiske syn. Så sørger Han for at vi får all den hjelp vi trenger til å finne til troen på Hans Sønn - og dermed rettferdigjørelse. Han har til og med sørget for at alle som dør før Harmageddon vil få en sjanse til! 

Oh, hvor dyp en kjærlighet og visdom som ligger til grunn for nådens gaver!

Neste gang du ser eller hører noen gi uttrykk for sin kristne overbevisning, så ta det som dét det ér: Deres tro på den Far sendte i sin nåde; Jesus Kristus. 

Deres tro - som gjør at dé står rettferdige fremfor Gud og har det evige livs gave - akkurat som du - med din overbevisning.

Så lenge det skjer i anerkjennelse av Herren Jesus.