mandag 28. oktober 2013

En ny- og selv- utnevnt tro og klok tjener. ?



Opp gjennom mitt liv som Jehovas Vitne stilte jeg ofte spørsmålet: Hvem er den tro og kloke tjener som omtales i Matteus 24: 45, og dette spørsmålet ble en gjenganger hva uro og krangling angår med min kjødelige far. 

Når jeg så endelig fant et svar i litteraturen til JV så var det av en slik art at det var vanskelig å fatte. Å klassifisere svaret som inkonsekvent og lite tilfredstillende for en søkende sjel, er å underdrive.

For, ´det styrende råd´ gav uttrykk for at ´den tro og kloke tjener´ var ´de til enhver tid gjenlevende av de 144000¨. Ok - dette synes å være en plausibel forklaring. Men - så i neste setning sier de at dé (´det styrende råd´ - som jo varierer både tallmessig og personale-messig) utgjør en ´betrodd representant´ for disse; da blir det hele dunkelt og ufattelig igjen, for hvem er det av de resterende 144000 som har gitt ´det styrende råd´ denne oppgave, betrodd dem den? 

Nå har de (det styrende råd) så igjen kommet med noe de anser for ´nytt lys´ hvor de forsøker å befeste sin stilling ytterligere. 
I den siste forståelsen fremlegger de seg selv som selve ´den tro og kloke tjener´ - altså, for å gjøre det helt klart: de mener at det er ´det styrende råd´ som utgjør den tro og kloke tjener - i begynnelsen av artikkelen, vel å merke. For senere vedgår de at det fremdeles ér ´de resterende gjenlevende av de 144000 som utgjør hele tjeneren...så da står man der igjen som et spørsmålstegn; hva mener de egentlig?   Det er imidlertid sikkert at de fremlegger en slik artikkel for å befeste sin overordnede stilling i forhold til sine medlemmer, og de er da heller ikke beskjedne nok til å unngå å nevne at dé, ´det styrende råds medlemmer´ vil få en spesiell gave eller stilling ved Kristi gjenkomst; noe mer enn de andre 144000 - men at disse også skal få spesielle oppgaver og stillinger..(hva med avdøde medlemmer?)

Forvirret? Ikke rart. De vet jo ikke hva de selv skriver, så hvordan skal vi andre kunne forstå - og godkjenne - det? 

Så spørsmålet er fremdeles ubesvart.

Men er dette egentlig så komplisert? 

Jeg har satt meg som mål å gi et svar basert på DNTs bruk av uttrykket tjener eller tjenere og benytte den sammenheng disse uttrykkene brukes i, som utgangspunkt for å finne ut hvem det egentlig dreier seg om.

Det er flere faktorer som kommer inn i bildet; vi kan feks. ikke gjøre som JV; de bare henter ut ett skriftsted eller en del av ett, og begynner å utlede en hel beviskjede fra disse få ordene. Dét blir som å basere sin forståelse av hvordan man skal åpne et bankhvelv ved hjelp av en hengelås-bruksanvisning. Begge tilfeller handler om låser; men akk for en forskjell!

Dernest må man ikke se seg blind på ett enkelt skriftsted eller illustrasjon; Jesus kom med flere illustrasjoner som omtaler tjenernes rolle. Å plukke ut én og overse alle de andre, er som å si at man vet hvordan en diamant ser ut, uten å ha snudd og vendt på den fra alle kanter. Jesu ord er finere og mer detaljrike enn den fineste diamant. Men Han er ikke forvirret - Han omtaler én og samme ting i alle sine illustrasjoner: tjenerens stilling og rolle i forhold til sin Herre og hvilke normer Han har for disse.

Jeg er rimelig overbevist om at du kommer til å bli meget forundret over de konklusjoner dette inlegget vil komme til hva denne tjeneren angår..

Vel, de som har levd en lang stund, vil kanskje huske at i den spede begynnelse for JV, i begynnelsen av 1900 tallet, så hadde Jv den forståelse at de bare var én av mange tjenere som Jesus benyttet seg av. Imidlertid ble driften, og dermed også forståelsen, endret ved et maktkupp (1916) foretatt av den såkalte ´dommer´ Rutherford; han var av en helt annen mening. I hans religionsverden fantes det bare plass til étt folk, og dette folket måtte holdes adskilt (derav navnet Jehovas Vitner. 1931) fra alle andre Kristne grupperinger  - som følgelig fikk stempelet ´falsk religion´. 

Russel, som grunnla det hele, og faktisk eide Zions watchtower, mente at de var kristne og følgelig ikke skulle skille seg ut fra andre kristne; evnt meningsforskjeller var naturlige fordi man jo hadde forskjellige utgangspunkter og forståelser, alt etter hvor man fokuserte den kristne tro.

Russel var altså av den mening at alle de som opphøyde Jesus som sin Herre var hans medtjenere.

Stemmer dette med DNT?

Helt klart:
1 Kor 12:
3 Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.

Med andre ord, alle de som sier at ´Jesus er Herre´ står i et så godt forhold til Ham at Han kan gi dem den hellige ånds gave! Det er innlysende at alle disse utgjør en tjenergruppe, synes du ikke? For hva var det den hellige ånd skulle være opptatt med? 

Joh 16
14 Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. 

Så skulle altså tjenerne få opplæring av den hellige ånd, om Hans vilje og om verdien av Hans offer. 

Den som setter seg ned og leser i 1 Kor 12: 4-11, om åndens nådegaver, vil fort se at disse deles ut gradvis og etter behov, og alltid i henhold til åndens vilje. (vers 11) 

Hva var det nå Jesus sa i Matt 24?
45 Hvem er da den tro og kloke tjeneren som herren har satt over de andre tjenerne for å gi dem mat i rett tid?

Ser du hvordan utdelingen av ånden til tjenerne henger nøye sammen med tidspunkter? Ikke egendefinerte tidspunkter og utdeling av ´nytt lys´, men i henhold til den plan og den vilje ånden finner for godt. Mao vil de forskjellige nådegavene bli synliggjort ved behov og variere gjennom tid og tjenere. 

Dersom en hvilken som helst av disse tjenerne var opptatt med å benytte de nådegavene ånden hadde sjenket ham når Herren har kommet (det greske ordet som er brukt her uttales omtrent slik elthon, og har betydningen har kommet. Dette utgjør en vesentlig forskjell fra parousia (staves anderledes i grunnteksten; jeg har ikke greske tegn på dataen, men brukes i vers 39 (matt 24) og har betydningen nærvær.) 

Vi lærer av denne forskjellen at det er forskjell på tidspunktet for disse forskjellige begivenhetene. Noe skulle skje under Hans nærvær; vers  39 ...Slik skal det være når Menneskesønnen kommer (Parousia). 40 Da skal to menn være ute på markene; én blir tatt med, én blir igjen. 41 To kvinner skal male sammen på kvernen; én blir tatt med, én blir igjen.
Minner dette deg om 
1Tess 4 ?
17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften... 

Vel, tidspunktet er det samme; dette skjer under Jesu nærvær. 

Men tjeneren, når skulle han bli satt over alt hans Herre eide?

Det er uttrykket elthon som brukes i vers 46, der Jesus sier at tjeneren skal settes over alt Han eier. Elthon betyr altså har kommet, og dét er noe ganske annet enn å være i nærheten. Dette innebærer at vi snakker om et helt spesielt tidspunkt, et tidspunkt som ikke inntreffer før Jesus har hentet opp alle sine. Vi så fra 1 Tess at Han, ved hjelp av englene, foretar en utskillelse under sitt nærvær. Når dette er utført kan Han konsentrere seg om vurderingen av de tjenere som har vært i virksomhet under Hans nærvær. De som i dette tidsrom har vært trofaste og kloke, vil bli satt over alt Han eier. 

(Vi kan med rette stille spørsmålstegn ved når nærværet begynte; JV baserer sin forklaring på Jerusalems påståtte ødeleggelse i 607 fvt, mens det ikke finnes noe bevis for dette i historien; når selve utgangspunktet til et regnestykke er feil, kan ikke svaret bli rett heller.. 1914 kan følgelig ikke være en markør for når Jesus begynte sitt nærvær, slik JV hevder. èn ting er imidlertid sikkert; når dét Jesus og Paulus beskriver begynner å skje, vil det vekke oppsikt og skrekk! Hvis noen du går sammen med plutselig fordufter rett ved siden av deg, ja, da vet du at noe er i gjære..)

Nåvel, tilbake til tjenerne.

Jesus sier om denne tjeneren at han skulle vise seg å være trofast og klok. 

Trofast.

Det er lett å forstå hva det vil si å være trofast, ikke sant? Trofast til sin Herre; dét er da logisk? Er det? 
Hvordan kan man i så tilfelle ta sin Herres plass ved offentlig å kunngjøre at man er Guds kanal på jorden? 
Har man ikke da skjøvet sin Herre til side og satt seg der Han rettmessig hører hjemme? Eller hvis man påstår at Gud virker i én fordi man står i et spesiellt forhold til Ham? 
Hvem var det forresten tjenerne skulle være trofaste mot? Jehova? Nei - det er Jesus det er tale om. 

Altså er det ikke så enkelt som det høres ut til, dette med å være trofast.. Man må holde seg helt og holdent til det Jesus sier; det nytter ikke å blande inn ord og lære fra DGT; da er man ikke trofast til Jesu lære. Man kan heller ikke utnevne seg selv til en posisjon som en trofast og klok tjener, all den tid det bare er Jesus selv som kan foreta denne utvelgelsen. Man kan heller ikke vise trofasthet ved å foreta en slik utvelgelse på et selvdefinert tidspunkt og etter egendefinerte kriterier. 


Klok.
Hmmm.. Hva i all verden kan Jesus ha ment med dette? For å forstå dette må vi bruke hodet. For dette ligger ikke rett fremfor oss. Hvordan kan en tjener vise seg klok i sin utøvelse av sine plikter overfor sin Herre? 

Det er egentlig utrolig hvordan ting jeg har gått og undret meg over plutselig får sin forklaring.. Har du også undret deg over 

Lukas 16 1-8?
Jesus sa til disiplene: «Det var en rik mann som hadde en forvalter. Av andre fikk han vite at denne forvalteren sløste bort formuen hans.  2 Da kalte han forvalteren til seg og sa: ‘Hva er det jeg hører om deg? Legg fram regnskap over driften, for du kan ikke lenger være forvalter hos meg.’  3 Men forvalteren sa til seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre nå når herren min tar stillingen fra meg? Å grave har jeg ikke krefter til, og å tigge skammer jeg meg over.  4 Jo, nå vet jeg hva jeg vil gjøre for at folk skal ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt.’  5 Han kalte til seg dem som hadde gjeld hos herren hans, en etter en, og sa til den første: ‘Hvor mye skylder du herren min?’  6 ‘Hundre fat olje’, svarte han. ‘Her har du gjeldsbrevet ditt’, sa forvalteren, ‘sett deg ned med en gang og skriv femti.’  7 Så spurte han den neste: ‘Og du, hvor mye skylder du?’ ‘Hundre tønner hvete’, svarte han. ‘Her er gjeldsbrevet ditt’, sa forvalteren, ‘skriv åtti.’  8 Herren ga den uhederlige forvalteren lovord fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn ordner seg klokere med hverandre enn lysets barn gjør.
     
La meg stille deg et spørsmål: ville du vært fornøyd med en ansatt dersom han satte ned gjelden andre har til deg for å ´redde sitt eget skinn´? Men det er dét Herren her gir uttrykk for, ikke sant? 
Hva i all verden? Først står forvalteren - tjeneren - i fare for å miste sin jobb fordi han ikke har ivaretatt den på en skikkelig måte ; og så blir han rost for å påføre Herren sin ytterligere tap? Hva er dette for noe?

Skulle ikke dette vise at dét å vise klokskap innebærer noe helt annet i Jesu øyne enn hva vi anser for klokt? 
Men hvordan skal vi forstå dette? La oss ta nådegavene med i betraktning; hvorfor skulle de utgytes?  
1 Kor 12:
 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.

Hva er det som tjener til det gode? At alle og enhver får del i og nyter godt av Jesu offer, ikke sant? Og tjener det til det gode for disse dersom de får sin gjeld ettergitt, om det så er av en forvalter som er redd for sin posisjon overfor Jesus? Ja, dét kan man si! Deres forhold til Jesus - utlåneren - blir styrket, og de føler seg nærmere knyttet til Ham enn før: dette er av det gode! For Jesus - som eier alt fra før - har deres skyld ingen betydning; om Han høster hele frukten av deres slaveri så gavner dette Ham ikke mer enn om Han får deler av gjelden - Han er like rik uansett. Så dét som betyr mest for Ham er at skyldnerne føler seg mer knyttet til Ham. Det var dette den kloke forvalteren oppnådde, samtidig som han også ivaretok sin egen posisjon - både overfor Herren og sine samtidige. 

Mange mener at denne berettningen i Lukas 16 viser til økonomiske saker, at mennesker fra denne verden - verdslige; dvs ikke JV - har større innsikt i hvordan man driver forettninger enn et troende JV.. Men, Jesus kommer ikke med en slik komplisert illustrasjon for å vise dét. Da må vi trekke den sluttning at det å drive spekulativ virksomhet under dekke av religiøs virksomhet er helt ok.. Dét kan vi ikke.

Så dét å vise seg klok innebærer å benytte enhver anledning til å ettergi folks gjeld til Herren; den beste måten å gjøre dette på er ved å forkynne den sanne verdien av Hans offer - at dette fritar alle fra den Adamittiske synds fordømmelse, og at man ved sin tro allerede står i et rettferdigjort forhold til Far, Jehova. 

Kan man så si dette om Jehovas Vitners styrende råd?

Har de vist seg trofaste til Jesus ved å holde seg nøye til de ord Han sa?
Har de til stadighet vist trofasthet til Jesus både i ord og virke?
Viser de trofasthet i sin forståelse av en tjeners underlegne rolle i forhold til sin Herre?
Hva viser selve navnet Jehovas Vitner at de legger mest vekt på? Skulle de ikke være Jesu Vitner ifg Ham selv?

Viser de klokskap ved konsekvent å vise til Hans offers virkelige verdi og på denne måte lette byrdene som ligger over dem som ikke forstår verdien? 

Da kan de få være med i betraktningen når Han skal foreta utvelgelsen av den gruppen som skal settes over alt Han eier.

Men det er flere illustrasjoner om tjenerskaren og alle har forskjellige poenger.

La oss se på lignelsen i Matt 25, lignelsen om talentene.

14 Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide: 15 En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.
    16 Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til. 17 Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til. 18 Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
    19 Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. 20 Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’ 21 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’ 22 Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’ 23 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
    24 Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. 25 Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’ 26 Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut. 27 Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. 28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! 29 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. 30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ 

Det er enkelt å forstå at Jesus holder seg til sitt tema fra kap 24, om tjenere (det er der vi finner uttrykket selskapet Vakttårnet er så inderlig glad i, ´den tro og kloke tjener..) men som den våkne leser vil se, så taler Han altså om flere tjenere, ikke bare om én. Dette innebærer at uttrykket ´tro og klok tjener´ skal kunne anvendes om mange. (det er jo heller ikke noe nytt i forhold til kap 24; også der snakker Han jo om flere tjenere, ikke sant?) 

Dét vi imidlertid lærer av lignelsen om talentene, er at disse tjenerne får utdelt sine ´midler´(les ånden, jvnf 1 Kor 12) i forskjellig grad, noe ordene ´ etter det hver enkelt hadde evne til´ tydelig viser.
Vi lærer også at tjenerne ville måtte være aktive med det de hadde blitt betrodd; å sitte på en nådegave uten å dele den med andre er meningsløst, og medfører samme straff som å begynne å slå de andre tjenerne, slik Han viser i vers 49-51 i Matteus kap 24. 
Den late tjeneren gravde ned sin talent og kom med følgende begrunnelse:
24 Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. 25 Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’ 

Denne tjeneren synes Jesus var en sjef som samlet sin rikdom uten selv å gjøre noe; han ville ikke delta i å føre enda mer til sin Herres rikdom. Selvsagt er det derfor en herre ansetter tjenere; de skal gjøre den jobben han selv ikke har tid til å gjøre, eller den jobben som er over Hans verdighet å utføre. Vi skal huske på at Jesus innehar den største posisjon i universet, bare overgått av Far selv; det ville være urimelig å forvente at universets høyeste skulle utføre oppgaver som passer for en tjener! Hvordan skulle du da se forskjellen på Herren og tjenerne..

Tjenere må følgelig kjenne sin plass. De ér underlagt sin Herre, Jesus, og må på ingen måte sette seg opp mot Hans vilje - straffen for noe slikt vil være å bli kastet ut fra Hans hus. Sånn sett kan man virkelig spørre seg om JV forstår sin rolle da de påstår seg å være den tro og kloke tjener.. Hvilken tjener i en jordisk konges hus vil vel utnevne seg selv til å være den beste, mest trofaste og klokeste tjener i Kongens tjenerstab? Hvilken ære ligger det i å utnevne seg selv til en slik posisjon, for så senere å måtte erfare dét Jesus omtaler i 
Lukas 14:
 8 «Når du blir bedt i selskap, så ta ikke plass øverst ved bordet. For kanskje er det innbudt en som står høyere enn du,  9 slik at verten som innbød dere begge, kommer og sier til deg: ‘Gi plass for denne gjesten!’ Da vil du med skam måtte gå og sette deg nederst. 10 Nei, når du er innbudt et sted, skal du ta plass nederst ved bordet, slik at verten kan si til deg når han kommer: ‘Venn, sett deg høyere opp!’ Da blir du hedret i alle gjestenes påsyn. 11 For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»

Om Jesus finner å kunne bruke JVs styrende råd i fremtiden er det bare Han som avgjør. Men sett ut fra Hans ord i Lukas 16 kan man vel undres over deres fremtid. Jesus har ikke forandret sin måte å vurdere ting på.

Resymmé: Talentene viser til åndens gaver. Disse deles ut i henhold tjenerens egne evner. Det forventes at tjenerne gjør bruk av nådegavene, ellers blir de avsatt.
Vi lærer også at det arbeide tjenerne utfører varierer, noen har mye å gi, andre mindre. Resultatet for hver enkelt av oss beskrives i en annen illustrasjon, denne gitt av Paulus i brevet til Korinterne.
1 Kor 3:
5 Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til... 
11Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus. 12 Men om noen bygger på grunnvollen med gull, sølv eller edelstener, med tre, høy eller halm, 13 skal det en gang vise seg hva slags arbeid den enkelte har gjort. Herrens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. 14 Om det byggverket noen har reist, blir stående, skal han få sin lønn. 15 Dersom det brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild. 

Du legger merke til at tjenerne står for materialene, men det er du selv som bygger ditt åndelige hus. Dersom tjenerne gir deg dårlige materialer - fordi de selv har materialer av liten verdi - vil ditt hus bli svakt, men dét er ikke av så stor betydning, for det er din tro på grunnvollen Jesus, som vil frelse deg, ikke dét byggverk du har laget. Dette beviser jo at selv om kvaliteten av det åndelige arbeidet som nedlegges av forskjellige Kristne ledere kan være svært så mangelfull og fylt med feil og dårlige frukter, så har de dog vist til Jesus som din frelser, og av denne grunn er vi nødt til å godta den tanken at den omtalte tro og kloke tjener ikke kan bestå av bare én nålevende person eller gruppe personer.
En annen faktor er jo at Jesus har hatt tjenere opp gjennom alle århundrene som har gått siden Han besøkte jorden for snart 2000 år siden. Også blant disse må det ha fantes trofaste og kloke individer som nok kunne ha krevd en slik tittel, men som ikke gjorde det - og som dermed ble enda mer kvalifisert til tittelen.

Dette uttrykket/tittel må gjelde for hver enkelt av Jesu tjenere som viser disse kvaliteter. Når Han, Jesus, kommer - elthon - vil Han samle alle sine tro og kloke tjenere og sette disse sammen til én tjenerklasse; det er denne tjenerklasse som vil bli satt over alt Han eier. Denne klasse vil i sin tur lede gjenopprettelsen av Guds vilje med menneskene og jorden - sammen med Jesus. 

Ett av tegnene på om du personlig kan være en slik tjener er om du faktisk følger den veiledning som står skrevet i 
Johannes 6:
53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk. 56 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. 57 Slik den levende Far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. 58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.»

Naturligvis snakker Han i symboler; Jesus var Israelitt, de hadde ikke lov til å spise menneskekjøtt, og heller ikke til å drikke blod. Som Han senere viste ved instiftelsen av nattverden - eller minnehøytiden som mange kjenner det som - dreier det seg om brød og vin, symboler på Hans legeme og blod. Poenget er at for i det hele tatt å ha håp om evig liv, må den Kristne ta del i dette. De som kaller seg kristne men ikke tar del i dette har bare én sjanse til: hvis de dør før Harmageddon vil de få en oppstandelse. Men dersom de ikke følger denne veiledningen, gitt av Jesus selv, vil de ikke overleve krigen på Guds den allmektiges dag. Et krav er et krav. 

(man kan så begynne å reflektere over dette: den store del av kristenheten tar ikke for seg av begge emblemene, om de i det hele tatt tar noe.. Noen får utdelt brødet i sine kirker; presten drikker av vinen. Dette er ikke nok, for dette handler om ditt personlige forhold til, og tro på Jesus. Dette kan intet annet menneske påta seg. Hver enkelt må selv utføre denne symbolske handling.
Siden 1931 har JV blitt fortalt at det bare er de som har et himmelsk håp som skal ta for seg av emblemene - organisasjonen har dermed blod på hendene, fordi alle kristne er gitt dette håp. Det er dette som utgjør den enorme forskjellen på det å være en kristen og hva som helst annet: det er bare en troende Kristen som følger Jesu veiledning her i Joh 6 som kvalifiserer til evig liv - grunnen til at det nødvendigvis kommer til å bli et lite antall er naturligvis nettopp den holdning at emblemene ikke har noen betydning - eller at man ikke behøver å ta begge.. Antallet på dem som virkelig tar for seg av emblemene kommer til å være lite; men de kommer til å være mange nok til at de kan ivareta sine oppgaver som Konger og Prester i og under tusenårsriket, der de skal være delaktige i å føre menneskeheten tilbake til samme tilstand som Adam var i før han syndet. 

Du skjønner, muligheten til å motta denne oppgave ligger åpen for alle kristne, men den begrenses av din tro på Jesu egne ord. Å sette sin lit til en prest eller et styrende råd som sier at du ikke trenger å ta begge - eller har lov til å inta noe som helst - ( dersom du ikke har en helt spesiell følelse av å tilhøre en overjordisk klasse) - viser at du ikke er kvalifisert, og vi får bare håpe at flest mulig kommer til å dø en naturlig død før Jesus kommer og henter sine... 
Makabert? Ja - men sant. Du velger selv hvilken skjebne du går i møte. Jesus sa dette:
Joh 12: 
47 Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. 48 Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag.

Dét du gjør i forhold til det Han har sagt - ikke hva et annet menneske, prest eller pastor, en pave eller et styrende råd har sagt - avgjør din fremtid.)



Listen over alle dem som ønsker å stå i en særstilling i forhold til Jesus er naturligvis lang.

Vi ønsker jo alle at Han skal godta oss. Dette er allerede sikret ved Hans død; vi ér frikjøpt fra syndens kraft. Alle som tror på Ham vil få leve. 

Men for å komme med i betraktning som en av Hans tjenere, er det helt spesielle krav du må innfri; innfrir du disse vil du med sikkerhet delta i den gruppen som Han vil ta under nærmere øyesyn og forhåpentlig får du stemplet som en tro og klok tjener, og kan settes over alt Han eier! 

Kravene? 

- Ta av begge emblemene.
- Vær trofast i ditt forhold til Ham.
- Vis deg klok ved å innse at det er mange måter mennesker kan bli vist til Ham, ikke bare én.
- Arbeid for Ham etter beste evne; ånden gir deg ikke fler oppgaver enn du kan klare.
  • Forstå at andre mennesker ikke kan ta Hans plass, og at du vil bli ledet av den hellige ånd, ikke av dem.
  • Forstå at du oppfyller Jehovas eget krav ved å se på Hans sønn som frelseren; at det er Jesu navn som skal fortelles over hele jorden - ikke Jehovas navn. 

Som du ser er ingen av disse kravene vanskelige eller harde å innfri. Evnt hindringer ligger i ditt eget sinn og din virkelighetsoppfatning. Du har blitt fortalt en rekke ting som utgjør et hinder for deg. Du må begynne å stille spørsmålet: ¨var det dette Jesus sa og mente?¨ Svarene finner du ofte i sammenhengen Hans uttalelse står i.

Dette bør du forsøke å rydde opp i. 


Det avgjør nemlig din fremtid.

fredag 23. august 2013

Musikken i mitt hode!




Kristendommen - hm... så mange assosiasjoner dette ordet vekker i ens sinn.. så mange negative assosiasjoner; for det må virkelig sies at mange av de som har påkalt seg å tilhøre dette opp gjennom tidene ikke akkurat har gitt noe godt bilde av hva den Kristne lære egentlig  ér eller dreier seg om.. andre tanker man kan gjøre seg er overkristne, hyklere, som gir utseende av å være så fromme at de ikke tillater hverken det ene eller det andre - og tilsynelatende gjemmer sin mening bak bibelens ord.

Men så har vi en annen gruppe, stille, ærlige mennesker, som ikke gjør stort ut av seg selv, og som lever rettskaffent og nesten umerkelig for omverdenen. Slike gjør godt i samfunnet, uten å lage overskrifter i avisene. De er ydmyke, står ikke frem med sterke meninger, lever et stillfarende liv på alle måter.

Ja, den virkning den kristne lære har hatt på mennesker er tilsynelatende i sannhet forvirrende, synes du ikke? 

Som mange av mine lesere har sett så var jeg Jehovas Vitne i over 47 år av mitt liv; jeg følte at dét å identifiseres med Kristendommen var noe uønsket; det var for mye styggedom der. Så når noen spurte om jeg var Kristen ble svaret noe vagt.. Men - mye har skjedd i løpet av de siste 5 årene!

Spør du meg i dag om jeg er Kristen, så er svaret et klart og definitivt JA. 

Men det er først nå i det siste jeg har forstått hvordan og hvorfor den Kristne lære er den mest vakre av alle..

Mange ganger ligger jeg i halvsøvne og lar hjernen gå på tomgang, så og si. Så også for ett par dager siden. Det er vidunderlig å ligge der, bare å overvåke dens merkverdige vurderinger og på en uvirkelig men ekte måte å kunne være vitne til at forvirrede tanker plutselig settes i ett bilde, og man våkner opp med et AHA på tungen - til stor forundring for ektefellen.. og så skal jeg forsøke å forklare dét som nettopp skjedde - noe som naturligvis ikke er mulig, for én ting er at hjernen har funnet sammenhengen; en annen ting er at den ikke har klart å sette ordene sammen på en lettfattelig måte.. 

Dette er egentlig et forsøk på å gjøre akkurat dét. Og det er ikke akkurat et lettfattelig tema jeg gir meg ut på her; sammenhengen og oppbyggelsen av den Kristne tro og menighet..og hvorfor dette ofte gir seg utslag i de merkverdigste former.

Men her kommer det et forsøk:

Har du hørt om LIREKASSE? Du vet, en sånn som det fantes før i tiden, da enkelte gikk rundt i gatene og sveivet på et håndtak og så kom det musikk ut av kassa? 
Alle tonene denne kunne gi fra seg, kom som en følge av at luft fikk strømme gjennom en fløyte, eller en rekke av fløyter på samme tid. Etterhvert som sveivemannen sveiva, rullet det en anordning rundt der inne, som åpnet og lukket for slike fløyter. Avhengig av hvor han begynte å sveive, kunne tilhørerne risikere å begynne midt i melodien, og de måtte først høre resten for så, etter en tid, å kunne oppfatte hvornår melodien egentlig begynte.. 

En platespiller kan jo også fungere på samme måte, ikke sant? Du setter nåla litt innpå sporet, og det kan ta litt tid før du begynner å gjenkjenne sangen.
Nå, hvorfor bruker jeg nå tid på å fortelle deg dette?

Jo, fordi den opplevelsen de aller fleste får av den Kristne lære er akkurat slik; deres kunnskap begynner ikke med begynnelsen, men de må liksom føle seg frem etterhvert som de får høre stadig mer. Faktisk er man avhengig av at noen forteller én alt fra begynnelsen for at man skal få det virkelige bildet.. Problemet er at det er svært få som har et slikt overblikk, og har så stor forståelse av temaet at de kan klare å gi en lettfattelig forklaring..

Men hva skjer dersom du av én eller annen grunn ´dumper´ inn i en Lirekassemusikant, og bare hører noen få toner? Du får ikke noe ´bilde´av melodien; i beste tilfelle synes du at tonene var fine og bløte - men dét er alt du sitter igjen med.
Neste dag han passerer hører du litt mer, og begynner kanskje å bli litt nyskjerrig på dette instrumentet - men så er han borte igjen.. Sånn går dagene; hver dag hører du forskjellige toner, etter en stund begynner du å gjenkjenne noen fra før; men noen melodi har du ennå ikke fått ut av disse tonene. 

Slik opplever nok de aller fleste også den Kristne lære.. En preken nå og da, over et tema de egentlig ikke har stilt spørsmål ved selv.. så går det kanskje ett år til neste gang.. Ja, er det merkelig at vi ikke får noe oversikt?

Men ser du, dersom du setter av tid til å virkelig forfølge den Kristne lære der den stammer fra - DNT (det nye testamentet) - så vil du snart begynne å se noe utrolig vakkert.. I DNT omtales denne lære som noe spesielt:
Kol 1
26 den hemmelighet som har vært skjult fra evighet av og for alle slekter,
For å få del i denne hemmelighet er man nødt til å innhente mye kunnskap; det er ikke gjort på én ettermiddag! Det er som med et musikkstykke, man kan ikke bare sette igang musikken der det måtte passe én og slå den av etter et par takter, for så å si at ´nå forstår jeg det hele´.. Nei du. Dette er en hemmelighet for de aller fleste; bare åpent for noen helt bestemte.  Se bare hva Paulus videre sier:
.. ¨men som nå er blitt åpenbart for hans hellige¨. 

I et annet innlegg viser jeg hva det vil si å bli regnet for en av disse hellige; heller ikke dette er gjort på én to tre.. Men, for all del, det er ikke vanskelig! 

Så har du da begynt å lytte til denne melodien. Hva er det du hører? Jeg kan jo ikke fortelle deg hva du hører, bare hva jeg selv hører. Og det er dét jeg vil forsøke nå - og dét er altså litt av et prosjekt, for det vil vise deg hvordan min Far har tilrettelagt alt for at lille du og jeg skal kunne oppnå Hans godkjennelse..

I hele DGT (det gamle testamentet) gjør Far det kjent at Han skal sende en frelser; du finner den aller første omtale av denne allerede i 
1 MB 3 
    15 Jeg vil sette fiendskap
        mellom deg og kvinnen,
        mellom ditt avkom og hennes ætt.
        Den skal knuse ditt hode,
        men du skal hogge den i hælen.»

Nå kunne jeg finne frem alle de profetier som viste frem til Jesus - over 300, men dét ville ta for lang tid. Jeg vil bare slå fast at DGT inneholder alle de historiske beretninger, profetiske opplysninger og forbilder som trengtes for at det Jødiske folket skulle kunne identifisere den lovte ætt da Han stod frem. Så mange og detaljerte var disse, at folket både hadde oversikt over hvor de skulle søke, og når de kunne forvente at Jesus viste seg. De gikk derfor i spendt forventning på den Jehova skulle sende for å frelse dem. (Riktignok forstod de ikke at Han ville bety frelse for hele verden; de trodde det bare gjaldt dem..)

Og det var da også oppfyllelsen av disse profetiene som danner selve grunnlaget for de Kristne: 
Johannes 6
29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har sendt.»

Dette er derfor den første ´tonen´ i Kristendommens ´melodi´: Å tro på Jesus som Guds Sønn.

Johannes sier også i 
3:
16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Her har du den neste tonen; ditt evige liv er knyttet til troen på Jesus som Guds Sønn.

Hva mer trenger du å gjøre for å oppnå dette? For det er én ting til du må gjøre: 
Johannes 6:
54 Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For mitt legeme er den sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk. 56 Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. 57 Likesom Faderen, den levende, har sendt meg, og jeg har liv ved ham, slik skal også den som spiser meg, ha liv ved meg. 

1Kor 11
23 For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har gitt videre til dere: I den natt Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, 24 takket, brøt det og sa: «Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» 25 Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg!» 26 For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.

Du må følgelig spise brødet og drikke vinen som symbolserer Jesu legeme og blod; ved dette tilkjennegir du at du ved Hans legeme blir en del av Ham; du får samme posisjon overfor Far som Jesus! Du blir å regne for Guds barn fra denne stund. Så må du drikke vinen, for å tilkjennegi at du forstår at det er ved Hans blod du er frelst, ikke ved egen innsats/død. (Billedlig talt blir du ¨født på ny¨ ved denne handling. Du blir dermed en del av ¨en ny skapning)

Nå, dette er grunnlaget for din frelse. 

Hvem gleder frelsen for?

Rom 5:
18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. 

Jesu offer gjelder menneskeheten; alle.
Men frelsen deles inn i to etapper: 
De som tror på Ham, og alle de andre. 
De som tror kalles rettferdige, og alle de andre kalles urettferdige (Jvnf Apgj 24: 15). Dette er fordi troen på Jesus rettferdigjør (Jvnf Rom 5:19) og frikjøper den troende fra den Adamittiske synd, så snart vedkommende kommer til tro. (Jvnf Joh 3:36).
De andre har ikke denne rettigheten; de kan derfor ikke være i en rettferdiget stilling infor Far, men vil få en sjanse til å komme i et slikt forhold til Ham i løpet av tusenårsriket - Guds Rikes styre vil føre ethvert menneske frem til denne mulighet (Jvnf Åpb 20: 5). 
De vil imidlertid måtte gjøre seg fortjent til det på grunnlag av lover og regler; ikke som dem som godtok Jesus og kom under verdien av Hans offer mao. Verdien av Hans offer frikjøper bare fra virkningene av Adams synd og bevirker at de står rene ved oppstandelsen; det er derfor de gjerninger de gjør under tusenårsriket som avgjør om de kan betegnes som levende etter en siste test ved slutten av tusenårsriket.

Som du ser har Jesu offer ingen begrensninger; det virker til beste for ethvert menneske som har levd helt fra Adam til den siste dag for denne onde tingenes ordning. Det er det samme hvilken befolkningsgruppe du kommer fra; vi er alle etterkommere av det første menneske. Derfor er den Kristne lære - slik den serveres i DNT - det beste budskap som finnes! Det favner absolutt alle! 

I sin visdom har så Jesus skapt noe som ikke hadde sett dagens lys før: et arrangement for at flest mulig skulle finne til tro på Ham. Kan du tenke deg hva det er? Vi bør først tenke over dette:

Sl 139:
  17 Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg,
          summen av dem er ufattelig!

Når Far legger en plan, og setter sin Sønn Jesus til å utføre den, vil den ikke følge rent menneskelige veier. Vi bør kunne forvente at dét Han iscenesetter ligger langt over våre evner, og at det eneste vi kan gjøre er å forsøke å fatte og evnt kopiere Hans metoder. 

Hva tenker jeg på? 

I begynnelsen av Jesu gjerning her på jorden var Han opptatt av å finne noen spesielle medarbeidere, vi kjenner dem under betegnelsen disipler. Han valgte seg ut 12 stykker som Han forsøkte å lære sine tanker og sine veier til. Disse ble så sendt ut for å spre budskapet om Ham, frelseren og dermed om Guds Rike. Dermed blir de apostler (kan oversettes fra ap-os-tol-os (gresk) til ambassadør eller budbringer) og disse ble til en ufattelig viktig gruppe, ettersom de stod bak den Kristne menighets vekst. Under ledelse direkte av Jesus via den hellige ånd, fremstod Jesu legeme på skueplassen!

Du husker sikkert at Han ved flere anledninger kom med illustrasjoner om ´tjenere´? La meg ta med noen eks.:

Lignelsen om hvem som ville vise seg å være en trofast tjener i Matt 24: 45-51,
Lignelsen om talentene,i Matt 25: 14-30
Lignelsen om det store gjestebudet og tjenerens oppgaver i forb. med dette: Lukas 14: 15-24

Disse lignelsene gav Han fordi de skulle forstå hvilken oppgave som lå forran dem, og den plass de hadde i forhold til Ham.  Ja, det var viktig at de utførte sin jobb godt; men også at de ikke satte seg høyere enn sin Herre! Legg merke til Hans ord i 
Lukas 17:
     7 Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til tjeneren når han kommer hjem fra markene: ‘Kom nå og sett deg til bords?’  8 Nei, han vil si: ‘Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat.’  9 Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt? 10 På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: ‘Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige til å gjøre.’» 

En tjener for Jesus vil på ingen måte forsøke å henlede andres oppmerksomhet på egen person. Da er han ikke lenger en verdig tjener.

Joh 15:
20 Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre... 

Poenget er imidlertid at Jesus har utvalgt seg tjenere for å ta ledelsen i dét å utbre budskapet om seg.

Hjelper Han dem på noen måte?

Ja, dét skal være sikkert! Se hva Han gjør iflg. 
Joh 14:
26 Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. 

Så Han leder og veileder sine tjenere ved hjelp av den hellige ånd. 

På hvilken måte? Hvilke arbeidsmetoder muligjør gjør den hellige ånd? Husk nå på at vi snakker om Fars tanker og metoder.. de arbeidsredskap Han sender kan ikke sammenlignes med noe vi har makt over på egen hånd. 

Se denne listen som nevnes her i 
1 Kor 12:
 8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap,  9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede, 10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. 

La du merke til hvilken ånd det var som gav alt dette? ´For ved én og samme Ånd´; vers 3 Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, dvs den hellige ånd.

Hvorfor vil Guds Ånd gjøre dette? Vers 7 sier:
7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode. 

Som du ser så har Jesus iscenesatt et utrolig sammensatt system for å gjøre flest mulig oppmerksom på sitt offers betydning! Ser du den kjærlighet som gjennomsyrer dette? 
Det er mange mennesker som bare ser på Jesus som et fantastisk menneske, men ta deg tid til å beundre det verk Han satte i sving, for det er uten sidestykke i historien! 
Og ikke la deg blinde av slike som hevder at åndens nådegaver er et uttrykk for Satanisk makt.. joda, de finnes! Én gruppe, som også kaller seg Kristne..., mener faktisk dette. Jehovas Vitner ser på helbredelse ved bønn og håndspåleggelse og tungetale som utslag av Satans bedrageriske metoder.. Vel, vi lar vel heller DNT bestemme hvem som står bak nådegavene, gjør vi ikke? Sier Far at de kommer fra Ham, så gjør de det. 

Imidlertid ville det oppstå falske tjenere. 

2 Pet 2:
Men det fantes også falske profeter i folket, og på samme måte skal det stå fram falske lærere blant dere. De skal lure inn vranglære som fører i fortapelsen, og til og med fornekte den Herre som har kjøpt dem fri. Dermed fører de raskt seg selv i fortapelsen.  2 Mange kommer til å følge dem i utskeielsene deres, og på grunn av dem vil sannhetens vei bli spottet.  3 De er grådige og farer med dikt og bedrag for å slå mynt på dere.

Slike vil være opptatte av synd og fordømmelse, preke om fortapelse og Guds vrede og knapt nok nevne Jesus Kristus. Paulus advarer mot slike i brevet til

Kolosserne kap 2:
16 La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat. 17 Dette er bare skyggen av det som skulle komme, men kroppen tilhører Kristus. 18 La ikke dem som vil drive med selvfornektelse og engledyrkelse, røve seierskransen fra dere. De går helt opp i sine syner og skryter uten grunn av sine rent menneskelige tanker, 19 og holder ikke fast på ham som er hodet.

Hva var det nå Paulus sa til menigheten i Korint? 
1 Kor 12:
3 Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.

Imidlertid vil det også komme endel som får del av den hellige ånd; så mye at de faktisk sier at det er Jesus som er Herren, men de skeier ut på veien.. legg merke til advarselen i 

Matt 7:
15 Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. 16 På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? 17 Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. 18 Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. 19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. 20 Derfor skal dere kjenne dem på fruktene. 21 Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ 23 Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’

Kanskje du blir litt forvirret nå? For var det ikke de samme nådegavene vi nettop så beskrevet i 1 Kor 12? De skulle vel være et tegn for oss? Nei, egentlig ikke. De er et virkemiddel for den hellige ånd for å samle rettsindige mennesker til troen på Jesus.
Hva mennesket videre gjør, etter å ha kommet til denne tro på Jesus, er jo opp til dem, ikke sant? 

Hva var det som hadde skjedd med disse som Jesus ikke kunne godkjenne da? For de begynte sikkert på samme måte som dem som blir godtatt.. 
Legg merke til instillingen de gir uttrykk for:¨ Har vi ikke¨...
Denne måten å ordlegge seg på viser at de satte sin egen stilling høyere enn Ham; de skulle heller ha vist ydmykhet som en sann tjener ville gjort. Det er ikke vi som driver ut onde ånder og taler i tunger eller helbreder ved Jesu navn. Det er akkurat omvendt, ikke sant? 
Det er den hellige ånd som driver ut de onde åndene, taler i tunger og helbreder - ved hjelp av tjenerne. 

Hvis man mister det åndelige gangsyn her, snur litt opp ned på de faktiske forhold, så setter man plutselig seg selv i et rettferdig lys på bakgrunn av sine egne gjerninger, og glemmer at disse nådegavene stammer fra Gud selv..  

Som du ser så må man være på vakt, for selv om man altså får rikelige muligheter til å komme til tro på Jesus, vil det ligge farer på lur her og der. Dette sørger Satan og hans medsammensvorne for. Ja, i enhver gruppering av Kristne vil vi finne slike individer; de gir utseende av å kjenne Herren og benytter seg av åndens gaver, men i sitt hjerte kan de ha trampet over den usynlige grensen og begynt å overvurdere sin egen betydning. De - og vi - er bare tjenere; uten tjenere fungerer ikke Kristi legeme, men som du forstår; det hviler en tung forpliktelse på en tjener. Han må til enhver tid sette sin Herre øverst. 

Det er nok derfor det sies dette:
Efeserne 6:
6 Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men Kristi tjenere som helhjertet gjør Guds vilje. 

Som du forstår gir dette ene verset rom for to muligheter: du kan gjøre deg selv til lags, og andre. Men det er Kristi tjener vi skal være, og da gjør vi Ham til lags, ikke sant? 

Nå, nok om tjenerne: tjenerne har en vesentlig rolle; det er de som er ledere for noe mindre, men kanskje enda mer synlig? En god tjener utfører jo sin jobb, mest mulig usynlig.
I Kristi legeme ville det finne sted en vekst som ikke kan beskrives med andre ord enn utrolig. Det ville dukke opp grupperinger overalt; og disse ville få et behov for ledelse. (Allerede rundt år 320 var ca 50% av den Romerske verdensrikes befolkning Kristnet..)

Apostlene hadde derfor en annen oppgave i tillegg til å utbre budskapet: 
Apgj 14:
23 I hver menighet valgte de ut eldste for dem, og under bønn og faste ga de dem over til Herren, han som de var kommet til tro på.

På apostlenes tid ble det valgt ut tilsynsmenn til å holde orden i menigheten. Disse burde leve opp til de kvaliteter som nevnes i

Timoteus 3
 2 En tilsynsmann må ikke kunne anklages for noe. Han må være én kvinnes mann, nøktern, forstandig, høflig, gjestfri, dyktig til å undervise,  3 ikke drikkfeldig eller voldelig, men mild, uten stridslyst og pengebegjær.  4 Han må lede sitt eget hus på en god og hederlig måte og ha lydige barn.  5 Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet?  6 Han må ikke være nyomvendt, for da kan han bli hovmodig og komme under samme dom som djevelen.  7 Han må også ha godt ord på seg blant dem som står utenfor, så han ikke blir til spott og går i djevelens snare.
     8 På samme måte skal diakonene være hederlige og ikke tale med to tunger, de må ikke drikke for mye vin eller være ute etter skammelig vinning.  9 De skal eie troens mysterium i en ren samvittighet.

Disse skulle altså ta ledelsen i de lokale menigheter; men det er intet i DNT som tyder på at de skulle være underlagt et sentralt styre - selv om JV hevder dette på sin hals.. Det er den hellige ånd som ivaretar styringen av Kristi legeme, og dén er ikke avhengig av noe universellt organ som sitter på troner eller i ´råd´ og vedtar retningslinjer for sine medlemmer. (Du forstår sikkert at jeg sikter til den Katolske Kirkes Pave-dømme, og Jehovas Vitners styrende råd? Jeg er ikke kjent med andre Kristnes styresett; jeg får bare trekke frem dem jeg kjenner til, så får leserne selv vurdere sine egne samfunn.)

Som du ser av dette ligner hele det verk som er satt igang et vakkert musikkstykke; alle tonene har sin plass - selv om Satan slenger inn noen unoter her og der; det er da det virker falskt, ikke sant? - men dersom du ikke har blitt fortalt dette før, så ville det virke veldig forvirrende, ikke sant? 

Kanskje en rask repitisjon er på plass? 

Jesu offer frir hele menneskeheten fra den Adamittiske synd. De som tror på Ham kan ikke dø; de har blitt rettferdiget ved sin tro. De andre får en ny mulighet.

Jesus har valgt seg ut tjenere som får hjelp og veiledning av den hellige ånd og kan benytte seg av de nådegaver denne frigir, slik at flest mulig kan komme til tro på Jesus.

De lokale menigheter ledes av erfarne menn, tilsynsmenn eller eldste. De skal være travelt opptatte med å fremheve Jesus som sin Herre, og ikke bli selvrettferdig i sin gjerning. 

Alt er lagt til rette for at absolutt alle mennesker som noensinne har levd vil kunne oppnå evig liv. 

Er ikke dette det vakreste budskap man kan forestille seg?! Det synes jeg.

En vakker melodi, komponert av vår himmelske Far Jehova og fremført av Hans elskede Sønn Jesus! 

Hører du den?