Smaker du bare på Guds ord?

Har du noen gang vært på vin-smaking? Du vet, det finnes en stor mengde vin-gårder der du kan komme og smake på deres produkter, og eierne håper jo på at du kjøper med deg noen flasker før du drar hjem. Kanskje du liker vinen deres så godt at du blir avhengig?!

I dette innlegget skal jeg ikke dvele ved vin og vintyper eller vinsmaking; sånt overlater jeg til dem som vet noe om slikt; jeg har ingen peiling hva sånt angår.

Jeg er mye mer interessert i Guds ord, og av og til kommer man over opplysninger som endrer ens forståelse drastisk!

Dette hendte meg i dag. Jeg har, som før nevnt i mine innlegg, kommet over en pastor for en Kirke i Singapore, han heter Joseph Prince, og han er en sann gudegave hva kunnskapsformidling angår! 

Han tok opp et emne som har vært til svie i ørene for mang en kristen opp gjennom tidene, som mang en kirkeleder har brukt som et advarende argument for å holde sine medlemmer på ´den rette sti´.  Vi finner grunnlaget for hans tale og for dette innlegget i 

Hebreerne 6:

4 Når noen en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den hellige ånd,  5 har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter,  6 og så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester Guds Sønn på nytt og gjør ham til spott.

Helt umiddelbart gikk jeg i samme gamle felle og sa til meg selv at dette viser jo at det ér mulig for én som er en Kristen å miste sin tro, og at det er umulig å fornye ham. JV benytter seg selvsagt også av dette skriftstedet for å vise at de som forlater deres organisasjon befinner seg i denne situasjon. 

Men er det dét som menes med disse ordene?

For å ta dette med JV først: å anvende dette skriftstedet for å vise hva som skjer med dem som forlater organisasjonen og dens lære er fullstendig feil; legg bare merke til ordene i vers 4: har smakt den himmelske gave og fått del i Den hellige ånd, ; det er svært få JV som føler at dette gjelder dem personlig, det måtte i så tilfelle være dem som har et himmelsk håp, ikke sant?

Nei, dette gjelder ikke medlemmer av noe som helst spesifikt samfunn.

Hvem gjelder det for da?

Vel - hvem skrev Paulus dette til? Hebreerne, dvs. Israelittene; de Kristnede Israelittene. Men selv om han skrev dette til dem betyr ikke det at det ikke også gjelder for andre; det var tross alt ikke bare Israelitter som kom til tro på Jesus, var det? 

La meg illustrere dette:

Hvis du oppdager at det ligger en løs takstein oppe på taket på en byggning du er i ferd med å passere og sier til den du er sammen med: ´se opp for den løse taksteinen der!´, ville ikke en annen tilfeldig forbipasserende også ha nytte av denne opplysningen? Selv om du opprinnelig bare sa det til din venn som ikke befant seg i overhengende fare, kunne det jo ha reddet livet til den andre dersom vedkommende passerte under steinen da den virkelig falt ned.. 

Nå, hvem skrev Paulus til? Vers 4 avslører:

 4 Når noen en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den hellige ånd, 

Her er det viktig å holde betegnelsene på den plass de hører til, for i dette ligger noe av nøkkelen til å forstå dette. 

I eksemplet over med deg og din venn / taksteinen finner vi tre individer nevnt, ikke sant? 

Du, vennen din og ´noen andre´. Det er i denne betydning vi skal forstå vers 4. Som en kontrast til uttrykket ´noen´- og som et bevis for at Paulus faktisk ikke snakke om Hebreerne (eller andre Kristnede mennesker) kan vi vise til vers 9 der han sier følgende:

9 Men når det gjelder dere, mine kjære, ..

Er du i stand til å se forskjellen? Paulus taler ikke til mennesker som ér Kristne og som så faller fra, og dette skal vi nå få ytterligere bekreftet:

For å forstå forskjellen på disse ´noen´ og på ´mine kjære´  skal vi tilbake til vinsmakingens verden.. Ja, jeg vet det virker litt rart..

Det har seg jo slik at noen synes det er artig å reise litt rundt og smake på forskjellige viner i ett eller annet flott vindistrikt, feks. i Frankrike eller Italia. Vakker natur og hyggelige mennesker, og én og annen god flaske vin blir det nok i bagasjen også!

Men så har du altså den andre ytterligheten, dem som ikke er så nøye på kvaliteten men heller på virkningen. Hvem er du mest lik? 

Synes du det høres flott ut å være en vin-smaker, og litt negativt å være av siste kategori? 

Men hva med den symbolske åndelige vin? Er du bare en som stikker innom Ånden av og til for å smake litt, og som synes dét du hørte var fint og det var riktig koselig der, men ´jeg må videre til neste´? Kanskje likte du ikke alt du så og hørte heller? Litt kritisk holdning mao.?

Ser du nå forskjellen komme til syne?

Paulus taler nettopp om slike som bare hadde ´smakt´ på varene; de livnærte seg ikke på dem, de slo seg ikke ned på ´vingården´ og ble boende der. De kunne finne på å stikke innom ved anledning; men de slo ikke rot. Og når de drakk av Ånden spyttet de den ut igjen - selv når de likte smaken.. 

Hvordan opplevde de første Kristne den hellige ånds tilstedeværelse?

Her følger en rekke henvisninger, du kan selv slå dem opp dersom du ønsker, men jeg tror nok du forstår poenget..

Apgj 2: 

4 Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.

Apg 2,4

Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre spr...

Apg 4,8

Da ble Peter fylt av Den hellige ånd og svarte dem: «Rådsherrer og eldste...

Apg 4,31

Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den...

Apg 5,3

Da sa Peter: «Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kan lyve...

Apg 7,55

Men Stefanus var fylt av Den hellige ånd og rettet blikket mot himmelen, ...

Apg 9,17

Da gikk Ananias, og han kom inn i huset, la hendene på ham og sa: «Saul, ...

Apg 13,9

Da ble Saulus, som også het Paulus, fylt av Den hellige ånd. Han så troll...

Apg 13,52

Men disiplene ble fylt av glede og Den hellige ånd.

Ja, du forstår poenget ikke sant? De fikk ikke bare ´smake´ på Ånden, men de ble fylt. Når du sier ´full tank takk´ på bensinstasjonen forventer du vel ikke at du får én kopp med bensin? Nei, du forventer at tanken blir så full at det ikke er plass til mere, ikke sant?

Forskjellen på dem som var blitt fylt med kunnskap og hellig ånd - omtalt som ´mine kjære´ i Hebr 6:9 - og dem som bare hadde ´smakt´ på dette er følgelig stor.

Dem som bare ´smaker´ vil aldri forstå verdien av Jesu offer og de vil aldri få del i Den Hellige Ånds nådegaver heller; de vil absolutt ikke kunne forstå noe om den himmelske gave og den kommende verdens krefter. 

Selv om disse kanskje fra tid til annen faktisk lytter til Guds ord fra Bibelen, vil de ikke kunne bære den rette form for frukt. Paulus viser dette i disse versene: Heb 6:

7 Når en åker drikker regnet som stadig faller på den, og bærer grøde til nytte for dem som dyrker den, får den velsignelse fra Gud.  8 Men bærer den torn og tistel, er den til ingen nytte. Forbannelsen er ikke langt borte, og det ender med at åkeren blir svidd av. 

Når du nå leser disse versene, legger du nå merke til at han benytter uttrykket ´drikker´? 

For det er i sannhet forskjell på å smake og å drikke, ikke sant? 

I dette eksemplet kan det være du som er ´åkeren´, ´regnet som stadig faller´ er Guds Ånd, og det er du som bærer grøden. Hva slags grøde du bærer er avhengig av ditt åndelige ´jordsmonn´; noen har harde hjerter, og der slår ikke Guds ord rot, torner og tistler vil vokse. De er ikke til noen nytte for Gud og vil bli svidd av. 

Paulus vender nå fokusen til noen andre:

 9 Men når det gjelder dere, mine kjære, er vi overbevist om at det står bedre til, og at dere er på frelsens vei, selv om vi taler som vi gjør. - Her er det ikke lenger ´smakere´ han taler til; dette er til mennesker som til stadighet lar seg fylles opp av Ånden og lever i samsvar med den. 

10 For Gud er ikke urettferdig så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å tjene de hellige, nå som før. - Du merker deg sikkert at disse hadde vært vedholdende i å tjene de hellige, alle sine Kristne søsken? De var ikke ´smakere´. 

11 Vi ønsker bare at hver og en av dere helt til det siste må vise like stor iver etter å bevare håpets fulle overbevisning. - Håpets fulle overbevisning? Hva mener du dét er? For meg er det dette:

Joh 3:

16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. - Finner du noe uttrykk for tvil om din fremtid i disse ordene? Tror du på Jesus har du evig liv, ikke sant? Hvor sikker er du på dette? Er dette din fulle overbevisning? Eller har også du latt andre så tvil om din frelse ved å benytte seg av Heb 6: 4 som vi nå setter under ´lupen´? 

12 Da må dere ikke være likegyldige, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet arver det som Gud har lovet.

Ja, det er bare dem som fortsetter å drikke av Ånden og husker på eksemplene fra fortiden som blir styrket. 

13 Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14 Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15 Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. 

For dem som ´bor på vingården´ og selv utgjør en ´god åker´ kan også tiden virke lang, men vi kan være like sikre på vårt håp som Abraham; hans ønske gikk i oppfyllelse!

16 Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. 17 Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed.

Husker du hva Han lovte ved sin Sønn? Du har akkurat lest det fra Joh 3: 16..

Hvorfor ikke stole fullt og fast på Hans ord? Skal vi la andre mennesker få komme med sine forkvaklede idéer om synd og straff og ved dette ta vår glede og vårt håp fra oss - fordi dé bare er ´smakere´ og ikke drikker regelmessig av ´Guds regn´?

18 Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. 

I Åndelig forstand er det helt ok å være en dranker! Dess mer du drikker dess mer lykkelig blir du - du blir ikke syk, men fylt av Ånden! 

19 Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, 20 dit Jesus gikk inn som forløper for oss, 

Legger du merke til hvordan Paulus har tatt oss med fra ´smaker-tilværelsen´ til dét å stadig ´drikke´ av Guds Kunnskap, glede oss over håpet, og bli fylt av Den hellige Ånd, for så å vise hva som ligger foran de Kristne?

Det ligger jo mye i disse ordene: Jesus gikk inn som forløper for oss, - alle er jo enige om at Han gikk inn i Himmelen etter sin død, ikke sant? Legg nå merke til hva han videre sier i:

Rom 6:

 5 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. 

Den Kristne mann og kvinne kan ikke dø; dét er mot Jehovas løfte. Han kan ikke lyve; Hans besluttninger er uforanderlige. Han har lovt at ¨enhver som tror på Ham Han sendte, Jesus, har evig liv. Ikke at vedkommende skal få evig liv; nei - at vedkommende har  evig liv. Han sier faktisk dette i 

Joh 11:

25 Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»

Ja, tror du dette? Det er jo dette Bibelen sier; det er jo dette som er det Kristne håp, er det ikke? Men - tror du virkelig på dét?

Er dét at noen mennesker sitter og finner på en mengde invendinger mot dette håpet noe godt grunnlag for at du skulle tvile på Guds eget ord? 

Når Han sier at den som tror på Hans Sønn har evig liv - så betyr det at vi som tror på Jesus ikke kan dø. Vi kan riktignok, og må, forlate vårt kjødelige legeme; men vi som individ dør ikke av den grunn. (Jvnf 1 Kor 15: 20-23, 44, 51-57)

Hva er giften i dette bildet? Er det Guds eget ord i Bibelen, eller er det den menneskelige lære som trekker ned verdien av Hans Sønns gjenløsningsoffer og selve meningen med Guds Rike - å gjeninnføre Hans vilje både i himmelen og på jorden? 

Lytter du til dem som stikker innom Guds ord av og til - kanskje siterer de fra Bibelen nå og da - når denne tilsynelatende bekrefter deres meninger - men ellers forkaster de Hans ord og løfter som om det gjelder for noen andre enn hver enkelt troende Kristen? Lytter du til ´smakeres´ ord vil du fort kunne falle fra, og resultatet blir at du vil være full av usikkerhet i forhold til din egen fremtid, urolig overfor ´smakernes´ meninger, og sterkt påvirket av deres holdninger angående verdien av Guds ord - de vil finne sine egne ord mer verdifulle og rettningsgivende enn Hans.. Men for å gi sine meninger preg av å være fra Gud viser de til sin ´opplyste´ tilstand.

La oss vende tilbake til Hebr 6 et lite øyeblikk:

4 Når noen en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den hellige ånd,....

Fra tid til annen opplever vi bokstavelige lynglimt,ikke sant? Ett kort øyeblikk med intenst lys, for så å vende tilbake til mørket. (hvis dette skjer om natten da. Åndelig sett befinner verden seg jo i et mørke, så bildet er nå riktig fint synes jeg.) 

Paulus sier jo at noen én gang har blitt opplyst.. Altså snakker han ikke om en vedvarende lyskilde, gjør han? Hvilken gavn har du av noen som én gang hadde et klart bilde av det som foregikk, men som forlot dette lyset på leting etter noe annet, feks. sin egne meninger? 

(Noen vil med én gang si at det er dét jeg gjør. Ok. La dem bevise dét da. Det er Jehova - via sin hellige ånd og Jesus, samt apostlene - som har lovt at alle de som tror på Jesus har evig liv - ikke jeg. Det er Ham som via Paulus har sagt at vi må forlate våre fysiske legemer og innta en åndelig kropp for å oppnå uforgjengelighet - ikke jeg. Det er Jehova som har sagt - igjen ved sin Hellige ånd - at frelsen bare oppnås via Jesu navn- ikke jeg. At dette innebærer at man ikke kan bli frelst ved medlemsskap i en organisasjon er ikke mitt påfunn; dét er konsekvensene av Jehovas egne ord. 

At man oppnår en rettferdig stilling overfor Gud fordi man tror på Jesu offers sanne verdier er da heller ikke mitt påfunn? Men du verden så fantastisk det er!!!

At noen finner det passende å rikke ved Hans ord for å få dem til å stemme med sine meninger er da heller ikke min feil, er det?

At noen finner det fornuftig å lytte til disse i stedenfor til Hans ord slik de står skrevet i DNT er da ikke min feil? 

At enkelte er fornøyd med å være ´smakere´ og dermed går glipp av den næring som regelmessig åndelig regn fra Hans ord ville ha medført for dem, er da ikke min feil? Guds ord ligger da like åpent for dem som for meg?)

Min oppgave er bare å gjøre deg oppmerksom på at tilbudet står ved lag; Guds løfter er like gyldige i vår tid som for snart 2000 år siden, og de er like ved å få sin oppfyllelse! 

Spørsmålet blir vel om dette er som et lysblink som opplyser ditt sinn i et kort blaff, for så å etterlate det like mørkt som før det kom. Ingen kan leve lenge på dét man så i går..  Tenk deg at du er ute og kjører langs en mørk vei. Plutselig slukker lyset på bilen... Hva skal du gjøre? Du kan jo stoppe opp; dét er nok tryggest, tror du ikke? Og så kan du vente til det kommer en annen bil, legge deg ´på hjul´ og benytte deg av vedkommendes lys. Eller - du kan sjekke sikringen til lysene dine, evnt. skifte den, og hvis dette ikke fungerer kan du jo skifte pærene. I begge tilfelle står du ikke hjelpeløs, gjør du? 

I åndelig henseende vil du aldri kunne bli hjelpeløs: Englene og Den Hellige Ånd er lovt å skulle hjelpe deg gjennom mørket. De er dine ´sikringer´ og ´lyspærer´. 

Dette er Jehovas egne løfter. Det er ditt valg om du velger å stole på dem, eller om du heller vil ´legge deg på hjul´ etter noen som kjører forbi - det er ikke engang sikkert de skal samme vei som deg - men de har da lys...ser du farene ved å sette sin lit til andres lys? De kan lede deg inne på en vei du ikke hadde planlagt å kjøre, ja til et helt annet sted enn dit du skulle.. 

Nei min venn; sørg for å ikke bli en ´smaker´ men en som drikker av Den Hellige Ånds forråd i fulle drag! 

Ja, la deg fylle av den Hellige Ånd! 

Da kan du ikke falle fra frelsen, noensinne! 

For dette har Jehova også lovt:

Rom 8:

35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? 36 Som det står skrevet:

           For din skyld drepes vi dagen lang,

           vi regnes som slaktesauer.

37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Legger du merke til at du også nevnes der? Joda, du er en ´annen skapning´.. Dine feil og mangler vil aldri være tilstrekkelig store til at de kan ta fra deg Jesu kjærlighet! Ikke engang død eller liv kan frata deg denne!

Ha dette friskt i minne, hver dag!

Som et aproppos til dét å la seg opplyse:

Ef 1:

17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige 19 og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. 

20 Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende.

De som heller velger å stikke innom av og til for å ´smake´ på Guds ord henger Kristus tilbake på ´pælen´ eller korset, slik det nå engang sies i de eldste skriftene. Slike vil vi naturligvis ikke følge. Da blir man jo igjen underlagt lover og regler; menneskers lover og regler denne gang, for Guds Lovverk til Moses og Israel er jo oppfylt og gjelder jo ikke for de Kristne lenger.

Så enten ´drikker´man regelmessig av Guds eget ord og får dermed del i Den Hellige Ånd direkte, eller så stikker man bare innom av og til og ´smaker´ på varene.

Er man en ´smaker´ vil man leve under lover og regler; er man en som ´drikker´ i fulle drag lever man av nåde og ved hellig ånd.

Dette er vårt valg; velg vist min venn!

¨ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere¨ Hvem var rettferdig?

Når jeg ligger i halvsøvne pleier jeg ofte å tenke over sitater fra Skriften. Sist natt var det et skriftsted som presset på og dette motiverte meg til videre studie.

Du har helt sikkert lest det selv en rekke ganger; kanskje har du sett og forstått det samme som jeg for lenge siden - hvem vet? Vi oppdager jo ting på forskjellige tidspunkter her i livet, ofte på bakgrunn av den situasjon vi befinner oss i og hva vi hører/opplever.

Jeg har i de siste dagene gått og undret meg over at det synes å være stor motstand fra én bestemt gruppe hva dét å se hen til Jesus angår. Det later til at dette er et svært alvorlig hinder for nærmere 7 millioner mennesker! Og jeg må ærlig innrømme at jeg finner dette svært ironisk og meget tragisk.

I det gamle Israel, like før Jesus (Yehosuha - se  http://vindication.xanga.com/689295349/item/  for interessante opplysninger ang. navnet Jehova og Jesus) stod frem, fantes det mange mennesker som gikk i spendt forventning; ja - også de skriftlærde var veldig opptatte av tiden de levde i, for de mente at det var ´like før´ Han skulle komme. Dette hadde de kunnet regne seg frem til på grunn av de profetiske skriftene de hadde tilgjengelige.

Som jeg har sagt før, Israels folk var datidens Jehovas Vitner; det har aldri før og heller ikke siden funnets et folk som med rette har båret dette navnet, for det var Jehova selv som kalte dette folket sine vitner. At Rutherford i 1931 syntes at dette navnet passet på sin organisasjon* har ingen sammenheng med den faktiske utnevnelsen Jehova selv foretok overfor sitt folk Israel i gammel tid. Man kan ikke bare ta et skriftsted fra Bibelen og si at dette gjelder meg, og ingen andre. Men det var akkurat dette Rutherford gjorde.

Blant fortidens Jehovas Vitner fantes det imidlertid noen enkeltpersoner som skilte seg ut fra den øvrige befolkningen av Israelitter. Det er denne gruppen jeg ønsker å fokusere på i dette innlegget, for jeg mener at de har noe spesielt å lære oss.

Skriftstedet som vakte min interesse er dette:

Mark 2:

17 Jesus hørte det og sa til dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» 

For å kunne si dette må det nødvendigvis ha funnets rettferdige, likesom det fantes syndere, ikke sant? Hva var det som skilte en rettferdig fra en synder på Jesu tid? Han hadde jo ikke fridd menneskene fra den Adamittiske synd enda - dét gjorde Han først etter sin død. Så - fantes det rettferdige individer på Hans tid? Ja, dét gjorde det! Og ikke bare på Hans tid; rettferdige har det alltid vært. Eksempler? Ok.

Du kjenner Hebr 11 først og fremst som ´tros-kapitlet´ kanskje, men har du lagt merke til hva det sies om disse trosheltene?

 4 I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Fordi Abel trodde, fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, det vitnet Gud om da han ofret. 

 7 I tro fikk Noah varsel om det som ennå ikke var synlig. I gudsfrykt bygde han en ark og berget sin familie. Hans tro ble en dom over verden, og selv ble han arving til den rettferdighet som troen gir. 

Abraham, Isak, Jakob, Sara, Esau, Josef, Moses, Israels folk, Rahab, 

32 Og hva skal jeg ellers nevne? Tiden strekker ikke til hvis jeg skal fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, Samuel og profetene....

39 Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet. 

Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro; i Jehovas øyne stod disse som rettferdige - ved sin tro. Alle levde før Kristus stod frem.

Nå skal vi se dette fra en annen vinkel; til nå har vi slått fast at rettferdighet var mulig å oppnå ved tro, og at det faktisk finnes en lang liste over mennesker som ble regnet som rettferdige av Jehova fordi de trodde på Ham. (Og handlet i samsvar med denne tro - naturligvis.)

Nå skal vi se på enkelte av Jesu samtidige:

Som jeg var inne på ovenfor så gikk mange og ventet på at Han skulle stå frem. Hva skjedde så når Han stod frem? Veldig mange forkastet Ham; men så var det endel av datidens Jehovas Vitner som faktisk forstod at dette var Guds Sønn, den lovte ætt. Og det er disse jeg nå skal vise deg noe om:

Et Jehovas Vitne blir omtalt i

Mark 5:

  25 Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år.... 34 Da sa han til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå bort i fred. Du skal være frisk og kvitt plagen din.»

En annen var synagogeforstanderen (selvfølgelig et Jehovas Vitne han også, ikke sant?) hva sa Jesus til ham?

36... «Frykt ikke, bare tro!» 

Mark 10:

46 De kom til Jeriko, og da Jesus dro ut av byen sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt en blind mann ved veien og tigget. Han het Bartimeus, sønn av Timeus. 47 Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret som kom, satte han i å rope: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» 48 Mange snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» 49 Da stanset Jesus og sa: «Be ham komme hit!» ...52 Da sa Jesus til ham: «Gå du! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han fulgte Jesus på veien.

Lukas 7:

37 Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve...

50 Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»

Lukas 17:

12 Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna 13 og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!»... 

19 Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.» 

Når du leser dette hva sitter du da igjen med? Jeg for min del legger merke til at samtlige kom til Jesus til tross for at de hele sitt liv hadde vært Jehovas Vitner (selv om én av disse var en Samaritan og ikke et Jehovas Vitne kom han likevel til Jesus - fordi han trodde på Ham.) 

Det neste poenget er de ordene Jesus brukte: Han sa ikke ¨din tro har helbredet deg¨. Nei,  Han sa ´Din tro har frelst deg´.  Hvis Han hadde ment at troen bare hadde begrenset effekt, som til å helbrede dem, burde Han vel ha valgt å si dét? Men Han sa ikke  dét; han sa at troen hadde frelst dem. 

Vi må huske at Israel var datidens Jehovas Vitner - de virkelige Vitnene for Jehovas navn. Var det så troen på Jehova som hadde frelst dem? 

Selfølgelig; de trodde jo på Ham - men...og dette er viktig!.. For Jehova hadde latt profetene forutsi at Jesus skulle stå frem, og når Han kom så var det et resultat av at Jehovas vilje gikk i oppfyllelse. 

Vi ser derfor at datidens Jehovas Vitner hadde et valg; de hadde nok tro på Jehova; men hadde de tro på den Han sendte? Vel, enkelte hadde det, men det store flertall av Jehovas Vitner på den tiden forkastet Jesus som den lovte ætt... 

De som trodde på Jesus måtte kjempe mot sine sykdommer, blindhet og lammelser; ja én av dem måtte fires ned gjennom et tak av andre, for å komme frem til Jesus og bli helbredet.. de kjempet for å komme til Ham fordi de visste - de trodde på - at Han var den eneste frelser. 

Som Jehovas Vitner hadde de i mye av sitt liv hatt helseproblemer. Deres tro på Jehova hadde ikke helbredet dem, hadde den? Men da Jesus stod frem grep de med én gang anledningen og strebet etter å komme frem til Ham. 

Tenk deg kvinnen med blødningene:  

Mark 5: 

27 Hun hadde fått høre om Jesus og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans. 28 For hun tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.»

I sitt stille sinn vurderte hun Ham som frelseren. Mens andre Jehovas Vitner forøvrig også stimlet sammen rundt Ham, ivrige etter å se de under Han gjorde, men deres tro kom likevel ikke slik til uttrykk, gjorde den?

Noen av de skriftlærde og fariseerne av datidens Jehovas Vitner stod frem:

Mat 12:

38 Noen skriftlærde og fariseere tok da til orde og sa: «Mester, vi vil gjerne se deg gjøre et tegn.» 39 Men han svarte dem: «En ond og utro slekt krever tegn,... 

De omtalte Ham med respekt, men hadde ikke tro på Ham.

Likevel ser vi altså at det fantes enkelte blant datidens Jehovas Vitner som faktisk hadde tro på den foranstaltning Jehova hadde lovt skulle komme, og når dét skjedde benyttet de seg straks av muligheten og gikk straks til Jesus. 

Det fantes også endel Israelitter som trodde at Han var den lovte ætt, men de står det egentlig ikke så mye om; det er bare de som faktisk innså at deres fremtid avhang av Ham og så kom til Ham som fremheves. Disse viste sin tro i gjerninger, ikke sant? 

Alle de andre var fremdeles opptatte med sine ofringer i templet, og av å overholde Moseloven etter beste evne; ja enkelte driver på den dag i dag.. De lever etter toraen. 

Så har vi da endel mennesker som kaller seg Kristne, men som mener at dét å sette Jesus på den plassen Han har fått av sin Far, er å dyrke ´det skapte i stedet for skaperen´. 

Hva skal vi si om disse? Kan vi si at de ligner dem som kom til Jesus for å bli behandlet for sine plager? Nei, dét kan vi ikke, kan vi? 

Ligner de ikke mer på datidens Jehovas Vitner som flokket seg rundt Ham, men som likevel ikke ville benytte seg av Hans evner og til syvende og sist forkastet Ham som sin frelser? Hva ser vi i dagens motstykke til datidens Jehovas Vitner? De forkaster Jesus som ´det skapte´ og kaller Ham ´bare døren´ til frelsen, og fokuserer på sin organisasjon som dét middel Jehova benytter seg av i vår tid for frelse. (Utførlig bevis for dette lenger nede.)

Jesus - sier de - er nok Kongen i Guds Rike - men dette har ingen egentlig betydning for dem personlig. Joda, de flokker seg rundt Ham i interesse for hva Han driver på med; men troen på Ham har ingen rot i deres hjerter. De anser Ham ikke for å være deres personlige venn og frelser. De ser på Ham som man ser på en Konge - fra avstand og med frykt for Hans makt. 

En som har sann tro på Jesus har ingen frykt for Ham; Han er våres beste venn, vår frelser, vår Herre - ja, vår storebror, én vi søker til når vi føler oss redde og trenger beskyttelse eller trøst. Hos Ham finner vi hvile ( Jvnf Mat 11:29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. 30 For mitt åk er godt og min byrde lett.») mens Jehovas Vitner blir fortalt at de skal ´finne ny styrke for ´ sine sjeler (NW). Et Vitne for Jehova må jobbe for sin frelse; derfor må de få ny stryke. Men en som tror på Jesus slik Han fremstår i Bibelen vil forstå at frelsen er noe Han allerede har ordnet, og derfor finner vi hvile i troen på Ham. Vi forstår at frelsen ikke er avhengig av våre gjerninger, men bare av den gjerning Han allerede har utført.  Følgelig finner vi hvile og fred.

Rom 5: 

1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.  2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.

Men også dette - å kunne ha rettferdighet ved tro - har dagens Jehovas Vitner forkludret ved å hevde at det bare er de 144000 dette gjelder. Huff - hva skal jeg si? Ord strekker ikke til. Hvor vanskelig det er for et vitne å forstå dette! 

De flokker seg rundt Kristus men de tar ikke på Ham - de spiser ikke av brødet og drikker heller ikke av vinen - de kommer sammen for å minnes Hans død, men har forøvrig ingen del i Ham. Og når Han benytter seg av Den Hellige Ånds nådegaver slik Han har lovt, sier de at det er Satan som jobber.. 

Akkurat som fortidens Jehovas Vitner skriker de opp om hvor viktig deres forhold til Jehova er og reagerer med sinne når noen fremmer DNT´s budskap om NÅDEN og Rettferdigjørelse ved tro - og nåde dem som viser til Jesus som frelseren! Da er det ingen ende på hvilke fryktelige ting som skal skje med vedkommende. Tilintetgjørelse i Harmageddon er i allefall sikkert for dem som opphøyer ´det skapte´ - slik dagens Jehovas Vitner omtaler Jesus. 

Dét til tross for at Bibelen sier dette: 

Kol 1:

15 Han er den usynlige Guds bilde,

          den førstefødte før alt det skapte.

          

     16 For i ham er alt blitt skapt,

          i himmelen og på jorden,

          det synlige og det usynlige,

          troner og herskere,

          makter og åndskrefter –

          alt er skapt ved ham og til ham.

          

    17 Han er før alt,

          og i ham blir alt holdt sammen.

Hvordan kan man fortsette å si at man tilber ´det skapte´ når Jesus så tydelig blir definert av Guds eget ord som SKAPEREN? 

Men, i det første århundre var det bare noen få Jehovas Vitner som trodde at Jesus var den de måtte komme til og dermed anerkjenne som dét middel Jehova hadde sendt for hele menneskehetens frelse. 

Det er også slik blant vår tids Jehovas Vitner.

Resten av dem reagerer med harme og fordømmelse, uforsonlige og stridige som de er. Slik var også deres forbilde. I spissen for dette stod de selvrettferdige skriftlærde og fariseerne; i dag står det et styrende råd i Brooklyn i spissen; de er visst også ganske lærde ut fra skriftene.. Men som sine forbilder på Jesu tid fornekter de den stilling Han rettmessig besitter ved å stille opp sin elskede organisasjon på dét sted bare Jesus har rett til å være: som frelser. 

Det vanlige vitne er kanskje ikke kjent med dette, for selvfølgelig er ikke dette noe ledelsen sier så ofte, og slett ikke i klare ytringer! 

Derfor vil jeg vise til deres egen litteratur:

Watchtower for 15 Februar 1983 sier på side 12, at : (fritt oversatt.) ¨Jehova bruker kun én organisasjon i vår tid for å oppnå sin vilje. For å oppnå evig liv i et jordisk paradis må vi identifisere denne organisasjonen og tjene Gud som en del av den.¨  

http://carm.org/religious-movements/jehovahs-witnesses/four-requirements-salvation-watchtower-organization

I den Norske utgaven av Vakttårnet fra 1 September 1989, side 19, avsnitt 7, står dette: 

¨Bare Jehovas vitner, som enten tilhører den salvede rest eller den ´store skare´, og som utgjør en forent organisasjon under den høyeste Organisators beskyttelse, har ifølge Bibelen håp om å få overleve den forestående enden på den nåværende, dødsdømte ordning, som Satan hersker over.¨

Sitat fra selskapets cd-rom. 

Dette bagatelliseres selvfølgelig i medlemmenes sinn; men det er like fullt dette man erkjenner seg til som et medlem av denne organisasjonen. Borte vekk er hele gjenløsningsofferet til vår Herre Jesus Kristus, og som erstattning er det blitt opprettet en organisasjon som man må være medlem av for å oppnå evig liv. 

Dette er riv rav ruskende galt!

Jesus derimot, sa:

Joh 6:

47 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv. 

De er - som Israels folk - allerede blitt forkastet av Jehova. Han anerkjenner bare dem som kommer til Jesus - fordi det er détte som er Hans Vilje. Det er disse som utgjør det nye Israel, Guds barn. Det er derfor vi kaller Jehova for Far, og ikke er så avhengige av navnet lenger; kaller du din egen kjødelige far ved navn? Hvilket kaldt og dårlig forhold dette indikerer!

Men for både fortidens Jehovas Vitner og dagens, er navnet uhyre viktig! 

De har ikke forstått hvor høyt far elsket menneskeheten:

Joh 3:

16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

De har ikke forstått at Jesus ikke kom for å dømme:

17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 

De har ikke forstått at det er troen på Jesus  som rettferdigjør:

18 Den som tror på ham, blir ikke dømt...

Hvorfor?

2 Kor 4:

4 For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. 

Dersom det var vår Fars vilje at vi skulle se Hans herlighet, ville Paulus da ha sagt dette? Men Paulus sier at det er Kristi herlighet de vantro ikke får se.. 

Så får Jehovas Vitner fortsette å fokusere på Jehova om de vil - men jeg for min del vil gjøre som Paulus og apostlene:

2 Kor 4:

 5 Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre og oss som tjenere for dere – for Jesu skyld.  6 For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.

Det er følgelig Jehovas eget ord jeg begrunner min tro på, ingen person har fortalt meg disse ting. Ingen organisasjon har vist meg dette; det er Guds eget ord som taler mot det folk som i vår tid bærer Hans navn - uten Hans godkjennelse. 

Joh 3:

14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.

Vel, jeg løfter opp Menneskesønnen. 

Hvem løfter du opp?

Føler du at dette er et angrep på din tro? Kanskje det da virkelig er på tide å ta et oppgjør med hvem du tror på? For alt jeg har skrevet her er vel dokumentert fra Guds eget ord. Stoler du mer på organisasjonens ord enn på Hans? 

Da har du et virkelig stort problem.

Jeg taler disse ord fordi jeg er i Kristus som Han er i Far; dette er en nådens gave til enhver som tror og tar for seg av emblemene slik Jesus befaler i 

Joh 6:

53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. 

Joh 17:

21 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.

Men dagens Jehovas Vitner vil likevel hevde at man ikke kan bli godkjent hvis man ikke er et Jehovas Vitne. Hva sier Jesus om dette?

Joh 12:

  42 Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, så de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. 43 De ville heller ha ære fra mennesker enn ære fra Gud.

    44 Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. 45 Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. 

Hele deres tro faller til grus; alle de påstander organisasjonen har kommet med om sin betydning er fullstendig verdiløse.

Han sier derfor:

Joh 12:

46 Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. 47 Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. 48 Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag. 49 For jeg har ikke talt ut fra meg selv, men Far som har sendt meg, har gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale. 50 Og jeg vet at hans befaling er evig liv. Det jeg sier, det sier jeg slik Far har sagt meg det.»

Du som leser dette og blir forarget; gå i deg selv og vær ærlig overfor deg selv. Er dette ord fra en motstander av Jehova og Hans Sønn Jesus? Virkelig? Ærlig talt? 

Er det ord fra en som har forkastet mennesekelagde forestillinger og læresetninger? 

Er de ordene jeg har sitert fra Bibelen noe jeg har funnet på? 

Eller er det ord fra Jesus via Den Hellige Ånd - og bare henvist til av meg for å bygge opp din tro på Hans offers sanne verdi og for å vise til Ham fordi dette er Jehovas vilje?

Løft opp menneskesønnen! 

Hans navn og stilling er all ære verd; da gir du virkelig ære til din Far Jehova!

(*vi må være klar over de historiske fakta: det var Russel som i sin tid grunnla ´Zions Wathtower´ men han hadde intet ønske om å opprette en organisasjon fordi han så på sin lære og dens etterfølgere utelukkende som kristen og Kristne og som sådan hadde de ikke noe behov for et særskilt navn. Han mente at et navn bare ville ta fokus bort fra Jesus. Dette var Rutherford dypt uenig i; han mente at det eneste riktige var å bygge opp en stor organisasjon og sørge for at denne ble viden kjent. Hans metoder for å få dette til er viden kjent - og like mislikt. Han fikk tilranet seg makten ved å kaste ut de fire som Russel hadde oppnevnt i sitt testamente som sine etterfølgere som redaktører i Zions Watchtower, og satte seg på President-stolen. I årene fra 1916 og til sin død opprettet han så organisasjonen på kløktig vis. Denne mannen gjorde ubotelig skade for alle de som hadde søkt tilhørlighet til denne nye organisasjonen.. Men dette er historie; alle opplysninger rundt dette ligger på nettet. Det er ikke det aller minste merkelig at organisasjonen på det kraftigste advarer medlemmene mot å benytte internett for mye.. og til å brenne gammel litteratur..)