Maria eller Marta - hvem ligner du?

Når du leser om Jesu liv, hvordan Han vandret rundt og utførte det ene mirakel etter det andre; blir du ikke da både imponert og fasinert, og fylt med glede over alt Han gjorde? Dét blir jeg! 

Men jeg forsøker også å sette meg inn i Hans tanker og ord - se, dé er mye dypere og mye mer innholdsrike enn de ellers så svært iøynefallende mirakler Han utrettet. Det er kanskje derfor mange heller dveler ved miraklene enn ved ordene? Uansett, i dette innlegget vil jeg forsøke å kommentere en hendelse som intraff i løpet av Hans jordiske liv som menneske. 

Du har sikkert hørt det før, du også. Men kanskje det finnes noe her som du ikke har tenkt over?

Det handler om Jesu besøk hos søstrene Maria og Marta.

Du finner berettningen i Lukas 10 : 

38 På sin vei kom han til en landsby, hvor en kvinne som hette Marta, tok imot ham i sitt hjem. 39 Marta hadde en søster som hette Maria; hun satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. 40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» 41 Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. 42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»

Ved første øyekast forteller ikke dette så uendelig mye, gjør det? Det er liksom bare en hendelse i Hans liv. Men nå er det altså slik at Bibelen ikke inneholder likegyldige ord. Så her må det være noe vi bør lære av.

La oss ta Marta først, siden det var henne som tok initiativet til å be Jesus inn i sitt hjem. Dét var hyggelig gjort av henne, ikke sant? Og sandelig, hun utfører sin - normale - plikt som vært også; dekker bordet og farer travelt rundt og ordner det ene etter det andre! Akkurat som vi ville ha gjort hvis vi fikk en høyerstående person på relativt uventet besøk, ikke sant? 

Så opptatt er hun av dette at hun begynner å irritere seg over Maria; hun bare sitter der ved bordet sammen med gjesten og hører på hva Han har å si, mens Marta strir med det huslige.. ja, hun blir til slutt så irritert på dette at hun går frem til gjesten og sier at Han må be Maria om å hjelpe henne! 

Tenk deg dette; hun viser virkelig tillit til gjesten siden hun henvender seg til Ham og ikke til sin søster, ikke sant? Kanskje har hun drevet og signalisert til Maria bak Hans rygg en stund også, men dét sier ikke beretningen noe om.. Uansett - hun var virkelig irritert på søstera si. 

Maria da - hva var det hun hadde valgt? Legg merke til hvor mye det står i beretningen om Martas bekymring i forhold til hva den sier om Maria..

Maria hadde valgt å sette seg ved Jesu føtter for å lytte til hva Han hadde å si. Hun var ikke opptatt av de huslige sysler - ja, selv om hun helt sikkert var oppmerksom på Marta og de oppgaver hun kanskje følte at hun burde ha tatt del i, så prioriterte hun å sitte der - ved Mesterens føtter. For å lytte.

Nå kommer så spørsmålet: hva mener du om disse versene? 

Ja, det er klart at Maria valgte rett; dét forstår vi alle sammen - i ettertid. Men hva med oss? Er vi virkelig lik Maria? La du merke til hva hun gjorde i sitt forhold til Jesus? Hvilken gjerning var det hun utførte? Hun lyttet. Satt stille og lyttet. Hun forstod at dét Han gav henne del i, var av mye større verdi enn dét hun kunne gi Ham! 

Hans ord og handlinger gav henne sannhet og liv; alt hun kunne ha gitt Ham var noe å drikke og spise. 

Hvordan er det med deg? Er du fryktelig opptatt av å gå på møter og på feltet for å vise din kjærlighet til Jesus og Jehova? Mange er så opptatte av dette at de pådrar seg diverse utmattelses-syndromer! (Det heter seg at man i Svensk mental-pleie har funnet et nytt navn på en tilstand. Navnet kom som en følge av at man fant en direkte forbindelse mellom tilstanden og et religiøst samfunn. Det kalles Jehova-vittnen syndromet på folkemunne. Det beskriver en tilstand av mental utmattelse, utbrenthet. Det er nesten ingen andre som har et så stressende liv som Jehovas Vitner; først må dé jo tenke på møter og felttjenesten, så skal de også forsøke å ha en full andel i de tilbud ´verden´ gir, med jobb og utdanning, ferier etc. Ikke bare føler de at de må gjøre alt dette; de har også konstant dårlig samvittighet fordi de føler at de hele tiden burde ha gjort mer - minner ikke dette deg om Marta? ) 

Man kan lett tenke seg hvordan Marta må ha følt seg i sin situasjon, ikke sant? Tenk deg hennes oppfattelse av Hans besøk.. Fikk hun noe glede av besøket? Hun hadde invitert Ham inn i sitt hus - men hva fikk hun ut av dét? Hun var svett og sliten, og sikkert utilfreds med den opplevelse hun hadde hatt.

Maria derimot var fylt med glede og fred i hjertet..

Sammenlign nå din tro og din religiøse bakgrunn og de krav og forventninger din organisasjon/kirke pålegger deg å utføre i forbindelse med Jesu nærvær - med denne beretningen. Hva finner du?

Er ditt liv preget av ro og fred, glede over Jesu ord og gjerning - for Han har frelst deg og alle andre mennesker - har du tid til å sette deg ned å tenke over dette? Har du tid til å bare rett og slett å sitte å meditere over Hans gjenløsningsoffers virkelige verdi - eller må du løpe rundt å ordne diverse - mer eller mindre - pålagte oppgaver fordi Han er nærværende? 

Husk at Hans ord var dette: 

Matteus 11:

28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er godt, og min byrde lett.»

(Jeg er svært klar over at NW - ´Ny verden´ oversettelsen til Jehovas Vitner - sier : ¨så vil jeg gi dere nye krefter¨ ; dette benyttes av organisasjonen for å oppfordre til stadig økte anstrengelser i ´tjenesten´ og blir på denne måte til en belastende uttalelse for de allerede tungt belastede medlemmer. Hva Jesus egentlig sa og mente er det litt delte meninger om; mange oversettelser gjengir Hans ord med ´hvile´ men det er jo innlysende at hvile gir nye krefter, så på den måten er den ene oversettelsen like god som den andre. Dét som uansett ér galt er å benytte dette som et pressmiddel til økte anstrengelser; som om at ens frelse avhang av dem. Dét ville innebære at man fullstendig overser gjenløsningsofferets virkelige verdi.)

For den som er våken nok til å se dette: Jesus har oppfylt alt som har med din frelse å gjøre. Du trenger ikke å gjøre annet enn å tro på dette - din frelse er sikret ved Hans offer og ved den nåde Jehova dermed viser. All din bekymring er fullstendig unødig. Den eneste du gleder er faktisk Satan.. Det er han som står bak den misinformasjon som går ut på at det å oppnå frelse innebærer voldsom aktivitet og masse bekymringer (feks. medlemmskap og delaktighet i én bestemt religiøs organisasjon). Det er ene og alene han som gleder seg over at du ikke ser Jesu offers sanne verdi! 

Hvorfor tror du Jesus sa det følgende?

Matt 6:

30..... Så lite tro dere har! 31 Vær altså ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? 32 Alt dette er hedningene opptatt av; men den Far dere har i himmelen, vet at dere trenger alt dette. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. 34 Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.

Og i brevet til Filipperne sier Paulus:

Fil 4: 

 4 Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!  5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær!  6 Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk!  7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Er du fremdeles opptatt av hva du bør gjøre for å oppnå frelse? Hva skal jeg da si?...Hvordan skal jeg få deg til å forstå at din frelse ikke henger sammen med hva du gjør, men at det bare har med den handling Jesus allerede har utført? Hvordan kan du være fri for bekymringer - slik Jesus sier at du kan og som Paulus gjentar - dersom din frelse bare kan oppnås ved at du oppfyller visse vilkår? 

Nei, min kjære bror eller søster.. Du har intet å frykte; din frelse, ja hele din fremtid bestemmes utelukkende av om du tror på Ham Jehova har sendt! 

Johannes 6: 

 28 Da sa de til ham: «Hva er da de gjerninger Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har sendt.»

Gjør du dette? Ja, da er du lik Maria!  

Du kan være sikker på at dét Maria hørte fra Jesus den gangen var oppbyggende! Og akkurat som vi føler oss oppmuntret over en slik beretning fra Guds ord, så var de ordene hun hørte til motivasjon i hennes hverdag. Men selv om vår frelse ikke er avhengig av våre gjerninger, så betyr ikke dét at vi ikke har noe å strekke oss etter. Vårt fremtidige liv er ikke truet av vår ufullkommenhet lenger, men vi kan da forsøke å oppføre oss som sanne Kristne, ikke sant? Slik som Paulus sier det i 

Filipperne 4:

8 For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!  9 Gjør det dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg. Så skal fredens Gud være med dere.

Les gjerne disse ordene flere ganger; jeg er sikker på at hver gang du kikker på dem så ser du nye tanker! Paulus har ufattelige innholdsrike setninger..

Se feks. på vers 9..´ Gjør det dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg.´ 

Spør deg selv: har jeg virkelig satt meg inn i hva de første Kristne hadde fått vite gjennom Paulus? Har jeg virkelig studert hans ord til feks. Romerne? Korinterne? Galaterne? Osv.. eller har jeg bare lest hva andre har sagt om dem? 

Vel, for at freden skal kunne hvile over deg ville du ha stor gavn av å fordype deg i skriftens ord. Din frelse avhenger imidlertid ikke av dette; men din indre ro og din helse forøvrig vil ha stor gavn av det! 

Det finnes nemlig ingenting som kan skille deg fra Jehovas kjærlighet ved Jesus Kristus! Slett ingen ting. 

Rom 8:

35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?...38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Gled deg derfor ved Herren Jesus hver dag!

Smil - du ér frelst! 

History Canal og bortrykkelsen...

Det er forunderlig hvordan man kan sitte å grunne over noe uten å få med seg alle sidene av saken - selv om man altså virkelig funderer..

Igår kveld så jeg et program på History Canal, det handlet om ´the rapture´ som det heter på Engelsk - Bortrykkelsen, som vi kjenner det som - du vet; 1 Tess 4: 17.

Det jeg har fundert mest over, står jo på denne måten der:

  

17 Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren.** Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. 

Så sitter jeg da der og følger interessert med i hva de forestiller seg om dette. Det er tydelig at jeg ikke er alene om å ha denne forståelsen; den ene representanten etter den andre - fra forskjellige Kristne menigheter - kommer med sine tanker rundt dette. Og i ´god´ amerikansk sedvane dreier det hele seg jo om katastrofene som ville måtte komme til å intreffe i denne forbindelse. 

Jo - visst må det bli mye rart som kommer til å skje! De viser forskjellige tenkte situasjoner der de troende plutselig ´går opp i røyk´ så og si; mens de sitter i biler og kjører, pusser skoene på en kunde, kjøper en avis, styrer fly... ja, i katastrofe-hensikt kommer dette til å bli uten sidestykke i historien! Mange millioner mennesker vil jo rett og slett plutselig forsvinne fra jordens overflate der de står og går! 

Så er det da - at én av disse kirkelederne nevner Jesu ord.. Som jeg slett ikke har satt i denne forbindelse før - men som ikke desto mindre er innlysende!

Vi finner det i Matt 24: 

37 Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. 38 For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, like til den dag da Noah gikk inn i arken, 39 og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. 40 Da skal to menn være ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. 41 To kvinner skal male sammen på kvernen; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake.

Som Jehovas Vitne var jeg alltid forundret når jeg leste dette; hvordan skulle jeg forstå dette? Aldri satte jeg det i forbindelse med 1 Tess 4: 17..

Men takket være dette programmet på History Canal ble denne forbindelsen oppdaget! 

Klart det er det samme Jesus og Paulus snakker om! 

Ser du hvor fint de samstemmer? 

La meg vise deg det hele - fra Jesu ord i Matteus 24 og etterpå fra 1 Tessaloniker.

La oss for ordens skyld ta dem fra Matteus 24,vers  

31 Når basunen lyder, skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelens ene ende til den andre.... 40 Da skal to menn være ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. 41 To kvinner skal male sammen på kvernen; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake.

Jesu ord om at ´den ene blir tatt med, den andre blir tilbake´ viser jo at disse to får helt forskjellige ´skjebner´. Det er tydelig - når man tar Paulus´ og Johannes´ ord med i bildet - at de som blir tatt med kommer opp i ´skyene, i luften´, altså til himmelen.

Man kan trygt si at Paulus´ versjon fungerer som en utfyllende kommentar angående samme begivenhet, se bare: 

1 Tess 4:

15 Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som nå lever og blir tilbake til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. 16 For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp*(**). 17 Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.

Sammenlign nå dette med Johannes´ord i Åpb 20: 

 6 Salig og hellig er den som har del i *den første oppstandelse**. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske med ham i tusen år.

Dette kan du så sammenligne med Jesu ord i Lukas 20: 

35 Men de som blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, de tar ikke til ekte og tas ikke til ekte**. 36 De kan jo ikke mer dø; de er lik englene*, og fordi de har fått del i oppstandelsen, er de Guds barn.

Se hva Paulus sier i 1 Kor 15

49 For likesom vi har båret den jordiskes bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde.** 50 Og det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.

    51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles, 52 i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 53 For dette forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og dette dødelige må bli kledd i udødelighet. 

Du vil sikkert ha merket deg de ovenfornevnte skriftstedene; hvordan de utfyller hverandre og hvordan de tilsammen viser - uten skygge av tvil - at såvel Jesus som apostlene virkelig snakket om de samme tingene. Til sammen danner deres uttalelser et fyldig bilde; et bilde som gjør at vi som leser dette og er oppmerksom på det, virkelig får et detaljert innblikk i Guds hemmeligheter. 

Siden jeg jo har vært et Jehovas Vitne hele mitt liv - intil jeg var 47 år gammel - kommer denne konklusjon som noe av et bombenedslag i mitt åndelige syn! Ja, jeg har egentlig hatt dette syn i noen år nå; men å stadig ´falle over´ nye bevis for dette syn, er like slående hver gang.. Som et vitne hadde jeg jo blitt fortalt at det bare var de 144000 som hadde del i et himmelsk håp..

Så én av de første tingene jeg måtte ta et oppgjør med, var jo om det virkelig finnes bevis for at det er et skille mellom de Kristne; skal én gruppe til himmelen - begrenset til 144000 - og den andre være på jorden? Dess mer jeg har studert skriften har dette syn måttet vike. Etter det jeg kan se finnes det ikke noe i DNT som tyder på at det syn JV har, er rett. Derimot finnes det et vell av bevis for at det himmelske kall gjelder både de 144000 og forøvrig alle andre som har troen på Jesu gjenløsning i sitt hjerte. 

Det er egentlig merkelig; her har jeg vært medlem av en organisasjon som jeg var helt overbevist om hadde ´sannheten´ - og nå når jeg faktisk har studert Bibelen - noe jeg egentlig ikke hadde mens jeg var medlem (å delta på deres møter og deres ´bokstudier´ samt Vakttårnstudie kan på ingen måte sammenlignes med dét å sette seg ned med bare Bibelen og se hva den har å si; lese dén i sin sammenheng og detalj-studere diverse tema uten å blande inn organisasjonens fastlagte dogmer) - finner jeg at det ene etter det andre jeg trodde på, var feil.. 

Så har jeg da også funnet det ene bevis etter det andre - på at mye av dét ´de andre´ Kristne tror, faktisk er bygget på skriften... gjett om dét kom som en stor overraskelse? 

Nå ser jeg jo hvordan Jehovas Vitners organisasjon har byttet ut Jesus med seg selv; de har tatt den plass Han rettmessig har krav på. Jeg ser hvordan organisasjonen fokuserer på Jehova og sin egen betydning - mens at bibelen (og dermed også Jehova..) fokuserer på Jesus som det eneste middel til frelsen. Nå ser jeg hvordan organisasjonen har vendt den hellige Ånd ryggen ved å hevde at de som oppfyller 1 Kor 12 får sin kraft - ikke fra den hellige ånd, men fra Satan! - Og jeg har sett at også Jesus ble beskylt for akkurat dét da Han en gang utførte et mirakel; fariseerne og de skriftlærde hevdet da at Han fikk sin makt fra nettopp Satan.. 

Dét jeg har trodd på har vist seg å være tankebyggninger - tilrettelagt av mennesker for å trekke medlemmer. 

Jeg har lært å forstå at vår frelse slett ikke avhenger av våre gjerninger, men av den gjerning Jesus har utført - én gang for alle. Og jeg har lært at vi som tror på Jesus står i en rettferdiget stilling overfor Jehova - noe som betyr at vi ikke kan dø i Hans øyne. det er derfor det sies om de som tror at de har evig liv; det er ikke noe de kanskje kan kvalifisere seg til dersom de gjør alt rett..

Begynn derfor også du å studere Guds ord på samme måte som meg! Du vil føle deg rikt velsignet!

** I alle disse tilfelle lærer Jehovas Vitner at det gjelder de 144000. Men - hvor er bevisene for dette? JV lærer at alle de første Kristne hadde et himmelsk håp - med rette - men unnlater å opplyse at dette håpet måtte ta slutt på ett eller annet tidspunkt.. for iflg deres syn måtte det jo dét for at de skulle kunne få til skillet mellom den store skare og de 144000... Så spørsmålet er: Når fjernet Jesus det himmelske håp fra de Kristne? Legg merke til at det bare  er Jehovas Vitner som mistet dette håpet - faktisk skjedde dette i 1931, og bare fordi J.F. Rutherford påla organisasjonen dette syn. Den øvrige Kristenhet har fortsatt det samme håp som den har hatt helt siden Jesus gav dem dét. 

Et annet merkverdig fakta er at selv om JV mener at skriftstedene ovenfor gjelder de 144000, så mener de også at endel av de 144000 nok vil overleve harmageddon.. Så dermed sier de jo at Paulus tar feil. De setter dermed Guds ord ut av gyldighet. Igjen...

De mangler selvkontroll.