Musikken i mitt hode!

Kristendommen - hm... så mange assosiasjoner dette ordet vekker i ens sinn.. så mange negative assosiasjoner; for det må virkelig sies at mange av de som har påkalt seg å tilhøre dette opp gjennom tidene ikke akkurat har gitt noe godt bilde av hva den Kristne lære egentlig  ér eller dreier seg om.. andre tanker man kan gjøre seg er overkristne, hyklere, som gir utseende av å være så fromme at de ikke tillater hverken det ene eller det andre - og tilsynelatende gjemmer sin mening bak bibelens ord.

Men så har vi en annen gruppe, stille, ærlige mennesker, som ikke gjør stort ut av seg selv, og som lever rettskaffent og nesten umerkelig for omverdenen. Slike gjør godt i samfunnet, uten å lage overskrifter i avisene. De er ydmyke, står ikke frem med sterke meninger, lever et stillfarende liv på alle måter.

Ja, den virkning den kristne lære har hatt på mennesker er tilsynelatende i sannhet forvirrende, synes du ikke? 

Som mange av mine lesere har sett så var jeg Jehovas Vitne i over 47 år av mitt liv; jeg følte at dét å identifiseres med Kristendommen var noe uønsket; det var for mye styggedom der. Så når noen spurte om jeg var Kristen ble svaret noe vagt.. Men - mye har skjedd i løpet av de siste 5 årene!

Spør du meg i dag om jeg er Kristen, så er svaret et klart og definitivt JA. 

Men det er først nå i det siste jeg har forstått hvordan og hvorfor den Kristne lære er den mest vakre av alle..

Mange ganger ligger jeg i halvsøvne og lar hjernen gå på tomgang, så og si. Så også for ett par dager siden. Det er vidunderlig å ligge der, bare å overvåke dens merkverdige vurderinger og på en uvirkelig men ekte måte å kunne være vitne til at forvirrede tanker plutselig settes i ett bilde, og man våkner opp med et AHA på tungen - til stor forundring for ektefellen.. og så skal jeg forsøke å forklare dét som nettopp skjedde - noe som naturligvis ikke er mulig, for én ting er at hjernen har funnet sammenhengen; en annen ting er at den ikke har klart å sette ordene sammen på en lettfattelig måte.. 

Dette er egentlig et forsøk på å gjøre akkurat dét. Og det er ikke akkurat et lettfattelig tema jeg gir meg ut på her; sammenhengen og oppbyggelsen av den Kristne tro og menighet..og hvorfor dette ofte gir seg utslag i de merkverdigste former.

Men her kommer det et forsøk:

Har du hørt om LIREKASSE? Du vet, en sånn som det fantes før i tiden, da enkelte gikk rundt i gatene og sveivet på et håndtak og så kom det musikk ut av kassa? 
Alle tonene denne kunne gi fra seg, kom som en følge av at luft fikk strømme gjennom en fløyte, eller en rekke av fløyter på samme tid. Etterhvert som sveivemannen sveiva, rullet det en anordning rundt der inne, som åpnet og lukket for slike fløyter. Avhengig av hvor han begynte å sveive, kunne tilhørerne risikere å begynne midt i melodien, og de måtte først høre resten for så, etter en tid, å kunne oppfatte hvornår melodien egentlig begynte.. 

En platespiller kan jo også fungere på samme måte, ikke sant? Du setter nåla litt innpå sporet, og det kan ta litt tid før du begynner å gjenkjenne sangen.
Nå, hvorfor bruker jeg nå tid på å fortelle deg dette?

Jo, fordi den opplevelsen de aller fleste får av den Kristne lære er akkurat slik; deres kunnskap begynner ikke med begynnelsen, men de må liksom føle seg frem etterhvert som de får høre stadig mer. Faktisk er man avhengig av at noen forteller én alt fra begynnelsen for at man skal få det virkelige bildet.. Problemet er at det er svært få som har et slikt overblikk, og har så stor forståelse av temaet at de kan klare å gi en lettfattelig forklaring..

Men hva skjer dersom du av én eller annen grunn ´dumper´ inn i en Lirekassemusikant, og bare hører noen få toner? Du får ikke noe ´bilde´av melodien; i beste tilfelle synes du at tonene var fine og bløte - men dét er alt du sitter igjen med.
Neste dag han passerer hører du litt mer, og begynner kanskje å bli litt nyskjerrig på dette instrumentet - men så er han borte igjen.. Sånn går dagene; hver dag hører du forskjellige toner, etter en stund begynner du å gjenkjenne noen fra før; men noen melodi har du ennå ikke fått ut av disse tonene. 

Slik opplever nok de aller fleste også den Kristne lære.. En preken nå og da, over et tema de egentlig ikke har stilt spørsmål ved selv.. så går det kanskje ett år til neste gang.. Ja, er det merkelig at vi ikke får noe oversikt?

Men ser du, dersom du setter av tid til å virkelig forfølge den Kristne lære der den stammer fra - DNT (det nye testamentet) - så vil du snart begynne å se noe utrolig vakkert.. I DNT omtales denne lære som noe spesielt:

Kol 1

26 den hemmelighet som har vært skjult fra evighet av og for alle slekter,

For å få del i denne hemmelighet er man nødt til å innhente mye kunnskap; det er ikke gjort på én ettermiddag! Det er som med et musikkstykke, man kan ikke bare sette igang musikken der det måtte passe én og slå den av etter et par takter, for så å si at ´nå forstår jeg det hele´.. Nei du. Dette er en hemmelighet for de aller fleste; bare åpent for noen helt bestemte.  Se bare hva Paulus videre sier:

.. ¨men som nå er blitt åpenbart for hans hellige¨. 

I et annet innlegg viser jeg hva det vil si å bli regnet for en av disse hellige; heller ikke dette er gjort på én to tre.. Men, for all del, det er ikke vanskelig! 

Så har du da begynt å lytte til denne melodien. Hva er det du hører? Jeg kan jo ikke fortelle deg hva du hører, bare hva jeg selv hører. Og det er dét jeg vil forsøke nå - og dét er altså litt av et prosjekt, for det vil vise deg hvordan min Far har tilrettelagt alt for at lille du og jeg skal kunne oppnå Hans godkjennelse..

I hele DGT (det gamle testamentet) gjør Far det kjent at Han skal sende en frelser; du finner den aller første omtale av denne allerede i 

1 MB 3 

    15 Jeg vil sette fiendskap

        mellom deg og kvinnen,

        mellom ditt avkom og hennes ætt.

        Den skal knuse ditt hode,

        men du skal hogge den i hælen.»

Nå kunne jeg finne frem alle de profetier som viste frem til Jesus - over 300, men dét ville ta for lang tid. Jeg vil bare slå fast at DGT inneholder alle de historiske beretninger, profetiske opplysninger og forbilder som trengtes for at det Jødiske folket skulle kunne identifisere den lovte ætt da Han stod frem. Så mange og detaljerte var disse, at folket både hadde oversikt over hvor de skulle søke, og når de kunne forvente at Jesus viste seg. De gikk derfor i spendt forventning på den Jehova skulle sende for å frelse dem. (Riktignok forstod de ikke at Han ville bety frelse for hele verden; de trodde det bare gjaldt dem..)

Og det var da også oppfyllelsen av disse profetiene som danner selve grunnlaget for de Kristne: 

Johannes 6

29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har sendt.»

Dette er derfor den første ´tonen´ i Kristendommens ´melodi´: Å tro på Jesus som Guds Sønn.

Johannes sier også i 

3:

16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Her har du den neste tonen; ditt evige liv er knyttet til troen på Jesus som Guds Sønn.

Hva mer trenger du å gjøre for å oppnå dette? For det er én ting til du må gjøre: 

Johannes 6:

54 Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For mitt legeme er den sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk. 56 Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. 57 Likesom Faderen, den levende, har sendt meg, og jeg har liv ved ham, slik skal også den som spiser meg, ha liv ved meg. 

1Kor 11

23 For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har gitt videre til dere: I den natt Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, 24 takket, brøt det og sa: «Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» 25 Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg!» 26 For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.

Du må følgelig spise brødet og drikke vinen som symbolserer Jesu legeme og blod; ved dette tilkjennegir du at du ved Hans legeme blir en del av Ham; du får samme posisjon overfor Far som Jesus! Du blir å regne for Guds barn fra denne stund. Så må du drikke vinen, for å tilkjennegi at du forstår at det er ved Hans blod du er frelst, ikke ved egen innsats/død. (Billedlig talt blir du ¨født på ny¨ ved denne handling. Du blir dermed en del av ¨en ny skapning)

Nå, dette er grunnlaget for din frelse. 

Hvem gleder frelsen for?

Rom 5:

18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. 

Jesu offer gjelder menneskeheten; alle.

Men frelsen deles inn i to etapper: 
De som tror på Ham, og alle de andre. 
De som tror kalles rettferdige, og alle de andre kalles urettferdige (Jvnf Apgj 24: 15). Dette er fordi troen på Jesus rettferdigjør (Jvnf Rom 5:19) og frikjøper den troende fra den Adamittiske synd, så snart vedkommende kommer til tro. (Jvnf Joh 3:36).
De andre har ikke denne rettigheten; de kan derfor ikke være i en rettferdiget stilling infor Far, men vil få en sjanse til å komme i et slikt forhold til Ham i løpet av tusenårsriket - Guds Rikes styre vil føre ethvert menneske frem til denne mulighet (Jvnf Åpb 20: 5). 
De vil imidlertid måtte gjøre seg fortjent til det på grunnlag av lover og regler; ikke som dem som godtok Jesus og kom under verdien av Hans offer mao. Verdien av Hans offer frikjøper bare fra virkningene av Adams synd og bevirker at de står rene ved oppstandelsen; det er derfor de gjerninger de gjør under tusenårsriket som avgjør om de kan betegnes som levende etter en siste test ved slutten av tusenårsriket.

Som du ser har Jesu offer ingen begrensninger; det virker til beste for ethvert menneske som har levd helt fra Adam til den siste dag for denne onde tingenes ordning. Det er det samme hvilken befolkningsgruppe du kommer fra; vi er alle etterkommere av det første menneske. Derfor er den Kristne lære - slik den serveres i DNT - det beste budskap som finnes! Det favner absolutt alle! 

I sin visdom har så Jesus skapt noe som ikke hadde sett dagens lys før: et arrangement for at flest mulig skulle finne til tro på Ham. Kan du tenke deg hva det er? Vi bør først tenke over dette:

Sl 139:

  17 Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg,

          summen av dem er ufattelig!

Når Far legger en plan, og setter sin Sønn Jesus til å utføre den, vil den ikke følge rent menneskelige veier. Vi bør kunne forvente at dét Han iscenesetter ligger langt over våre evner, og at det eneste vi kan gjøre er å forsøke å fatte og evnt kopiere Hans metoder. 

Hva tenker jeg på? 

I begynnelsen av Jesu gjerning her på jorden var Han opptatt av å finne noen spesielle medarbeidere, vi kjenner dem under betegnelsen disipler. Han valgte seg ut 12 stykker som Han forsøkte å lære sine tanker og sine veier til. Disse ble så sendt ut for å spre budskapet om Ham, frelseren og dermed om Guds Rike. Dermed blir de apostler (kan oversettes fra ap-os-tol-os (gresk) til ambassadør eller budbringer) og disse ble til en ufattelig viktig gruppe, ettersom de stod bak den Kristne menighets vekst. Under ledelse direkte av Jesus via den hellige ånd, fremstod Jesu legeme på skueplassen!

Du husker sikkert at Han ved flere anledninger kom med illustrasjoner om ´tjenere´? La meg ta med noen eks.:

Lignelsen om hvem som ville vise seg å være en trofast tjener i Matt 24: 45-51,
Lignelsen om talentene,i Matt 25: 14-30
Lignelsen om det store gjestebudet og tjenerens oppgaver i forb. med dette: Lukas 14: 15-24

Disse lignelsene gav Han fordi de skulle forstå hvilken oppgave som lå forran dem, og den plass de hadde i forhold til Ham.  Ja, det var viktig at de utførte sin jobb godt; men også at de ikke satte seg høyere enn sin Herre! Legg merke til Hans ord i 

Lukas 17:

     7 Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til tjeneren når han kommer hjem fra markene: ‘Kom nå og sett deg til bords?’  8 Nei, han vil si: ‘Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat.’  9 Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt? 10 På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: ‘Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige til å gjøre.’» 

En tjener for Jesus vil på ingen måte forsøke å henlede andres oppmerksomhet på egen person. Da er han ikke lenger en verdig tjener.

Joh 15:

20 Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre... 

Poenget er imidlertid at Jesus har utvalgt seg tjenere for å ta ledelsen i dét å utbre budskapet om seg.

Hjelper Han dem på noen måte?

Ja, dét skal være sikkert! Se hva Han gjør iflg. 

Joh 14:

26 Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. 

Så Han leder og veileder sine tjenere ved hjelp av den hellige ånd. 

På hvilken måte? Hvilke arbeidsmetoder muligjør gjør den hellige ånd? Husk nå på at vi snakker om Fars tanker og metoder.. de arbeidsredskap Han sender kan ikke sammenlignes med noe vi har makt over på egen hånd. 

Se denne listen som nevnes her i 

1 Kor 12:

 8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap,  9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede, 10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. 

La du merke til hvilken ånd det var som gav alt dette? ´For ved én og samme Ånd´; vers 3 Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, dvs den hellige ånd.

Hvorfor vil Guds Ånd gjøre dette? Vers 7 sier:

7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode. 

Som du ser så har Jesus iscenesatt et utrolig sammensatt system for å gjøre flest mulig oppmerksom på sitt offers betydning! Ser du den kjærlighet som gjennomsyrer dette? 
Det er mange mennesker som bare ser på Jesus som et fantastisk menneske, men ta deg tid til å beundre det verk Han satte i sving, for det er uten sidestykke i historien! 
Og ikke la deg blinde av slike som hevder at åndens nådegaver er et uttrykk for Satanisk makt.. joda, de finnes! Én gruppe, som også kaller seg Kristne..., mener faktisk dette. Jehovas Vitner ser på helbredelse ved bønn og håndspåleggelse og tungetale som utslag av Satans bedrageriske metoder.. Vel, vi lar vel heller DNT bestemme hvem som står bak nådegavene, gjør vi ikke? Sier Far at de kommer fra Ham, så gjør de det. 

Imidlertid ville det oppstå falske tjenere. 

2 Pet 2:

Men det fantes også falske profeter i folket, og på samme måte skal det stå fram falske lærere blant dere. De skal lure inn vranglære som fører i fortapelsen, og til og med fornekte den Herre som har kjøpt dem fri. Dermed fører de raskt seg selv i fortapelsen.  2 Mange kommer til å følge dem i utskeielsene deres, og på grunn av dem vil sannhetens vei bli spottet.  3 De er grådige og farer med dikt og bedrag for å slå mynt på dere.

Slike vil være opptatte av synd og fordømmelse, preke om fortapelse og Guds vrede og knapt nok nevne Jesus Kristus. Paulus advarer mot slike i brevet til

Kolosserne kap 2:

16 La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat. 17 Dette er bare skyggen av det som skulle komme, men kroppen tilhører Kristus. 18 La ikke dem som vil drive med selvfornektelse og engledyrkelse, røve seierskransen fra dere. De går helt opp i sine syner og skryter uten grunn av sine rent menneskelige tanker, 19 og holder ikke fast på ham som er hodet.

Hva var det nå Paulus sa til menigheten i Korint? 

1 Kor 12:

3 Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.

Imidlertid vil det også komme endel som får del av den hellige ånd; så mye at de faktisk sier at det er Jesus som er Herren, men de skeier ut på veien.. legg merke til advarselen i 

Matt 7:

15 Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. 16 På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? 17 Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. 18 Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. 19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. 20 Derfor skal dere kjenne dem på fruktene. 21 Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ 23 Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’

Kanskje du blir litt forvirret nå? For var det ikke de samme nådegavene vi nettop så beskrevet i 1 Kor 12? De skulle vel være et tegn for oss? Nei, egentlig ikke. De er et virkemiddel for den hellige ånd for å samle rettsindige mennesker til troen på Jesus.
Hva mennesket videre gjør, etter å ha kommet til denne tro på Jesus, er jo opp til dem, ikke sant? 

Hva var det som hadde skjedd med disse som Jesus ikke kunne godkjenne da? For de begynte sikkert på samme måte som dem som blir godtatt.. 
Legg merke til instillingen de gir uttrykk for:¨ Har vi ikke¨...
Denne måten å ordlegge seg på viser at de satte sin egen stilling høyere enn Ham; de skulle heller ha vist ydmykhet som en sann tjener ville gjort. Det er ikke vi som driver ut onde ånder og taler i tunger eller helbreder ved Jesu navn. Det er akkurat omvendt, ikke sant? 
Det er den hellige ånd som driver ut de onde åndene, taler i tunger og helbreder - ved hjelp av tjenerne. 

Hvis man mister det åndelige gangsyn her, snur litt opp ned på de faktiske forhold, så setter man plutselig seg selv i et rettferdig lys på bakgrunn av sine egne gjerninger, og glemmer at disse nådegavene stammer fra Gud selv..  

Som du ser så må man være på vakt, for selv om man altså får rikelige muligheter til å komme til tro på Jesus, vil det ligge farer på lur her og der. Dette sørger Satan og hans medsammensvorne for. Ja, i enhver gruppering av Kristne vil vi finne slike individer; de gir utseende av å kjenne Herren og benytter seg av åndens gaver, men i sitt hjerte kan de ha trampet over den usynlige grensen og begynt å overvurdere sin egen betydning. De - og vi - er bare tjenere; uten tjenere fungerer ikke Kristi legeme, men som du forstår; det hviler en tung forpliktelse på en tjener. Han må til enhver tid sette sin Herre øverst. 

Det er nok derfor det sies dette:

Efeserne 6:

6 Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men Kristi tjenere som helhjertet gjør Guds vilje. 

Som du forstår gir dette ene verset rom for to muligheter: du kan gjøre deg selv til lags, og andre. Men det er Kristi tjener vi skal være, og da gjør vi Ham til lags, ikke sant? 

Nå, nok om tjenerne: tjenerne har en vesentlig rolle; det er de som er ledere for noe mindre, men kanskje enda mer synlig? En god tjener utfører jo sin jobb, mest mulig usynlig.
I Kristi legeme ville det finne sted en vekst som ikke kan beskrives med andre ord enn utrolig. Det ville dukke opp grupperinger overalt; og disse ville få et behov for ledelse. (Allerede rundt år 320 var ca 50% av den Romerske verdensrikes befolkning Kristnet..)

Apostlene hadde derfor en annen oppgave i tillegg til å utbre budskapet: 

Apgj 14:

23 I hver menighet valgte de ut eldste for dem, og under bønn og faste ga de dem over til Herren, han som de var kommet til tro på.

På apostlenes tid ble det valgt ut tilsynsmenn til å holde orden i menigheten. Disse burde leve opp til de kvaliteter som nevnes i

Timoteus 3

 2 En tilsynsmann må ikke kunne anklages for noe. Han må være én kvinnes mann, nøktern, forstandig, høflig, gjestfri, dyktig til å undervise,  3 ikke drikkfeldig eller voldelig, men mild, uten stridslyst og pengebegjær.  4 Han må lede sitt eget hus på en god og hederlig måte og ha lydige barn.  5 Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet?  6 Han må ikke være nyomvendt, for da kan han bli hovmodig og komme under samme dom som djevelen.  7 Han må også ha godt ord på seg blant dem som står utenfor, så han ikke blir til spott og går i djevelens snare.

     8 På samme måte skal diakonene være hederlige og ikke tale med to tunger, de må ikke drikke for mye vin eller være ute etter skammelig vinning.  9 De skal eie troens mysterium i en ren samvittighet.

Disse skulle altså ta ledelsen i de lokale menigheter; men det er intet i DNT som tyder på at de skulle være underlagt et sentralt styre - selv om JV hevder dette på sin hals.. Det er den hellige ånd som ivaretar styringen av Kristi legeme, og dén er ikke avhengig av noe universellt organ som sitter på troner eller i ´råd´ og vedtar retningslinjer for sine medlemmer. (Du forstår sikkert at jeg sikter til den Katolske Kirkes Pave-dømme, og Jehovas Vitners styrende råd? Jeg er ikke kjent med andre Kristnes styresett; jeg får bare trekke frem dem jeg kjenner til, så får leserne selv vurdere sine egne samfunn.)

Som du ser av dette ligner hele det verk som er satt igang et vakkert musikkstykke; alle tonene har sin plass - selv om Satan slenger inn noen unoter her og der; det er da det virker falskt, ikke sant? - men dersom du ikke har blitt fortalt dette før, så ville det virke veldig forvirrende, ikke sant? 

Kanskje en rask repitisjon er på plass? 

Jesu offer frir hele menneskeheten fra den Adamittiske synd. De som tror på Ham kan ikke dø; de har blitt rettferdiget ved sin tro. De andre får en ny mulighet.

Jesus har valgt seg ut tjenere som får hjelp og veiledning av den hellige ånd og kan benytte seg av de nådegaver denne frigir, slik at flest mulig kan komme til tro på Jesus.

De lokale menigheter ledes av erfarne menn, tilsynsmenn eller eldste. De skal være travelt opptatte med å fremheve Jesus som sin Herre, og ikke bli selvrettferdig i sin gjerning. 

Alt er lagt til rette for at absolutt alle mennesker som noensinne har levd vil kunne oppnå evig liv. 

Er ikke dette det vakreste budskap man kan forestille seg?! Det synes jeg.

En vakker melodi, komponert av vår himmelske Far Jehova og fremført av Hans elskede Sønn Jesus! 

Hører du den?

Jeg, en ORGANISATOR av motstand av Jehovas Vitner i Norge?

Det er egentlig ikke uventet, men det føles uvirkelig når det nå først skjer..

Fra en bekjent av meg, en god venn over mange år, fikk jeg vite at det har oppstått et rykte om meg blant dét folk jeg en gang tillhørte, Jehovas Vitner.

Hvor dette ryktet stammer fra er det naturligvis ikke mulig å finne ut, men det strekker seg fra Lofoten i nord, til Tønsberg i sør - som vi kjenner til; det er med sikkerhet spredt mye lenger enn dette. 

Ryktet sier at jeg er opptatt med å skape ¨organisert motstand¨ mot Jehovas Vitner..og at kameraten min er med på dette.

Jeg? Skulle jeg være interessert i å lage organisert oppstand mot organisasjonen? 

La meg da fortelle hvordan jeg ser på Jehovas Vitners organisasjon.

1 Kor 12: 

 3 Men jeg sier dere at ingen som taler i Guds Ånd, kan si: «Forbannet er Jesus.» Og ingen kan si: «Jesus er Herre» uten i Den Hellige Ånd.

Sier Jehovas Vitner at Jesus er deres Herre? Vel, egentlig ikke, men de godtar Ham som kongen i Guds rike, så på en måte gjør de det likevel.. Døm selv hva du vil svare. 

Leser du videre i samme kapittel vil du fort se at Guds Hellige ånd benytter seg av forskjellige virkemidler, av denne grunn:

 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det blir til gagn. 

Jesus snakker om denne samme ånd i 

Joh 14

26 Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.

    

15

26 Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg. 

Av dette lærer vi at alle som godtar Jesus som Herre har del i den samme ånd, Guds Ånd, og at de vil bli lært opp av denne ved hjelp av de virkemidler Gud finner best for den enkelte gruppe.

Siden jeg anerkjenner dette som vilkår for hvordan jeg ser på Jehovas Vitner, ville det da være logisk å trekke den sluttning at jeg skulle ønske å drive organisert motstand mot dem - spesifikt? 

Ville ikke dét vekke Guds vrede over meg? Jo, selvfølgelig! Da ville jeg jo ha blitt ´en dårlig tjener´, som (Matt 24:) ´49.. så gir seg til å slå de andre tjenerne og ete og drikke sammen med drukkenbolter´.

-

Matt 25:

40 Men kongen skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.»

Nå kunne jeg velge å trekke dette skriftstedet frem som et forsvar for meg selv, men dét ville være et angrep på mine medkristne venner innenfor Jehovas Vitners rekker, ville det ikke? 

Så i stedet for skal jeg velge å vise at dette gjelder for oss alle; uansett hvem vi er eller hvorfra vi henter vår kristne tro på Jesus som Herren, så bør vi vokte oss vel for ikke å begynne å fordømme andre som er av samme oppfatning. Vi er alle - hver for oss - én av Jesu minste brødre. 

Egentlig mottar jeg meldingen om at jeg står bak en organisering av motstand mot JV i Norge, med delte følelser. 

På den ene siden blir jeg både glad og opprømt, for dersom det er slik at mine tanker og avsløringer via denne blogg har en forenende virkning på lesernes oppfatninger hva angår deres tro på Jesus som Herre, så har jeg jo oppnådd dét jeg ønsker! Jeg kunne neppe ha fått noen større anerkjennelse enn dette..

Men på den andre siden viser ryktet jo hvor ille det står til med denne organisasjonen når de ser på den informasjon jeg kommer med som motstand, og forsøker å sverte meg ved hjelp av løgner. For det er en løgn. Dét faktum at det finnes feil i deres lære, og at noen trekker frem disse, bør jo heller få dem til å gå i seg selv for å rette opp sine mistak; men de er som deres forbilde fra DNT; ´jøde(ne)r som var kommet til tro på ham ´( Joh 8: 31) 

43 Hvorfor skjønner dere ikke det språk jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! 44 Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten; det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. 45 Men jeg sier sannheten, og derfor tror dere meg ikke.

Nå kan jeg på ingen måte påberope meg disse ordene som om de var mine og at dette gjelder mine ord; de som leser det jeg skriver på denne bloggen vil ha oppdaget at det er Jesu ord jeg fremholder, og ikke mine egne meninger. Det aller enkleste for meg, ville jo vært å overlate ethvert studie av skriften til andre og fulgt deres lære. De fleste gjør dét. Som en følge av dette valg har de da heller ikke den samme respekt for Jesu ord; ja, de foretrekker det som kommer fra organisasjonen fordi de setter sin lit til den. 

Jesu egne ord kan tydeligvis bare godtas dersom det kommer som del av en eller annen argumentasjon fra en gruppe mennesker som hevder seg å være Guds eneste kanal.

Vel, dét er deres valg.

Som min Herre og Konge videre sier:

46 ....Men når det er sannheten jeg sier, hvorfor tror dere meg da ikke? 47 Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud.»

Sett fra datidens Jøders synsvinkel var Jesus en frafallen; ikke fra de lover og påbud som gjaldt for dem, men fra det som var vanlig og ansett som ´normal´ tydning av loven. Han lå da også hele tiden under for fariseernes og de skriftlærdes argus-øyne.. Det var jo deres tydninger Han talte mot! 

De religiøse lederne som i vår tid søker å rettferdigjøre sin posisjon ved å angripe dem som forteller sannheten om dem bør vokte seg vel. Det er ikke ord som kommer fra én som meg de bør vokte seg mot; jeg har ingen betydning. De bør vokte seg vel mot en annen kilde: 

Matt 24:

50 Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, 51 og hogge ham ned. Han skal dele skjebne med hyklerne*, der de gråter og skjærer tenner.

*Hvorfor tror du Jesus fremhever denne gruppen? Han kunne vel like gjerne ha nevnt horkarlene, mordere og trollmenn? Men Han gjorde ikke dét, fordi en slik tjener ville ha viet hele sitt liv og virke til å gi uttrykk for å være noe han vitterlig ikke var. Altså en hykler. 

Å vie hele sitt liv og hele sin innsats og hele sitt omdømme i et forsøk på å bli ansett som Guds eneste kanal, eller Guds stedfortreder på jord slik paven kalles, for så å bli avslørt som løgnere av dét samme ord som de selv har hevdet enerett til å tyde, klassifiserer vitterlig til å kalles hyklere, gjør det ikke? Og når de også går til den ytterlighet å ´slå de andre tjenerne´, hva skal vi da si om deres rolle i Jesu rike? 

Men til tross for dette er jeg ikke opptatt av å lage et organisert opprør mot hverken dem eller den katolske kirkes ledere/lære. 

Som sagt ovenfor: dersom mine skriblerier virker forenende i troen på Jesus som Herren, så er jeg storlig fornøyd med min beskjedne rolle! For dette er min oppgave.

Husk på flg.:

Gal 5:

22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven. 24 De som hører Kristus til, har korsfestet sin onde natur med dens lidenskaper og lyster. 25 Har vi fått livet ved Ånden, så la oss også leve ved Ånden. 26 La oss ikke være drevet av tom ærgjerrighet, så vi egger hverandre og blir misunnelige.

   

- Ville det være kjærlig av én gruppe Kristne å fordømme en annen fordi de ikke har eksakt samme oppfatninger? (de første kristne erfarte også forskjeller i tanker og lære, tenk bare på Paulus og Barnabas som måtte skille lag fordi de ble uenige om noe, og Peter, som syntes at noe av det Paulus holdt frem var vanskelig å forstå. Forskjell i forståelse har alltid eksistert - men vi trekker da ikke den sluttning om disse, at de umulig kan ha vært sanne kristne av dén grunn?)

- Ville én slik gruppe kunne ha glede i dersom den hele tiden så fiender og angrep rundt/på seg? (glede oppstår når man har fred med seg selv og andre. Hvordan kan en organisasjon som holder sine medlemmer i uvisshet med hensyn til egen frelse og tviholder på sin makt overfor medlemmene erfare glede?)

- Hvilken fred har den som driver organisering og åndelig krigføring mot andre kristne? (er ikke dette ´å slå sine medtjenere´?)

- Kan man vise overbærenhet dersom man til stadighet fører ordkrig mot andre? (overbærenhet vises ved at man ikke tar igjen, ikke spotter andre, ikke mister fatningen når man blir beskyldt for noe; selv om man vet at dét de andre sier er galt og kan få alvorlige konsekvenser for dem, viser man overbærenhet fordi man forstår at slike spørsmål er det Jesus som ordner opp i.)

- Viser man vennlighet ved å tale nedsettende om andre Kristnes tro, og til stadighet være opptatt av å fortelle dem at de tar feil - med døden til følge? Eller ved å behandle de som trekker seg fra organisasjonen med den største forakt? (egentlig behandler ledelsen av JV hele medlemsgruppen med forakt idet de legger byrder på dem som de ikke finner grunnlag for i DNT.)
- Hva med godhet? Jesus viste godhet mot en hel verden av syndere ved å ofre seg selv for dem; hvorfor ikke sørge for at alle Kristne, samt sine egne medlemmer, forstår dette offerets verdi fullt ut?
-Viser man trofasthet mot Jesu ord, eller menneskers, når man danner en organisert religion? (hvordan kan den hellige ånd utføre sin oppgave fritt når den må handle gjennom en labyrint av organisasjonellt regelverk?)
- Er man tålsom når man blir utsatt for kritikk og verbale angrep? Eller mistenkeligjør man straks kilden? 
- Viser det selvbeherskelse å angripe andre Kristnes tro? (Det ligger i betydningen av ordet ´selvbeherskelse´ at man ikke benytter seg av alle midler, muligheter, eller rettigheter, selv om man kan - det være seg enten gode eller onde handlinger. Selv om man feks. skulle ha rett i en sak vil selvbeherskelse kanskje føre til at den andre parten kommer på andre tanker raskere enn ved direkte angrep og ydmykelse? 

La Guds eget ord dømme hva jeg ér; det dømmer også alle andre:

Joh 12:

44 Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. 45 Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. 46 Jeg er kommet som lys til verden, for at den som tror på meg, ikke skal bli i mørket. 47 Den som hører mine ord og ikke tar vare på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. 48 Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ord jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag. 

Jeg får vel poengtere dette: det er ikke mine ord som dømmer noen som helst; det er Jesu ord. 

Hvorfor jeg trekker frem dette skriftstedet? Fordi det innenfor JV - etter mitt syn - finnes en mangel på respekt for Jesu ord; alt dreier seg om Jehova. Nå er det ikke galt å ta Ham med i ethvert bilde; men man skal iflg DNT vise den rette form for respekt, og dén går via Jesus. 

Joh 5:

23 for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen som har sendt ham.

Hvis det omvendte hadde vært den rette metoden, ville Jesus ha gjort oss oppmerksom på dét, ikke sant? Men det står ingen steder at vi kan ære Sønnen ved å gi ære til Faderen. Faderen har sendt Sønnen; det er Ham vi må ære for å vise respekt overfor Faderen. Ellers blir vi som Israels folk på Jesu tid; de ropte på Jehova - men det var bare de som kom til Jesus som fikk svar. Dette er den ordning Jehova selv har instiftet. 

I fare for å bli misforstått kan jeg si det samme som min Herre Jesus:

Joh 8:

19 ... «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.»

For min Far er Jehova; JV kaller Ham ved navn fordi de ikke har et slikt nært forhold til Ham.

Men jeg forventer ikke at dé skal forstå dette. Hvordan skulle de kunne dét... 

Organisert motstander av Jehovas Vitner? Slett ikke. Men motstander av løgnen (uansett kilde..)? Absolutt!

Så la oss være forent i troen på Jesus som den Herre Jehova har sendt og gi Ham den ære Han fortjener og har krav på, og dermed gi ære til vår himmelske Far!