Rømme ut i fjellene? Lagre mat og annet nødvendig utstyr?

Der hersker ingen tvil om at vi nermer oss et totalt kolaps av de menneskelagde samfunns-strukturene; alle steder der mennesker har vært har de forskjøvet den naturlige rytme i naturen, dyreliv og verden blir stadig mer ustabil som en følge av forurensing etc.

De stadig sterkere og hyppigere naturkatastrofer vitner om at vi går en vanskelig tid i møte.

Vi som støtter oss til Bibelen er ikke uvitende om at det skulle bli slik; Jesus forutsa forholdene som skulle råde når Han kommer for å hente sine - kanskje du ikke har lagt merke til dette poenget før?  

TEGNENE.

Etter å ha beskrevet forholdene sier Han dette:

Mat 24:

 6 Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se da til at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje, men ennå er ikke enden kommet.  7 Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder.  8 Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsriene.

Ved sine ord viser Han jo at tegnene bare angir begynnelsen - altså ikke enden. Han tar et svangerskap som eksempel: Alle vet at dersom en kvinne plutselig begynner å føle seg uvel om morgenen, og kaster opp over lengre tid, så er hun sansynligvis gravid. Samtidig med dette spiser hun gjerne mer, og kroppen begynner å endres. Hun blir rundere og mer fyldig. Etter en stund begynner man å se de fysiske endringene meget tydelig; magen begynner virkelig å bule ut.. Da er man ikke lenger i tvil. 

Men - det går ennå lang tid; gjør det ikke? Hun må gjennom en lang rekke plager, opphovnede lemmer, bekkenløsning, etc. Selv om alle tegnene er tilstede kommer imidlertid ikke barnet . 
Så - plutselig én dag begynner riene! Men, dét var falsk alarm.. Neste rie kommer kanskje ikke på noen dager. Men nå er moren mer enn sikker på at det er like før, ikke sant? Hun har kunnet iakta alle tegnene på sin graviditet i ni mnd! (Hun har sikkert også fått se barnet  via ultralyd etc.) Kanskje kjenner hun allerede kjønnet! 
Men så begynner riene å komme tettere; hun kjøres til fødeavdelingen. Der blir hun vel installert i en seng, det kommer gjester og ser til henne - men barnet har ikke bestemt seg for å komme riktig ennå.. Det trekker ut. Den ene dagen går - den neste likeså.. Man er jo ikke i tvil om at hun er gravid, og at hun har termin, så hun får bli på sykehuset. Men ungen vil ikke ut! 

Forestill deg faren og morens hverdag. Tror du de har rom for å tenke på stort annet? Nei, pappa går ikke noe sted uten telefonen; han tør knapt sove! Og mora ligger bare å venter, drømmer om ungen og dens fremtid, fødselen osv.. Så - plutselig hviner hun til! Denne rien er mye verre enn alle de andre! Legene strømmer til, hun trilles inn på fødestuen og mannen blir ringt opp - han kommer heseblesende, redd for å gå glipp av noe! 

Men - nok en gang var det falsk alarm.. Det var visst bare begynnelsen på fødselsriene.

Slik går vi i spent forventning om Jesu komme; vi ser etter tegnene - ja, vi ser tegnene - men dét er bare begynnelsen vi ser. Selve hendelsen vi venter på kan ligge langt ute i fremtiden. 

Det er ikke uten grunn at Jesus benytter seg av bildet av en fødsel: Alle kjenner til denne prosessen, hvor lang og vanskelig den kan være og full av muligheter for ´falsk alarm´. 

Men det er også en annen grunn til at Han benytter seg av denne illustrasjonen, og den er endel dypere og fordi noen ikke ser dette er de raske til å forkaste denne siden.

En barnefødsel utgjør en overgang: fra foster til spedbarn. Fra å ha levd i fostervannet i ni mnd og fått all næring og oksygen fra sin mor, skal nå barnet gjøre alt dette selv!  Det er ikke rart at de aller fleste beskriver en fødsel som et sant mirakel! Alt som må klaffe! 

Men hva har denne forandringen med oss Kristne å gjøre? 

For å få svaret på dette må vi faktisk skifte tema en stund..For to ting henger her sammen, men nå ses adskilt for å få med seg detaljene.

REDNINGEN.

I den senere tid har JVs organisasjon gått ut med en anmodning om at medlemmene bør skaffe seg en bag eller sekk med forsyninger av mat og medisiner som skal stå klar dersom de må rømme hjemmefra. 
Org. begrunner dette rådet med Jesu ord i 

Mat 24: 

16 – da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.

(Nå er det ikke dumt å ha en liten forsyning av feks tørrmat, og litt ekstra medisiner liggende dersom man er syk, dersom det skulle oppstå én eller annen kritisk situasjon; det kan falle så mye snø at det blir vanskelig å komme til butikkene; veier kan bli oversvømmet etc. Vi lever som sagt i urolige tider.)

Som JV lever man i en forvissning om at hele verden kommer til å vende seg mot dem - dé regner seg som djevelens ypperste angrepspunkt og forsøker derfor å forberede seg på et forestående angrep fra ´djevelens hær´. 

(Lite aner de om at han har dem akkurat der han ønsker og følgelig ikke er nevneverdig interessert i dem overhode. Han har sørget for at medlemmene klamrer seg til organisasjonen for sin frelse, og ikke til den Gud har sendt, nemlig sin Sønn, Jesus. Dermed har Satan oppnådd akkurat dét han ønsket - å vende menneskets tro på Guds sønn som frelser over til noe annet - noe menneskeskapt; noe Jehova ikke kan akseptere.) 

Som en følge av denne ´forfølgelses-idéen´ føler vitnene at de er i krig og må forberede seg på å gjøre noe for sin frelse. 

Hvorfor skriver jeg nå noe om dette da? Fordi de Kristnes redning fra alle de onde tingene som kommer over verden ikke ligger i en organisasjons hender, hverken i dens makt eller råd. Når problemene virkelig tiltar vil denne organisasjonen fordufte, og vitnene vil bli stående uten den ledelse de har blitt så vante med å følge uten spørsmål. Dette vil utgjøre den ultimate prøvelse for dem; hvem skal de nå følge?! 

Og - når harmageddon starter; hvor har du tenkt å rømme? Opp i fjellene? Virkelig? Da vil du nok trenge adskillig mer enn mat for noen dager og litt ekstra medisin, tror du ikke? Hvor vil du ellers velge å dra? Sydover? Nordover? Vestover? Østover? Opp? Ned? For ikke å snakke om hvordan .. skal du kjøre? Med hva? El-bilen? Bussen? Bilen? Motorsykkel? Sykkel? Eller bare gå? 

Mener du at selv er ansvarlig for din fremtidige frelse gjennom den store trengsels-periode? Det later til at dette er en helt vanlig tanke hos vitnene - og for de aller fleste andre.

Men - det er her vi må stoppe opp litt og tenke oss tilbake til hva vi kan lære fra fortidens trengsler. Hvor avhengig var fortidens folk av sine egne forberedelser?

Hva med Noah og hans familie? Ja, dé fikk beskjed om hva de måtte trenge av mat og øvrig utstyr - og tid til å hente dette frem. Som et eksempel på vilkårene for overlevelse peker dette altså i én rettning, ikke sant? Dé måtte jobbe for å bli ferdige i tide og ha med seg det de trengte. Men selve redningen, hvem stod for den? Ja, dét var Jehova ved hjelp av sine engler. 

Iflg Mat 24 kommer den kommende trengsel til å bli følgende:

21 For da skal det komme en trengselstid så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse og til nå, og som det heller aldri skal bli.

Personlig mener jeg at vannflommen må ha vært den værste katastrofen som noensinne har vært. I den overlevde bare 8 mennesker. Hvis den kommende trengselstid skal bli verre må enda ferre overleve; ellers er det jo ingen forverring - er det? Så - hvem er de maksimalt 7 individene? Hvem ville du peke på?

Det neste eksemplet har vi i Israels folk som skulle reise ut fra Egypt.

2 Mb 12:

37 Så brøt israelittene opp fra Ramses og dro til Sukkot. De var omkring 600 000 mann til fots, foruten kvinner og barn. 38 Mange slags mennesker fulgte med dem, i tillegg til en stor flokk av småfe og storfe. 39 Av deigen de hadde med seg fra Egypt, bakte de usyrede kaker, som ikke var hevet. For de ble jaget ut av Egypt og kunne ikke vente lenger. Derfor hadde de heller ikke rukket å få med seg mat til reisen.

Til tross for at Moses hadde fått beskjed om at han skulle lede folket ut fra fangenskapet av Egypt, hadde dette ikke medført en nevneverdig endring i folkets sinn; de hadde ikke engang samlet seg noen helt nødvendige ting å ta med seg. Alt de fikk med seg var den deigen de hadde satt om kvelden - for neste dag. I tillegg fikk de gaver fra Egyptere; men det var ingen plan over hva de burde ta med - ting som uten tvil ville ha vært nyttige under de neste årenes vandring.
Hvorfor gav ikke Jehova dem beskjed om noe slikt? Fordi frelsen var fra Ham. Han hadde mer enn tilstrekkelig makt til å sørge for deres behov etterhvert som det oppstod. Vi husker derfor at deres tøy ikke ble slitt og sandalene holdt i 40 år - i første omgang, og siden i nye 40 år! Tenk deg samme utstyr i 80 år.. Dette var et mirakel. Men det understreker at Herren Jehova fullt ut er i stand til å ta vare på sine.

Hva med sjøgen Rahab og hennes familie? Historien finner vi i 

Josva 6:

24 Men byen og alt som var i den, brente de opp. Bare sølvet og gullet og gjenstandene av kobber og jern la de i skattkammeret i Herrens hus. 25 Den prostituerte Rahab, hennes familie og alle som hørte henne til, lot Josva leve.

Hun hadde bare reddet én ting ved sin tro: livet. Alt hun eide ble brent opp sammen med resten av byens innhold, og innbyggerne ble drept.

I dette tillfellet ble bare Rahab og hennes nermeste reddet. Vi vet ikke hvor mange dette var; men ikke flere enn de som kunne være i huset hennes. 

Da Jerusalem ble omringet før ødeleggelsen i år 70 e.vt, hadde Jesus forberedt de Kristne på at de måtte rømme byen og flykte opp i fjellene. Hadde de fått beskjed om å ta med seg nødvendige ting for denne flukten? Husk at Jesus forutsa dette over 40 år før det skjedde; de hadde følgelig mer enn nok tid til å planlegge og finne ut av hva som ville være mest fornuftig å ha med seg. Men hva hadde Han sagt?

Mat 24:

17 Den som er på taket, må ikke gå ned for å ta med seg noe i huset, 18 og den som er ute på markene, må ikke vende hjem for å hente kappen sin. 

De visste ikke nøyaktig når dette skulle skje, bare at de ville oppleve at  Jerusalem ville bli omringet av fremmede hærstyrker, og at når de så dette så var det om å gjøre å kaste alt de hadde i hendene og komme seg ut av byen! Ikke engang en kappe mot kulden i fjellene/ørkenen.

Den påfølgende trengsel inne i byen ville bli fryktelig; folk spiste sine egne barn pga matmangelen som etterhvert oppstod. Nesten én million skal ha bli ført bort til fangenskap etter at byen ble inntatt. De som hadde flyktet til fjellene hadde reddet livet, men de hadde det ikke akkurat så enkelt de heller.. Hvordan de overlevde? Dét kjenner jeg intet svar på. Kanskje noen har en forklaring på dette? 

Imidlertid: Vi står fremfor den værste trengsel i menneskehetens historie - en trengsel som vil bli verre enn vannflommen. Hva tror du en bag med tørrmat og noen medisiner vil hjelpe? Er det dette som er Guds råd for vår tid? 

¨Pakk en sekk med litt ris og annet snadder, og ta med den medisinen du kan få tak i. Så må du finne deg et sted å dra til der du kan være trygg mens jeg rydder opp litt her¨. 

Vel, slik er veiledningen fra det styrende råd. Ingen råd om hvor du skal søke beskyttelse. Å opplyse medlemmene om å skaffe seg nødutstyr og samtidig fortelle dem at de er totalt avhengige av organisasjonen for å overleve harmageddon er tale som fører i to forskjellige retninger. Det eneste rådet som er fornuftig og som ikke strider mot Guds eget ord er at det kan være fornuftig å ha litt mat og medisin lagt tilside for tilfeller - men da må den enkelte selvfølgelig være litt våken for hva som kan intreffe der man bor; dersom man nå engang bor på et svært rolig sted på jorden og stort sett er selvhjulpen med det meste, har det jo liten hensikt å bli grepet av en katastrofe-følelse og styrte mann av huse for å skaffe seg utstyr. Dette har også med ens kunnskaper om naturens matkammer å gjøre, og ens evner til å skaffe seg mat der - kanskje behersker man jakt og fiske og har utstyr for dette.

¨Les¨ situasjonen der du befinner deg, identifiser den mest vanlige farene du har rundt deg, såsom snømengder, strøm, varme og vanntilførsel. Vær bare oppmerksom på å ta med i betraktning at ting blir mer og mer ekstremt etterhvert som vi nærmer oss Guds krig.  

Det er ikke verre enn som så.

Det er bekymringsverdig at en organisasjon med så enorm makt over sine medlemmer som Jehovas Vitner kommer med slike uttalelser. Velmente er de nok; men de skaper uro og spørsmål som organisasjonen ikke besvarer:
Hva med de som ligger syke på sykehusene eller er eldre og demente? Hvor skal de gjemme seg bort? Hvem skal ta seg av dem? Skal menighetene hente ut syke og eldre medlemmer fra sykehjem/hus og dra dem med - og til hva? Og hvor skal alle sammen gå? 

Frykt ikke!

Dette er krisemaksimering; noe selskapets historie er full av! Iflg dem skulle enden ha kommet en hel rekke ganger allerede, noe som har medført at utallige medlemmer har forlatt gårder og liv i påvente av den endelige ende - bare for å oppleve at det var en falsk profeti. Dette har skjedd flere ganger opp gjennom organisasjonens siste 100 år. 

Dette skaper unødig frykt for fremtiden!

Selve tanken om at man selv skal kunne ha noe med frelsen av seg selv å gjøre, er ubibelsk.

Hva har Jehova sagt om den forekommende trengsel?

2 Krønikebok 20:

17 Men det er ikke dere som skal kjempe denne gangen. Dere skal bare stille dere opp og bli stående, så skal dere se hvordan Herren frelser dere,... 

Lukas 21:

28 Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.» 

Stå stille, og se hvordan Herren frelser dere. Dere skal bli satt fri. 

Vi skal rette oss opp i spent forventning og sette vår lit til Herren. 

Hva lærte vi av eksemplene ovenfor? At når tiden er inne - Jehovas tid - vil Han sørge for at Hans barn får den beskyttelse de trenger hva enten det dreier seg om mat, klær eller varme (har du tenkt over at støvsøylen i ørkenen gav folket skygge om dagen, skygge for solen, og dermed beskyttet dem mot den brennende heten? Og at ildsøylen som kom frem om natten virket som en sentralovn; det er kaldt i en ørken om natten! Men folket frøs ikke, og de ble ikke solbrendt heller.) Skulle ikke en slik kjærlig Gud kunne gjenta dette - dersom det er slik Han har i tanke å redde sine denne gang? (Noe jeg personlig ikke tror noe på..for en slik redning ville være nødvendig dersom folket skulle befinne seg her på jorden under og gjennom harmageddon. Dét tror jeg ikke noe på lenger.)

Det vi bør vurdere i forbindelse med fremtiden, dreier seg ikke så mye om fysiske tiltak som om åndelige. I stedet for å være opptatt av hvordan vi kan gjøre tiden fremover så enkel for oss selv som mulig, bør vi kanskje heller benytte noe tid på å finne ut av hvilket forhold vi står i til den eneste som virkelig kan redde oss?

I en stor andel av mine innlegg fremmer jeg tanken om at JV er inne på et villspor fordi de fremmedgjør Jehova for seg selv. Hvordan? Vel, la meg igjen forklare dette. 

Vi er alle enige om at den almektige Gud og skaperen av alle ting heter Jehova, basert på de hebraiske bokstavene JHVH. Men hvilket forhold til Jehova var det Jesus - JHVHs enbårne Sønn og vår frelser, lærte sine etterfølgere at de hadde til Gud? Se hva Han sa i 

Mat 6:

1

Pass dere for å gjøre gode gjerninger for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen. ... 6 Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. 

Og i den mest kjente bønn i verden sier Jesus at Hans etterfølgere skal henvende seg til Gud slik:

9...Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges.

Det finnes ingen tvil om at alle dem Han talte til var klar over Guds navn; men det var ikke dette navnet Jesus fokuserte på. Han var opptatt av at de skulle forstå det forhold de kom i til sin himmelske far når de godtok Ham - Jesus - som Guds Sønn, den Gud hadde sendt. 

Dette gjenspeiles da også i alle brevene som senere ble skrevet til menighetene. I samtlige brev finner vi en henvisning til dét forhold de Kristne hadde til Jehova som ¨vår far¨. Ja, årsaken kan ikke vises klarere enn ved å sitere ordene i 

1 Joh 5: 

Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og den som elsker Gud, som har født oss, elsker også den som er født av ham. 

Hvis du er født av noen er du naturligvis vedkommendes barn, ikke sant? Sier Johannes mer?
Javisst:

20 Vi vet også at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand, så vi kjenner Den sanne (Jehova). Vi er i Den sanne, vi som er i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv. 

Å tro på Jesus som Guds Sønn innebærer at vi har overgitt vårt liv/frelse til verdien av Hans offer; vi er dermed i Sønnen. Som en del av Sønnen er vi naturligvis også en del av faderen. Vi er Hans barn. Dette privilegie er ikke bare gitt til en begrenset gruppe, de 144000, men omfatter alle som tror på Jehova og den Han sendte, Jesus Kristus. 
(Hvis du er et JV må du gjerne forsøke å finne reelle bibelske bevis for at denne posisjon bare er tilgjengelig for de 144000; allerede i 1 Joh 5: 1 finner du det første hinder for en slik tanke, gjør du ikke?)
Et barn finner det (vanligvis!!) svært unaturlig å omtale sin kjødelige far ved navn; i mange kulturer er dét faktisk et tegn på mangel på respekt. Å omtale vår himmelske far ved navn viser at vi ikke ser på Ham slik Jesus lærte de første Kristne. Han er en fremmed - en gud, ikke vår Far.

Ved å betrakte fortiden kan vi lære følgende: Jehova redder sine på den måten det passer Ham. Enten ved hjelp av fysiske ting som feks. arken, eller ved mirakuløse virkemidler, som feks manna fra himmelen og ild/støv-søylen - alt etter sin hensikt og innenfor sin tidsplan. Metoden varierer mao.

Hvordan har Han vist oss at det skal foregå i forbindelse med enden på denne onde tingenes ordning?

Egentlig svært detaljert! 

I sin veiledning angående oppstandelsen fra de døde sier Paulus dette i 
1 Kor 15 (jeg foretar her et utplukk av de mest belysende versene; les gjerne hele dette kapittel og se hele argumentasjonen!)

  35 Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de?» ...38 Gud lar det få den skikkelse som han vil, hvert enkelt slag får sin egen skikkelse...

40 Og det finnes himmelske kropper og jordiske kropper; de himmelske har én glans, de jordiske en annen...42 Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet....44 Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp....49 På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. 50 Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, 52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 53 For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet. 

Jesus legger til følgende:

Luk 20:

35 Men de som blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, de verken gifter seg eller blir giftet bort, 36 for de kan ikke lenger dø. De er som engler, og de er Guds barn, for de er barn av oppstandelsen.

Sies det mer om dette? Selvfølgelig!

1 Tess 4: 

14 For om Jesus døde og sto opp, og det tror vi, så skal Gud også ved Jesus føre dem som er sovnet inn, sammen med ham. 15 Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som fremdeles lever og blir igjen her helt til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. 16 For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. 17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. 

Uttrykket ´rykket bort´ får tanken hen på noe plutselig, ikke sant? Svupp! Plutselig endring!

Beskrives dette på en annen måte noe sted? Jada.

Lukas 17:

34 Jeg sier dere: Den natten skal det ligge to i samme seng. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen. 35 To kvinner skal male på samme kvern. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen. 36 To menn skal være ute på markene. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen.

Dét du ser beskrevet her er den måten Jehova har planlagt å frelse sine barn ut fra den onde verden og dens ødeleggelse på. Han vil ´ta dem bort´ fra ødeleggelsene; denne gangen vil ødeleggelsene bli total; vi vil bli vitne til at jorden gjenskapes; den vil endre karakter enda en gang. Dette er ikke nytt i jordens sammenheng; den har blitt utsatt for utallige endringer opp gjennom dens eksistens. Noen var som en følge av kometer, andre av istider, atter én av vannflommen osv osv. Voldsomheter har rammet jordkloden i millioner av år. Den beskrivelse Peter kommer med indikerer hva vi står overfor:

2 Pet 3:

 5 De som sier slikt, glemmer at det fra eldgammel tid var himler og en jord som steg fram av vann og består ved vann, i kraft av Guds ord.  6 Og ved det gikk verden den gang under da den ble oversvømt av vann.  7 Men de himler og den jord som nå er, er i kraft av det samme ordet spart til ilden. De holdes oppe helt til dommens dag, da ugudelige mennesker skal gå fortapt... 10 Men Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et rungende drønn, elementene skal komme i brann og bli fortært, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset. 

    11 Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene bli fortært av ild, og elementene skal brenne og smelte. 13 Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. 

De som følger med på utviklingen på jorden i vår tid er nødt til å se disse ordene i et annet lys enn bare for 20-30 år siden. I det siste tales det i svært alvorlige tv-program om de voldsomme omveltningene naturen i seg selv står overfor, omveltninger som kan forårsakes av mange naturlige årsaker. Man taler i fullt alvor om at jordens indre magnetfelt kan skifte plass. Og i denne forbinnelse vil jordens yttre magnetfelt - som danner en beskyttelse mot solens skadelige, ja livsfarlige, stråler - bli svekket slik at strålene rammer jorden med full kraft.  Og - dette har skjedd før, mange ganger iflg. forskerne. 
I tillegg har vi de ødeleggelsene menneskeheten selv har påført jorden.. hvilke krefter vi har satt igang selv, er det vel ingen som helt har oversikt over, men at de er alvorlige hører vi stadig om.. global oppvarmin, istid, og økt global vannstand som en følge av nedsmelting av iskalottene er dagligtale. 

Jorden er i uballanse. Den er ikke slik Far ønsker. Den trenger virkelig en justering! 

Men - samtidig som dette skal skje må vi ikke glemme at jorden er gitt til menneskenes barn. Den er ikke skapt for å være øde og tom! 

Så hva har Far planlagt for den og menneskeheten? 

Dette:

Alt ondt skal fjernes, alle spor etter falske guder og deres verk skal vekk. 
Alle mennesker som ikke vil godta Hans Sønn som frelseren og dermed benytte seg av Hans nåde, vil bli brent og utryddet samtidig med at jorden går gjennom renselsens ild.

De som på den andre side har godtatt at frelsen er et utslag av Fars nåde (altså ikke noe vi kan gjøre oss fortjent til) og Sønnens offer, vil bli hentet bort fra jordens overflate for å bli beskyttet under renselsens tid. De vil få åndelige legemer og opplæring i alt som har med jorden og dens innbyggere å gjøre; dette vil være deres oppgave i de neste 1000 år da alle de urettferdige skal komme fram fra gravene og bli gitt en ny sjanse til å innornde seg under Guds styre. 

Uttrykket én ny jord´ er ikke valgt uten grunn; jorden vil fremstå som ny idet alle de døde vender tilbake. På dette tidspunkt vil alle de som er blitt funnet verdige til det være fullt ut kvalifisert til å lede den oppstandne menneskehet i rett retning. 

Men ondskapen vil henge fast i mange; dette omtales da også i Åpb 21: 8 hvor det vises at disse skal leve helt frem til den bittre ende da de vil bli kastet i ildsjøen - evig tilintetgjørelse. Dette skjer ved slutten av de 1000 år, etter den endelige prøve. 

De som imidlertid er Guds barn vil aldri dø. De har evig liv. 
De som oppfyller og består den endelige prøve ved slutten av de 1000 år, vil endelig kunne kalle seg Guds barn. Da har også de retten på evig liv. Den store forskjellen på disse og oss (som setter vår lit til Fars nåde og Jesus offer, altså ikke til våre egne gjerninger, men til Fars nåde og Jesu gjerninger) er at vi har fått vårt evige liv som en følge av denne tro, mens de må erverve denne posisjon i forhold til sine egne gjerninger - gjerninger basert på lover og regler. Følger de ikke disse vil de ikke kunne bli godtatt, for nåden fra Far er brukt opp. Den gjelder bare fra Jesu død til alle har fått sin oppstandelse. 

Da ser kanskje du hvor viktig det er å få den rette tro nå? For da slipper du 1000 år med regler - og hvem vet hvilke? Er Moseloven et forbilde? Hvem vet. 

Det er imidlertid ikke rart at Jesus inviterer oss inn til Hans hvile , for i forhold til den frykt det gamle Israel måtte føle overfor brudd på Moseloven med påfølgende dårlig forhold til Jehova, så er det i sannhet en reell hvile i kunnskapen om at man allerede er godtatt av den høyeste, ene og alene fordi Han viser oss nåde og har sendt sin sønn for å frelse oss - og at vi tror på dette!  

Peter legger til en interessant detalj om Paulus´s ord:

15 Og Herrens tålmod skal dere se som en mulighet til frelse. Det samme har jo også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, ut fra den visdom som er gitt ham. 16 Om dette taler han i alle de brevene hvor han kommer inn på disse spørsmålene. Det er noe der som er vanskelig å forstå, og de ukyndige og svake forvrenger dette, slik de også gjør med de andre skriftene, og det fører til fortapelse for dem selv.

De er ikke alle som forstår Paulus´ ord; de vil med én gang si at dét at vi skal til himmelen er djevelsk tale eller vranglære. De burde kanskje legge merke til disse ordene? Paulus skrev dette til de Kriste, ut fra den visdom som er gitt ham. Det var ikke allmen kunnskap; Peter forstod ikke alt dét Paulus gav uttrykk for, men han avviste det ikke. Han innså at ikke alle hadde like mye av den hellige ånd, så noen hadde mer innblikk i fremtiden enn andre. 

Nå har imidlertid disse ordene (av Paulus) fått sin plass i Bibelen. DNT holder jeg personlig for å være godtatt av Den Hellige Ånd og av denne grunn kan jeg ikke se bort fra visse deler av det bare fordi de ikke er lette å forstå eller ikke passer med et annet syn eller forståelse. De står der - da betyr de noe. Og når de bekreftes ved Jesu egne ord; da kan jeg ikke annet enn å bøye meg for dem! Konsekvensen er at jeg gleder meg til fremtidens opplevelser på en helt annen måte enn før! 

Jeg kan nå leve i frihet fra lover og regler og slippe å føle syndige tendenser rive og slite i meg, og vite at dersom jeg likevel skulle falle i én eller flere syndige handlinger, så er det umulig for Far å tilregne meg dem fordi Han har gitt sin nåde til nettopp syndere. Hans egen sønn Jesus befridde sine troende etterfølgere fra virkningen av den Adamittiske synd, og deres tro på Ham og Han som sendte Ham (Jehova) rettferdiggjør dem. 
De er følgelig tilnærmet umulig å miste Fars kjærlighet! Da må man faktisk med overlegg velge å vende ryggen til både Jesu offer og Fars nåde.. Man skulle tro at valget var lett for de fleste; men like fullt later det til at mange er opptatte av sine egne gjerninger og andre menneskers regler.. 

Vi må ikke glemme ordene i 

Lukas 23: 

30 Da skal de si til fjellene: ‘Fall over oss!’ og til haugene: ‘Skjul oss!’ 

eller 

Åpb 6: 

16  Og de sa til fjellene og berghamrene: «Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for vreden fra Lammet.

Org. JV har selv identifisert ´fjellene og berghamrene´som organisasjoner eller andre mektige menneskelagde grupper.. At de selv er én slik sier de ingenting om.. 
Men hva er det medlemmene gjør? Sier ikke dé: ¨organisasjonen vil føre oss til frelsen; så lenge vi holder oss til den vil det gå bra til slutt¨?  

Ta ikke feil; frelsen kommer som et utslag av tre ting:

Fars nåde.
Jesu offer.
Din tro på disse.

Dette er det gode budskap i forenklet form. Dette er DNTs budskap hva frelsen angår; resten handler om hvordan troen vår bør påvirke livet vårt samt rettledning i forskjellige spørsmål vi møter som troende i Satans verden.

Vær derfor ikke urolig for fremtidens trengsler; de kommer, men vi vil ha Fars beskyttelse helt intill den dagen kommer da Han gir Jesus ordre om å hente oss vekk fra ødeleggelsens område. 

Til dét skjer:

Matt 5:

12 Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen.

Lukas 6:

23 Gled dere på den dagen og hopp av fryd,

          stor er lønnen dere har i himmelen.

Fil 4:

4 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!

Paulus legger til en viktig detalj i brevet til Filipperne: 

7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

     

Erfarer du Guds fred i ditt hjerte? Da tenker du til stadighet med glede på Jesu frelsesgjerning! 

Arken steg - men hvor kom alt vannet fra?

Min venn R.D har skrevet et veldig interessant innlegg på sin bloggside om Istiden/vannflommen. Innlegget inneholder en rekke tankevekkende, og for meg - relativt nye tanker. Dette er svært stimulerende!

Jeg har oppfattet min venn dithen at han ønsker seg en dialog om forskjellige tema, som en kontrast til at det finnes noen få som gjør krav på den endelige sannhet om alle tema.

Min egen oppfatning er at det virkelige bildet ikke kan oppfattes av én enkelt person og heller ikke av en liten gruppe individer - uansett hvor stor makt disse måtte ha over andres oppfatninger. Årsaken er enkel å illustrere: hvis du har en Cola-flaske og lar fem forskjellige personer beskrive den, så vil du få fem forskjellige beskrivelser, alle like sanne, men likevel forskjellige. Vi mennesker ser ting fra forskjellige vinkler. Noen betrakter den nedenfra, andre ovenfra, noen fra fremsiden, andre fra baksiden, og noen fra skråvinkel. Alle ser på samme ting, men ingen kan beskrive annet enn det de ser.

Dermed oppstår det et behov for de andres meninger, ikke sant? Og dersom saken er av langt mer viktig karakter enn å beskrive en Cola-flaske, trenger vi manges meninger.

I sitt innlegg omtaler R.D vannflommen. Siden både han og jeg har noenlunde samme bakgrunn fra organisasjonen JVs opplæring, gjenspeiler hans oppfatninger også det syn denne org. har på dét som skjedde i forb. med vannflommen. Er man i en org. må man jo ha det samme syn på alle ting, som den - offisielt i allefall. R.D er en modig mann fordi han faktisk tør å ha en mening som ikke alltid stemmer med ´normalen´, hva enten vi betrakter ´normalen´ ut fra en org. vinkel eller fra mer ordinære vinkler.

Viljen og evnen til å tørre å tenke og vurdere ting man kommer over i løpet av livet er faktisk nedlagt i oss av vår skaper, Jehova, og Hans medhjelpere - Jesus og alle englene, har deltatt i opplæringen av mennesket, utviklingen av våres hjerner er intet unntak. det er i Guds interesse at vi søker etter innsikt og forståelse i alle ting - med unntak av ondskap naturligvis.

Når det gjelder vannflommen så har jeg personlig stilt endel spørsmål ved denne - ikke fordi jeg ikke tror at den har funnet sted; står det at det har skjedd i Guds ord, så tror jeg på dét. Men - hvordan gikk det til?

Som R.D påpeker har hellningsgraden av jorden i forhold til solen en vesentlig rolle i dette. For å oppnå maksimale vekst-forhold for planter etc. over hele jorden vil det mest gunstige være en 90graders vinkel til solen; da vil alle deler av jorden bli belyst, om enn ikke like intenst. Ekvatoriale områder ville naturligvis være varmere enn ved polene, men siden man har funnet friskt gress og massive bevis for dyreliv i polarisen, er det hevet over tvil at polisen har kommet etter en tid med gunstige forhold for såvel vegetasjon som dyr. 

Vannflommen; hva sier bibelen om den? Egentlig svært lite. Vi må innhente opplysninger som egentlig ikke har noe med den å gjøre for å få indikasjoner på hvordan det var før vannflommen. 

Om selve skapelsen av planeten jorden sies det eksremt lite. Men vi får denne innsikt i hva som var med på å avkjøle jorden etter dens voldsomme tilblivelse: 

1 Mb 1:

 6 Gud sa: «Det skal bli en hvelving midt i vannet! Den skal skille vann fra vann.»  7 Gud laget hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik.  8 Gud kalte hvelvingen himmel.

Ut fra denne enkle opplysningen kan vi trekke en sluttning: Jorden var for en tid totalt dekket av vann. Vannet oppstod sikkert slik R.D sier, ved at to gasser blandet seg; hydrogen og oksygen. Dette kan kanskje - for alt jeg vet (og dét er jammen ikke mye i denne sammenheng..) - ha vært en naturlig reaksjon da jordskorpen begynte å stivne, mens jodens indre fremdeles gløder. Den dag i dag spyr jo jorden fremdeles ut en rekke gasser, ikke sant? 

Så sier altså Bibelen at Gud gav beskjed om at det skulle finne sted en adskillelse; noe vann skulle bli til damp (idéen om en fast ´hinne´av vann som omsluttet hele jorden motstrider sunn fornuft; en slik mengde vann ville ikke kunne ´henge´ oppe i luften sånn uten videre; dessuten har vi dette med lyset - kommenteres lenger nede.), og annet til hav. Det vannet som skulle opp under himmelen kunne imidlertid ikke være særlig mye, for dette sies i 

1 Mb 2: 4

På den tid Herren Gud skapte jorden og himmelen,  5 fantes det ikke en busk på jorden, og ennå hadde ikke et grønt strå grodd fram. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den.  6 Men en kilde sprang fram av jorden og vannet hele marken.  

Dersom det samler seg mye vann i skyer vil det falle ned; dette er ikke til å unngå. Forholdene på jorden på dette tidelige tidspunk må nødvendigvis ha vært svært så forskjellig fra de vi har i vår tid! Jorden må ha vært relativt flat; slike fjell som vi ser nå eksisterte rett og slett ikke. Det er ofte fjell som drar skyer inn over land, ikke sant?

Vanningen av det området menneskeheten skulle springe ut fra skjedde ved hjelp av kilder som hadde sitt utspring fra - ja, nettopp - underjordiske vannsamlinger. Elver som rant forbi Edens hage hadde ukjent opprinnelse, men det er ikke uvanlig, også i vår tid, at elver oppstår midt inne i en ørken eller oppe på et fjell, pga de underjordiske elver og vannreservoar som finnes.

Når Bibelen flg sier at det ble satt skille mellom vannene, så må dét bety at det meste av vannet som befant seg på jorden må ha samlet seg under dens overflate; samlet over ville det medføre en voldsom fordamning - noe som ville medføre regn; masse regn. 

Hvor tynn disen som omgav jorden må ha vært, kommer frem av dette: 

1Mb 1:

16 Gud skapte de to store lysene, det største til å råde om dagen og det minste til å råde om natten, og stjernene. 17 Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse ut over jorden, 18 til å råde om dagen og natten og til å skille lyset fra mørket.

Det er vanskelig å forestille seg verden slik den må ha vært på den tiden, men den sikreste kilde vi har til å beskrive denne tiden er vel nettopp disse ordene, nedskrevet tusener av år etter at det faktisk hendte, men under veiledning fra Gud - hvordan skulle man ellers sitte med slike opplysninger!? Skulle Moses ha klart å finne ut disse ting av egen tankekraft? Dét tror jeg ikke noe på.

Så - man kunne tydelig skjeldne forskjellen på natt og dag; noen mener at man kunne se konturene av både solen og månen gjennom disen som omgav jorden. Dét kan jeg ikke bevise ut fra Bibelen - kanskje vet noen andre noe om dette? 

Men - poenget mitt er dette: Dersom alt vannet som skulle til for å skape en så total flom som Bibelen beskriver bare skulle komme ovenfra i form av regn, uten andre voldsomme hendelser som styrket denne reaksjonen, så vil dette være umulig sett ut fra de faktorene vi her har sett på. 

1: Vann er tyngre enn luft; som damp vil det bare bestå så lenge det ikke har noe å feste seg på - regndråper fester seg til støvpartikler og faller ned.

2: I relativt liten høyde over jordoverflaten er det minusgrader; den dampen som evnt. befant seg der oppe ville mao. ha blitt til is - og falt ned som regn eller hagl/snø. Mest sannsynlig som regn; men det hadde jo ikke regnet! (riktignok gjaldt denne beskrivelsen tiden før menneskene ble skapt; det er umulig å vite om forholdene var de samme da de kom. Imidlertid har man - fra visse kilder - gjort et stort nummer av den reaksjon de onde menneskene på Noahs tid kunne ha hatt, da han begynte å advare om en forestående flom og regnvær..)

3: Man kunne se solen og månen; i allefall så mye at det dannet et markant skille på dag og natt. Det skal ikke særlig tykt skydekke til før vi blir i tvil om det er natt eller dag, den dag i dag, skal det? Akkurat nå, mens jeg skriver dette, er det meget grått vær ut, men klokken er ikke mer enn 1425; om solen skinner langt der opp så er den i allefall ikke synlig. Om månen står full kunne det like gjerne vært natt.. Men, disen var altså ikke så tett. (Jeg har drevet endel med dykking i mine noe yngre dager og vet av egen erfaring at nede ved 20-30 meter er det ikke så mye igjen av sollyset; man kan knapt skjeldne solen. Skulle så jorden ha vært dekket av så mye vann som skal til for å skape vannflommen, så ville lyset ikke kommet gjennom dette. Dette er en fysisk umulighet.)

4: Om flommen skulle dekke hele jorden ville dette kreve langt større mengder vann enn den begrensede mengde som kunne befinne seg mellom jordens overflate og den høyde over bakken der minusgradene begynner; det dreier seg ikke om mange hundre meter. (Et vanlig rutefly befinner seg ikke mer enn 3 km oppe, og der har man minus 45-50 grader..dis i denne høyde? Neppe. Is? - ja, men ikke dis. 

Så kommer vi altså til følgende spørsmål: Hvor kom alt vannet fra?

Vel, vi har vel svaret liggende rett fremfor oss, har vi ikke?

1Mb 7:

11 I det året da Noah fylte 600 år, den syttende dagen i den andre måneden, brøt alle kilder fra det store havdypet fram, og himmelens luker åpnet seg.

Den ´gamle´ idé om at alt vannet kom fra oven er ikke forenlig med hverken bibelen eller fysikkens verden. 

Det som kan ha skjedd er dette:

Da ondskapen ble for stor på jorden bestemte Gud seg for å utrydde de onde menneskene.(1Mb 6 og 7.) En endring i jordens magnetfelt medførte enorme konsekvenser; vi kjenner dette som ´pol-endring´ i vår tid. De som har sett filmen ¨2012¨ kan sitte med en idé om hvilke krefter vi snakker om - selv om dette bare er en Hollywood- fremstilling. Det virkelige bildet var naturligvis enda verre. Det var totalt. 

Har du noen gang kjent kreftene i en vinkelsliper når den går for full fart? Eller i et sykkelhjul når du holder forhjulet opp fra bakken og spinner dette rundt? Kraften du føler heter sentrifugalkraften. Forestill deg virkningen på jordkloden som iflg denne kilde (http://www.universetoday.com/48322/speed-of-earths-rotation/ ) har en hastighet utgjør 465,1 meter pr sekund ved ekvator.. (det er 1674,36 km/t..) 
Hvis du plutselig gjør en endring fra 90 grader til 23 grader; hva tror du ville skje med den relativt tynne skorpen jorden hadde? For ikke å snakke om de enorme vannmengdene som var lagret her.. både de under overfaten og dem over. Ville ikke dette medføre en vanvittig mengde løpsk vann? Og hva med selve jordskorpen? Ville ikke denne slå sprekker og åpne for sin magma? Hva med de store vannbassengene som fantes - og fremdeles finnes - under jordskorpen? Når store mengder magma treffer enorme mengder vann skapes det enorme mengder damp, ikke sant? Dette steg til værs, og forårsaket den neste reaksjonen; regnet. ¨Himmelens luker åpnet seg¨. Det var slett ikke bare disen som ´falt ned´. 
Nå sier den Bibel-oversettelsen jeg benytter ovenfor de rette ordene; andre er litt mer utydelige. Men denne oversettelsen er ikke alene om å gjengi grunntekstene på denne måten. Flere andre holder frem den samme tanken om at vann strømmet ut fra jordens indre kilder og de store havdyp, samtidig som at det begynte å regne ovenfra. 

Det som fant sted var en total kollaps av den verden man til da hadde sett.

Da jorden ´sprakk´ veltet vannet ut sammen med magmaen, store felt av jordskropen reiste seg opp som en følge av at dets fundamenter forsvant; vannet veltet ut og skapte et tomrom, og skorpen gav etter, knakk sammen og styrtet ned - eller vippet opp, alt etter hvordan man betrakter det. Uansett, fjellkjeder som ikke hadde vært der før ble dannet; derfor finner vi merkelige funn både her og der; skjell på høye fjelltopper, etc. Og dypt nede i kullgruver finner vi forkullede rester etter skoger og kjempeinsekter.. Omveltningen var akkurat dét - en omveltning! En total omveltning! Når Noah og hans familie kom ut av arken var det ikke noe igjen av den verden de hadde kommet fra; alt var anderledes.

Fra aldri å ha sett endringer i været, med årstider, regn og snø, sommer og vinter - fikk de nå hele sortimentet rett i fanget.

Alt sammen som en følge av noe så enkelt som en endring i jordens helningsgrad. Nå varierer den mellom 21,1 og 24,5 grader. 

Forskere snakker nå i fullt alvor om at vi kan gå en ny polendring i møte.. Vil den medføre like store endringer som dén vi nettopp har drøftet? Tiden vil vise.

Dét vi som tror på Bibelens Gud - Jehova - har å holde oss til hva denne endringen angår, har vi allerede fått informasjoner om:

Sal 146:

 3 Stol ikke på fyrster, mennesker som ikke kan hjelpe. (eller som 1930-utgaven sier det:  3 Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!  4 Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.  

Hva med dem som forsøker å bevise at det er like før dette skjer?

Lukas 21 sier dette:

7 Da spurte de: «Mester, når skal dette skje, og hva er tegnet på at dette skal begynne?»  8 Han svarte:

        «Pass på at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: ‘Det er jeg! Tiden er kommet!’ Men følg dem ikke. 

Hvordan vil menneskeheten i sin alminnelighet reagere når vi nærmer oss enden? Og hvorfor? 

Lukas 21:

25 Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. 26 Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes.

Men de som tror på Jesus som sin frelser og setter sin lit til Jehovas nåde, hva med dem?

27 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. 28 Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning* nær. (1978/1985 utgaven) 

Uttrykket forløsning bringer tankene hen på en fødsel; Det er en forvandling fra foster til nyfødt barn; det er den samme person som endrer karakter, ikke sant? Fosteret går fra én tilstand til en annen. Fra å leve via sin mor, til selv å måtte puste etc. 

Vel, Jesus sier dette om seg selv: ...Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen* ..

Paulus sier dette i 

1 Tess 4:

16 For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal *Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. 17 Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.

Hva angår uttrykket forløsningen; 

1 Kor 15:

42 Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet. 43 Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft. 44 Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp.

49 På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. 50 Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.

51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, 52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 53 For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet. 54 Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet:

           Døden er oppslukt, seieren vunnet.

Vi lærer av disse versene at de Kristnes fremtid vil være beskyttet mot de forferdelige ting som kommer over jorden. Vi har ingen grunn til å engste oss; vi vil oppleve en forvandling fra menneske til åndeskapning. Uttrykket forløsning tatt i betraktning; burde vel dette ikke virke umulig? Ettersom Gud kan få et foster til plutselig å gå fra ett stadie til et annet, så skulle det vel ikke være noe vanskelig å få et fysisk legeme til å bli omgjort til et åndelig? 

Det er altså dette som utgjør redningen for de kristne i vår tid; en forvandling fra menneske til ånd. Utrolig? Ja, dét skal jeg innrømme; men tenk deg om.. Hvilket alternativ ser du for deg når himmel og jord skal rulles sammen og elementene skal brennes? Har du lyst til å være her på jorden når en katastrofe verre enn vannflommen rammer den ugudelige menneskehet? Tror du ærlig talt at du kan/skal sitte med en kopp kaffe og beskue hele verden rundt deg gå fullstendig i oppløsning? Jordskjelv, pester, brann, vulkanutbrudd, tsunamier, oversvømmelser; vi snakker om den værste trengsel i menneskehetens historie. Dét værste du har sett på tv vil fortone seg som barne-tv for de yngste, i forhold! 

Nei - vi som stoler på Jehova og Hans utvalgte, Jesus, har intet å frykte; vi blir hentet opp slik Han har lovt - opp i luften sammen ned englene og Jesus. Der kan intet ondt ramme oss; vi er trygge.
Dersom du ikke tror dette - spør deg da hvem som har lært deg noe annet enn dét Guds eget ord sier skal skje? Hvem har interesse i å ta fra deg din rettferdige stilling overfor Jehova? Hvem har interesse av å få deg til å tro at du ikke kan være rettferdiget ved din tro på Jehova og Jesus - slik Bibelen viser!?  

Hvem godter seg når han ser deg skjelve for Herren Jesus og Jehova? Hvem er glad når du er redd? Hvem søker å få deg til å tvile på Guds kjærlighet og nåde? Hvem søker å skape tvil om Bibelens ord og din egen mulighet til å få hjelp av den hellige ånd til å forstå den? 

Satan og hans medsammensvorne, ikke sant? 

Ser du hvordan Jesus og Jehova jobber sammen for å hjelpe deg i vår tid? Iflg skriften har Jehova gitt den hellige ånd til fri disposisjon for Jesus; denne veldige kraft blir styrt til deg via Jesus - men den kommer direkte fra din himmelske Far, Jehova! 
Når du følgelig setter deg ned med Bibelen i hånden og ber Jesus om hjelp og om å få den hellige ånd, da omfavner Jehova deg med sin ånd; Han åpner dine øyne for ting du ikke før har forstått; Han gir deg fred i sinnet og ro i hjertet! 

Men - åpner du en annen bok, noe menneskelaget, skjer ikke det samme. Du kan be om forståelse; men det du studerer er menneskeverk; ikke Guds eget ord. Det hjelper ikke om forfatterne hevder å være Guds eneste kanal, eller Guds stedfortreder på jorden; de ér og blir ikke annet enn mennesker.

Den som derfor søker Gud  vil finne korrekte svar. Men søker du svar hos mennesker finner du bare deres meninger. Dé har ikke oversikten; den har ene og alene vår Far. 

Hvordan jorden ble til, vannflommen foregikk og fremtiden blir; alt dette er interessante spørsmål vi kan filosofere over. Svarene har imidlertid ingen egentlig betydning; de forandrer ikke noe. Men - vi har lov til å foreta denne vurderingen! Og det er dét som kan forandre oss. Vi kan finne noe som gir oss den nødvendige motivasjon til å foreta endringer i vårt liv - endringer som kan bringe oss nærmere vår Far!

Og dét mine venner - dét er viktig!