Har du del i Guds hvile?

Guds hvile - ja, denne beskrivelsen har nok forundret mange opp gjennom tiden. Også jeg har lurt på hva dette innebærer. Det høres da veldig fint ut, synes du ikke?

I hvilke sammenhenger omtaler Bibelen Guds hvile, eller at Han hvilte? Dét må nødvendigvis ha en vesentlig betydning, ettersom hvile jo alltid kommer etter en virksomhet av én eller annen art.

Så la oss se på de får stedene dette uttrykket faktisk forekommer i Bibelen.

1 Mob 2: 

2 Den sjuende dagen hadde Gud fullført hele sitt verk. Og Gud hvilte den sjuende dagen etter at han hadde gjort alt dette.  3 Gud velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig. For den dagen hvilte Gud etter det verk han hadde gjort da han skapte.

Utrykket ´Guds hvile´ stammer fra denne hendelsen; Jehova hadde - sammen med sin elskede Sønn Jesus og alle de andre åndeskapningene - nettopp fullført sitt fysiske skaperverk i forbindelse med jorden. Det spesielle ved Hans hvile er jo at den ikke er total;

Joh 5: 17 Men han sa til dem: «Min Far arbeider til denne dag; også jeg arbeider.» 

Hvilen Han snakker om har med skapergjerningen å gjøre. Vi må merke oss dette, for hele det nye testamentet viser forskjellen på dét å være avhengig av gjerninger foreskrevet i Moseloven - for sitt forhold til Gud - og dét å ha sin Kristne frihet - knyttet til Jesu gjenløsningsoffer. 

Da Israel ble utfridd fra Egypt og gitt Moseloven i ørkenen ble de underlagt gjerninger som de måtte utføre; deres forhold til Jehova var slett ikke et avslappende forhold. Det krevde stadige offer, samt at de til stadighet var mentalt opptatt av å holde seg til disse lovene. Å bryte dem ville medføre straff fra Jehova. Deres historie er full av eksempler på dette.

Men alt dette forandret seg ved Kristi offer. Det var dette som frigjorde - ikke bare Jødene - men hele menneskeheten, fra Moselovens bokstav. 

Følgelig var det ett av de viktigste tema apostlene måtte belyse i sine brev til datidens menigheter. Vi finner derfor slike uttalelser som dette:

Gal 2: 16 Men vi vet at et menneske ikke blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever, men bare ved troen på Kristus Jesus. Derfor trodde også vi på Kristus Jesus så vi kunne erklæres rettferdige ved troen på Kristus, ikke på grunn av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av lovgjerninger. 

Så nå var det noe nytt som gjaldt; de første Kristne - særlig jødiske sådanne - følte den enorme effekten dette hadde på deres liv - umiddelbart! For en frihet de nå erfarte! Deres forhold til Gud avhang ikke lenger av lydighet overfor Hans påbud, men på dette éne: om de trodde på Hans Sønn, Jesus. Fra å ha vært avhengige av sine gjerninger, var de nå bare avhengige av sin tro! 

Les hva Paulus sier i Hebr 4:  3 Det er vi som går inn til hvilen, vi som tror. ..

For en bemerkelsesverdig uttalelse! De som tror på Jesus kommer altså inn til Guds hvile!! 

Det er verd å merke seg hvordan forskjellige oversettelser gjengir disse ordene. Mange engelske oversettelser gjengir ´vi som tror´ med ordene ´vi som har trodd´(feks. www.greeknewtestament.com/B58C004.htm) ; forskjellen belyser jo på hvilket tidspunkt man kommer inn i hvilen. Vanskelig? La meg utdype dette: 

Dersom du tror på noe gjør du dette i nåtid, ikke sant? 

Men dersom du har trodd noe skulle skje, og det har skjedd, så befinner du deg på et senere tidspunkt, ikke sant? 

Slik er det også med Guds hvile. Det er en tilstand man kommer inn i fordi man trodde. 

Jeg forstår at dette er tungt stoff.. Men det er nettopp fordi dét å komme inn i Guds hvile befinner seg i fremtiden, at Paulus kunne komme med ordene i vers 1 i sitt 4 kap. i talen til Hebreerne: 

¨Siden løftet om å få komme inn til Guds hvile ennå ikke er oppfylt, må vi være på vakt, så det ikke skjer at noen av dere blir liggende etter.¨ og i vers  6 Altså er det ennå slik at noen skal komme inn til hvilen. 

Dersom du tar deg selv tid til å lese dette kapittel, Hebr 4: 1-12, vil du se hele argumentasjonen. 

Så nå har vi sett på hvem som kommer inn til hvilen: det er de som har trodd på Jesu offer. 

Men hva med tidspunktet?

Som Paulus videre viser, har dette nær sammenheng med Jesu rolle som øversteprest (Heb 4: 14) Denne rolle har Han ivaretatt siden sin oppstandelse, da Han satte seg ved siden av sin Far på tronen. Siden da har menneskene ikke vært avhengige av sine gjerninger for å kunne være i en rettferdiget stilling overfor Jehova. Jesu offer fjernet den nedarvede syndige tilstand som menneskeheten hadde fått fra Adam. Alle mennesker som har levd er som en følge av dette frikjøpt fra denne syndige tilstand, og verdien av sitt offer har Jesus levert. Gud ser derfor ikke menneskehetens syndige tilstand lenger. (Han ser naturligvis at menneskene er onde og at de daglig synder i forhold til Hans normer; men Han tilregner dem ikke lenger deres skyld. Dette fordi Han utviser nåde: det er fullstendig ufortjent at vi har fått et godt forhold til Jehova - ved Jesus. Som Paulus sier det i Rom 5: 20 Loven kom til for å gjøre fallet større. Men der synden var stor, ble nåden enda større. 

Som en følge av dette enkle verset lærer vi at uansett hvor stor en synd det dreier seg om, så er nåden større.

Les gjerne hele kap. 5 i brevet til Romerne; det er veldig klar tale!

(NB: det finnes synd som fører til død; noen kaller det synd mot den hellige ånd. Men Skriften definerer egentlig ikke hva denne synden ér. Så vi kan bare slå fast at å holde seg til den lære som vi lærer fra Jesus og Hans apostler vil holde oss langt vekk fra en slik synd. )

Men det var tidspunktet vi var ute etter - når vil vi få del i Guds hvile?

Man kunne jo si at vi på en måte allerede har del i hvilen - i den forstand at de som virkelig forstår den sanne verdi av Jesu gjenløsningsoffer virkelig finner hvile ved dette. Matt 11 viser jo dette:  28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er godt, og min byrde lett.» 

Men som den oppmerksomme iakttager vil se, så er dette som et resultat av at man søker tilflukt under Jesu åk. Dét vil medføre hvile for den troende. Men den fulle Guds hvile, ja - se dét er noe annet.

Selv om vi altså ikke kan oppnå Guds hvile uten Jesu offer, så kan vi ikke komme inn i Guds hvile før endel ting har fått sin oppfyllelse. Så den hvile vi finner under Jesu åk finner vi der nå - mens vi lever, og som et resultat av den ro og fred vi erfarer fordi vi vet at vi er rettferdiget ved vår tro, slik Rom 5: 1 viser. 

Hva må da skje før de Kristne kan få del i Guds hvile? 

Dersom du har lest innleggene om `Rettferdiget ved tro - ikke ved gjerninger´ og ´Evig liv - på hvilke vilkår?´ vil ha du ha fått Bibelske bevis for at de som tror på nettopp Jesus er i en rettferdiget stilling infor Jehova, og du vil ha sett at som en av disse har du del i en himmelsk arv. Det er derfor deg ordene i 1 Tessaloniker 4 får sin oppfyllelse på.

13 Brødre, vi vil ikke at dere skal være uten kunnskap om dem som er sovnet inn i døden; for dere skal ikke sørge som de andre, de som er uten håp. 14 For så sant vi tror at Jesus døde og stod opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, fram sammen med ham. 15 Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som nå lever og blir tilbake til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. 16 For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. 17 Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. 

Du legger merke til at de som har dødd i troen på Kristus først vil få sin oppstandelse, og dernest de som fremdeles lever ved Kristi annet komme. Disse to ´gruppene´ - som egentlig ikke er oppdelt av noe annet enn at noen av den er døde mens andre er i live - vil tas opp i skyene for å være sammen med Kristus for alltid.

Så svaret på når du kan få del i Guds hvile ligger i dette. Det vil skje ved Kristi annet komme. Det har følgelig ikke skjedd enda. Når vil det skje da? Den som lever får se og oppleve dette. Vi spekulerer ikke i hvor vi befinner oss på tidens strøm - dét har egentlig ingen betydning. Dét som har betydning, er hvorvidt vi stoler på Guds ord eller ikke.

Men i Åpb 20 kommer det frem ytterligere opplysninger vi kan lære mye av: 

4 Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Jeg kunne også se sjelene til dem som var blitt halshogd fordi de hadde holdt fast på Jesu vitnesbyrd og på Guds ord, og alle som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det og ikke tatt merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket sammen med Kristus i tusen år.  (dette er alle de Kristne; legg merke til at det gjelder alle som ikke har tilbedt dyret´. Dette er således ikke konsentrert til én gruppe bestående av de 144000; for de er ikke alene om å ha vært lydige mot Jehovas påbud om å tro på Jesu offer.) - 5 Men de andre døde ( dette er de urettferdige eller onde som Paulus taler om.) ble ikke levende før de tusen år var gått. - Dette er den første oppstandelse.  6 Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske med ham i tusen år.

Den måten Johannes skrev dette på kan misforstås; det ser jo ut til at begge gruppene har del i den første oppstandelse. Men det er ikke så komplisert. Vi har jo nettopp sett ut fra 1 Tessaloniker 4 at de som tror på Jesus vil få sin oppstandelse før Harmageddon - Herrens dag - det er derfor disse som har del i ´den første oppstandelse´. 

Det er over dem den andre død ikke har noen makt. Disse har jo allerede avlagt sin troskapstest og bestått med glans.

Det finnes imidlertid en annen gruppe enn de Kristne, og det er dé som av Paulus omtales som ´onde´ (Joh 5: 29) eller ´urettferdige´ (Apgj 24: 15). Disse får en oppstandelse til liv her på jorden, og den eneste mulighet disse har til å få del i Guds hvile henger sammen med hva de gjør i løpet av tusenårsriket. Ja, disse vil faktisk bli dømt som en følge av helt andre vilkår enn de som allerede har oppnådd en rettferdig stilling infor Jehova ved sin tro på Jesu offer.

Du kan lese om hvordan disse vil få sin dom:

Åpb 20: 13 Havet gav nå sine døde tilbake, og døden og dødsriket gav tilbake de døde som var der, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. 

Som du ser finner det sted en gjentagelse av historien her. Israels folk var under lover og regler og ble dømt på basis av hvordan de levde og handlet etter dem - de som får sin oppstandelse til jordisk liv etter Harmageddon vil igjen måtte forholde seg til lover og regler ettersom verdien av Kristi offer da vil være brukt opp; Hans offer gjelder ikke under tusenårsriket.  

De Kristne dømmes på den andre siden ut fra om de faktisk tror på Jesus og ikke ut fra sine gjerninger - og de har allerede oppnådd den stilling de traktet etter; ved sin tro på Jesu offer. Der er ingen dom over dem, fordi de allerede har evig liv. Som Johannes understreket det ovenfor i Åpb 20: 6..¨ Over dem har den annen død ingen makt.¨

Den første død - det er den død vi alle har arvet fra Adam. Denne ble brakt til opphør ved Kristi offer. Det motsatte av den første død er den første oppstandelse. Logisk ikke sant? Alle de som benytter seg av Jesu offers verdi ved sin tro på dét, har del i den første oppstandelse; over dem har den andre død ingen makt. De kaller seg Kristne.

Den andre død - dette er en evig tilintetgjørelse; de som dør denne død kommer aldri mer frem.

Så dermed har vi sett hva Bibelen sier om Guds hvile. Men det er mer å lære om denne tilstanden, for som i tilfellet med Gud selv, så var Han jo ikke inaktiv! Du kommer heller ikke til å være inaktiv min venn! Så hva er dine oppgaver - når du ikke lenger er opptatt av å skulle passe deg for å bryte Guds lovverk slik de urettferdige vil være? 

Du vil uten tvil være delaktig i å hjelpe de oppstandne med å leve etter Guds veiledning! Hvis vi drar en sammenligning med det gml. Israel finner vi at det fantes én øversteprest (i motbildet er dette jo Kristus) og mange andre prester og konger - 

(de retferdigjorte144000 samt ´den store skare´ omtalt i Åpb 7: 9 (leser du også kap. 14: 3 vil du se at både de 144000 og den store skare befinner seg foran tronen sammen med englene, de eldste og de fire vesener.. i kap 19:1 vil du kunne lese om den store skares plassering.) 

-men du vil også legge merke til at i det gml. Jerusalems tempelordning var en annen gruppe, nemlig tempeltjenerne. Disse var der for å sørge for at de daglige oppgaver i forbindelse med driften av templet gikk knirkefritt. Uten deres anstrengelser ville ikke templet fungere. 

På lignende måte vil alle de som ikke er opptatte i tjeneste som Prester eller Konger delta i å gjeninnføre Jehovas hensikt med menneskene - men da som uforgjengelige. De vil ikke føle noen uro over sin stilling, for de vil være beskyttet av et annet legeme enn de oppstandne onde - et legeme som ikke kan forgå. De urettferdige får et kjødelig legeme som kan dø - men dét har ikke de rettferdigede! De har evig liv! 

Så Guds hvile vil i første omgang bestå i at du ikke vil leve i frykt for at dine gjerninger ikke er gode nok til å oppnå evig liv - du har det jo allerede! Du vil være fritatt for denne plikt. 

Så dersom du finner glede allerede nå over den sanne verdi av Kristi offer, har du sandelig grunn til å glede deg til den tid da du vil bli rykket opp i skyene sammen med alle de andre som er rettferdiget ved sin tro - i ditt nye uforgjengelige legeme...

Dét er vel noe å glede seg til?!?!

Ps. Dersom du ønsker å lese litt mer om dine oppgaver og de muligheter du vil ha som en innehaver av et uforgjengelig legeme kan du lese innlegget ¨En oppstandelse lik Jesu´!¨

En oppstandelse lik Jesu´!

I Skriften finnes det en rekke interessante uttalelser som vi kan fordype oss i; dette er én av dem:

Rom 6: 

5 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. 

Hva innebærer dette for hver og én Kristen?

For å finne svaret på dette må vi studere de opplysninger som gis i det nye testamentet. Svaret kan kanskje overraske oss?

Men først en liten digresjon: Hva mener Paulus når han sier dette: ´ i en død som er lik hans´ (i vers 5)?  Han svarte allerede i vers 3 på dette ved å si: ...Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den?´ Ved sin død fjernet Jesus syndens virkning på den som blir Hans etterfølgere; i forhold til den lønn en syndig tilstand ville ha gitt uten Hans offer - døden - er den Kristne som død fordi synden ikke lenger tilregnes dem pga Jesu offer, akkurat slik Paulus sier det i vers  23: Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre. 

Fordi den Kristnes tro rettferdiggjør ham, har den syndige tilstand han arvet fra Adam - den Adamittiske synd - ikke lenger makt over ham; han er som død i forhold til den. Akkurat som Jesus også er død i forhold til den Adamittiske synd, har Han gitt den troende Kristne den samme gave: når vi på denne måte er døde i forhold til den Adamittiske synd, fremstår vi følgelig som levende i Guds øyne.

 

Rom 6: 11 På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus. 

Så når den Kristne nå fremstår som levende i Guds øyne i Kristus Jesus, hva innebærer da døden for ham? For det jordiske legeme ér forgjengelig. Paulus viser dette svært klart i

 

Rom 8: 20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten... 

Men han har mer å si om dette! For Jehovas vitner er de følgende versene en gåte; de ønsker ikke å drøfte disse versene fordi de ikke har noen klar forståelse av dem. Men vi behøver ikke gjøre dem vanskeligere enn de er; vi kan rett og slett velge å tro at det som står i de etterfølgende  versene betyr akkurat dét som sies - selv om dette vil skremme JV. Hva sier den hellige ånd ved Paulus?

Se i 1 Kor 15:  42 Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet. 43 Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft. 44 Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp. 

Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp. For slik står det skrevet: 45 Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv. 46 Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige. 47 Det første mennesket var fra jorden og skapt av jord, det andre mennesket er fra himmelen. 48 Slik det første jordiske mennesket var, slik er også de andre jordiske. Og slik den himmelske er, slik skal også de himmelske være. 49 På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. 50 Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.

JV vil her komme med sin innvending om at dette gjelder kun de 144000; ok - la dem bevise dét! Er det kanskje bare denne gruppen som tror på Jesus? Er det kanskje bare denne gruppen som blir rettferdigjort pga sin tro? Hvor viser Bibelen dette? Det er ikke tilstrekkelig å hevde noe uten å fremlegge skikkelige beviser for det. Men det er akkurat dette JV gjør. I tillegg benytter de seg av sin makt til å bestemme hva medlemmene skal mene og tro. Men hva med de Bibelske bevisene? De er utilstrekkelige; ja - de finnes ikke.

Så hva sier Paulus skal skje med den troende Kristne som dør? Han sier at vedkommende får en ny kropp, et åndelig legeme som er uforgjengelig; en kropp som bærer den himmelskes bilde. Altså Jesu bilde. (Husk også på hva han sier i Lukas 20:  34 Jesus svarte dem: «Menneskene i denne verden gifter seg og blir giftet bort. 35 Men de som blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, de verken gifter seg eller blir giftet bort, 36 for de kan ikke lenger dø. De er som engler, og de er Guds barn, for de er barn av oppstandelsen.) 

Slik Jesus stod opp - med et legeme som hadde virkelige og hittil nokså lite omtate egenskaper - slik vil den troende også oppstå. Vi skal se mer på dette!

Men først: Paulus sier mer av interesse i 1 Korint 15: 

51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, 52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. 53 For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet.

Det er i særdeleshet disse versene JV har vanskelig for å forklare; derfor unngår de dem da også for det meste. I deres meningsbilde passer disse versene virkelig ikke inn. Hvorfor? Fordi JV hverken kan anvende dem på den klassen de hevder er alene om et himmelsk håp - de 144000 -  eller på dem som iflg. deres mening utgjør en jordisk klasse, som de kaller den store skare. De 144000 ville det i og for seg passe på - helt glimrende faktisk - men problemet er at JV sier at ikke alle av de 144000 vil dø før Harmageddon, og at noen av dem uten tvil vil være med inn i den nye tingenes ordning for der å ta ledelsen i å gjenopprette Guds vilje på jorden. Så versene passer dermed heller ikke for denne gruppen. Hvem passer den egentlig for da? 

Vel, hvem var det som ble rettferdiggjort ved Jesu offer? Enkelt og greit: den som tror på det. 

Rom 5: 1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

Det er ikke mer komplisert enn dette. Den som tror på Jesu offer har del i oppfyllensen av disse versene. 

(De Bibelske bevisene for at nettopp troen rettferdiggjør er overveldende; det finnes en rekke skriftsteder som bekrefter at dette, og også at frelsen ikke avhenger av gjerninger, men at gjerningene er en del av Guds ånds frukter. Paulus skrev om dette i nesten alle sine brev.) 

Så - vi har nå slått fast at de som tror på Jesus vil få en oppstandelse i et åndelig legeme, og at dette enten skjer i dødsøyeblikket, eller like før Harmageddon begynner - ved bortrykkelse. (1 Tess 4: 17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. )

Hvor fantastisk vil ikke dette bli?!

Men, gis det andre interessante opplysninger i Bibelen om hvilke egenskaper et slikt åndelig legeme kan ha? La oss nok en gang vurdere ordene fra Rom 6 vers 5: en oppstandelse som er lik hans.

Hva kan vi lære ved å studere Jesu oppstandelse? 

Mark 16: 9-14 , Lukas 24: 13-34 viser at Han hadde evnen til å vise seg i forskjellige jordiske legemer; dog ikke alltid med samme utseende. Flere gjenkjente Ham mer som en følge av hva han sa enn hvordan Han så ut. Men var det et skikkelig fysiskt legeme? 

Lukas 24: 36-39 viser dette om Hans oppstandne legemes egenskaper: Det kan gjøres fysisk. 

39 Se på hendene og føttene mine; det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har.»

For å vise dette enda bedre sier Paulus

Apgj 1:

I min første bok, gode Teofilos, skrev jeg om alt det Jesus gjorde og lærte, fra han begynte  2 og helt til den dagen han ble tatt opp til himmelen. Da hadde han ved Den hellige ånd gitt sine befalinger til de apostler han hadde utvalgt.  3 Etter å ha lidd døden, sto han levende fram for dem med mange klare bevis på at han levde: I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til.  4 En gang han spiste sammen med dem, sa han: «Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg. 

Vi legger merke til at Han spiste sammen med dem; Hans legeme - før Han ble tatt opp til himmelen - hadde slike egenskaper. Det kunne tas på, det kunne tale, gå, spise osv. Dette innebærer følgelig at Han hadde mulighet til å lage seg et fullt ut fungerende fysiskt legeme. 

Vi kan også huske på englene som før vannflommen falt for menneskedøtrene; 1 Mb 6:

Menneskene begynte å bli mange på jorden, og de fikk døtre.  2 Gudesønnene så at menneskedøtrene var vakre, og de tok noen av dem til koner, dem de helst ville ha.  3 Herren sa: «Min ånd skal ikke for alltid bo i menneskene; for de er bare svake skapninger. Deres levetid skal være 120 år.»

     4 På den tiden, og siden også, var det kjemper på jorden. For gudesønnene levde sammen med menneskedøtrene og fikk barn med dem. Det var de veldige menn fra eldgammel tid, de navngjetne.

1 Pet 3: 18-20 viser at disse åndene nå er i fangenskap; men de hadde altså evnen til å materialisere seg før vannflommen også. Et annet eksempel var i forbindelse med Abraham, da han fikk besøk av de tre englene; de hadde også fysiske legemer - noe vi ser av denne hendelsen: Abraham stod ´hos dem under treet mens de spiste.´ 

Som vi ser finnes det nok av eksempler fra Skriften på de egenskapene et åndelig legeme kan ha.

Betyr dette at vi som oppstår vil få de samme egenskapene? Vel, vi får jo et åndelig legeme, men det er bare tiden som vil vise dette, men det er umiddelbart veldig interessante muligheter som ligger i ordene en oppstandelse som er lik hans!

Noe som er sikkert er at de som får del i denne oppstandelsen også vil være delaktige i å gjennomføre Jehovas vilje her på jorden, og i denne forbinnelse vil det jo være logisk å se for seg at de gjør bruk av et jordisk legeme - selv om de altså har et åndelig legeme. Veiledningen vil bli gitt fra noe de oppstandne menneskene vil kunne forholde seg til - et annet menneske, og ikke bare via en stemme fra oven. Dét kan sikkert virke effektivt; men det er jo ikke meningen å skremme menneskene til lydighet! 

Uansett; Bibelen åpner for at vi kan danne oss ideer og bilder av såvel fortid som fremtid, og det som er flott er at vi har lov til dette! Det er bare da vår tro kan holdes levende. 

Jeg håper dette har gitt deg ytterligere lyst til å studere i Guds skattkammer!

Brevet fra min Far.

¨Min kjære sønn og datter!

Det er lenge siden jeg har hørt noe fra deg mitt barn så jeg skriver dette til deg, fordi jeg ikke vil at du skal glemme at du betyr alt for meg. Husker du hva jeg lot David skrive ned, slik at du kunne finne styrke? Han skrev det i sin samling av sanger - dere kaller den boken for Salmene; i kap. 139:

1.... Herre, du ransaker meg og kjenner meg. 2 Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. 3 Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.

Ja, jeg legger merke til hvordan du har det og hvordan det går med deg, mitt barn.

En annen av mine Sønner sa dette:

Matt 10:

29 Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten ham som er Far for dere, faller ikke én av dem til jorden. 30 Ja, hvert hår dere har på hodet, er telt. 31 Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver.

Tror du jeg ville ha brydd meg med å telle hvert hår på ditt hode, hvis jeg ikke elsket deg mitt barn?

Vet du hvorfor jeg er så glad i deg? Moses forteller deg det i 1 Mosebok 1: 

27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. 

Du er skapt med mine egenskaper mitt barn; du har en arv fra meg - den almektige. 

Moses var ikke den eneste av mine barn som forstod dette; se selv hva min sønn Paulus skrev til beboerne i Aten i Apgj 17: 

27 Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste en av oss. 28 For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere sier: «For vi er hans slekt.»

Lurer du på når jeg begynte å bry meg om akkurat deg?

Jeremia, min sønn, skrev i kap. 1: 5 «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg....

David sier det slik i Salme 139: 

15 Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom og ble formet i jordens dyp.16 Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.

Som et av mine barn har du del i en arv; ja - den ligger klar og venter på deg. Paulus visste også dette, så han skrev et brev til menigheten i Efesos for meg; der fortalte han dem om denne arven. For akkurat som du, hadde også dé bruk for å bli minnet om den. Han sier i kap 1: 

....11 I ham har vi også fått del i arven, vi som på forhånd var bestemt til det etter Guds forsett, han som gjennomfører alle ting etter sin plan og vilje.12 Slik skulle vi være til pris og ære for hans herlighet, vi som alt nå har satt vårt håp til Kristus.

Alle mennesker er mine barn; men det er ikke alle som vil høre på meg. Jeg sørget for at det ikke skulle være vanskelig å finne meg, men likevel vendte mange av mine barn meg ryggen. Paulus sa det så fint i Apgj 17: 

26 Han lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. 27 Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste en av oss.

En annen av mine sønner, Johannes - forstod hvor glad jeg er i dere mennesker. Han skrev ned sine tanker i et brev som han sendte til andre som trodde på meg. I det første av sine brev og i det 4 kapittel sier han: 

16 Vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.

Han var enda tydeligere i kap 3 vers 1 Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss: Vi får kalles Guds barn, og vi er det. Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham. 

Ja mitt barn; dette er min sorg - alle de som ikke kjenner meg eller vil kjenne meg.

Men dét at disse ikke vil ha noe med meg å gjøre betyr jo ikke at jeg glemmer deg!

Min førstefødte Sønn, Jesus sa jo dette:

11 Når selv dere som er onde, vet å gi barna gode gaver, hvor mye mer skal ikke da den Far dere har i himmelen, gi gode gaver til dem som ber ham. (Matt 7) 

En annen av mine sønner følte at han burde dele sine tanker med andre, så han lot dem skrive ned. Du kan se hva han skrev i boken som bærer hans navn, Jakob 1:17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far; hos ham er det ingen forandring eller veksling mellom lys og mørke.

Jesus, min elskede Sønn, sa noe lignende iflg. øyenvitnet Matteus i hans  6 kap. vers 

31 Vær altså ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? 32 Alt dette er hedningene opptatt av; men den Far dere har i himmelen, vet at dere trenger alt dette. 

Så ikke vær urolig mitt barn! Jeg kjenner deg. Jeg vet hva du trenger. 

11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. (Jer 29) 

3.....Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare. (Jer 31)

David forstod dette, så han skrev disse fine ordene om meg i Sal 139: 17 Gud, hvor høye dine tanker er, hvor veldig summen av dem!18 Vil jeg telle dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig med det, er jeg ennå hos deg.

Husker du Sefania - profeten jeg sendte ut for å tale til mitt folk på den tiden? Han sa dette i kap. 4 i sin bok:   17 Herren din Gud er hos deg, en helt som har makt til å frelse. Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd...

Og Jeremia kom med denne lovprisningen av meg i sitt 32 kap.: 17 Å, Herre min Gud, du har skapt himmel og jord med din store kraft og din utstrakte arm. Ingen ting er umulig for deg. 

Han kom også med ord som jeg selv bad ham om å skrive ned, feks i kap 33: 2 Så sier Herren, han som skapte og formet jorden og gjorde den fast, – Herren (Jehova) er hans navn:  3 Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting, som du ikke kjenner til.

Ja, jeg har lovt deg dette mitt barn: 

29 Og dersom du søker Herren din Gud der, skal du finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel. (5 Mb 4) 

og dette:

4 Ha din lyst og glede i Herren, så gir han deg det ditt hjerte ønsker! (Sl 37) 

Jeg forsøker virkelig å hjelpe deg mitt barn; har du sett hva Paulus skrev til Filipperne i sitt 2 kap vers 13 For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje. 

Så ikke bare vet jeg hva du trenger; jeg hjelper deg også å handle rett, slik at du kan beholde arven din. Til Efeserne skrev Paulus dette om meg: 20 Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår... (kap 3) 

Det er ikke alltid du ser at jeg hjelper deg mitt barn; men jeg er der for deg - hele tiden.  

Som om ikke min oppmerksomhet er tilstrekkelig så har jeg også gitt min Sønn Jesus i oppdrag å holde øye med deg. Min tjener og sønn, Paulus, fikk beskjed om å fortelle dette til de Kristne i Tessalonika. (2 Tess 2)

16 Vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, som har elsket oss og i sin nåde gitt oss en evig trøst og et godt håp, 17 han gi deres hjerte mot og styrke til alt godt i ord og gjerning!

Ja, jeg har ordnet det slik at du får oppleve min nåde; det er jo ikke slik at du har fortjent den; du er en etterkommer av Adam og har arvet hans syndige tilstand (Rom 5). Men vær ikke urolig - dette problemet tok jeg meg av for snart 2000 år siden, med hjelp av min førstefødte Sønn Jesus. Paulus visste dette, og skrev det til Korinterne i sitt første brev, kap 1:

3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! 4 Jeg takker alltid Gud for dere, for den nåde han har gitt dere i Kristus Jesus. 

Jeg satte pris på den måten David viste sin taknemlighet på, i sin 34 Salme:  18 Når de rettskafne roper, hører Herren, han berger dem ut av alle trengsler. 19 Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, og han frelser dem som har en knust ånd. 20 Mye vondt må den rettskafne lide, men Herren frir ham ut av alt.

Husker du hva jeg har lovt deg mitt barn? 

Johannes skrev ned disse løftene i Åpb 21:  3...«Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem.  4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.»

Tro ikke at jeg har glemt disse løftene mitt barn! Men husk at det bare er gjennom min førstefødte sønn Jesus at du kan få oppleve dette. Johannes sier det slik (kap 17:) 22..de skal være ett, likesom vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da vil verden skjønne at du har sendt meg, og at du har elsket dem slik du har elsket meg. 

Dette er hva Hebreerne fikk vite om min Sønn Jesus (kap 1):2 Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.  3 Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

Og Romerne fikk høre dette av Paulus, min sønn: (kap 8) vers 31 Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting sammen med ham?

Den andre gangen Paulus sendte brev til Korinterne, skrev han dette i kap 5 vers 18 Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og gav oss forsoningens tjeneste. 19 Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss.

Mine jordiske sønner var veldig flinke i det første århundre; de sendte brev overalt og besøkte dem som kom til tro på meg så ofte de kunne. Johannes skrev følgende i sitt første brev, kap 4:10 Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

Så alle de første Kristne visste at deres synder var tilgitt ved min førstefødtes offer. De fikk også vite det samme som jeg har fortalt deg: 

23 Den som fornekter Sønnen, har heller ikke samfunn med Faderen; den som bekjenner Sønnen, har også samfunn med Faderen. (1 Joh 2)

Tror du at dette har endret seg? Eller at jeg har sluttet å bry meg om deg? Slett ikke mitt barn. Det er fortsatt slik som det ble beskrevet for de første kristne: 

37 Men i alt dette vinner vi full seier ved ham som har elsket oss. 38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Noen av barna mine har faret vill; til dem vil jeg si dette: 7 Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. (Lukas 15) 

De som tror på min Sønn Jesus er nemlig rettferdige i mine øyne. (Rom 3: 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, til alle som tror.)

Dé trenger ikke å være urolige. Og jeg venter på hver eneste som ønsker å finne meg. (Åpb 7: 3 «Rør ikke jorden eller havet eller trærne før vi har satt et segl på pannen til vår Guds tjenere.»)

Hvor viktig min Sønn Jesus er for deg viser Johannes 1:12 Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. 

Så du mitt kjære barn - har du forstått hva jeg ber deg om? Skal jeg vise deg det enda tydeligere? Min førstefødte sa det så fint iflg Johannes, kap 6: 28 Da sa de til ham: «Hva er da de gjerninger Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har sendt.»

Dersom du tror på min Sønn Jesu´ offer og den stilling Han har blitt gitt av meg, da er du mitt rettferdige barn, min sønn eller datter. Hvis du bare er trofast mot denne tro vil jeg øse ut mine velsignelser over deg i all evighet. 

Dette er mine ord til deg mitt barn.¨

Avsender: Jehova, ved sin Hellige ånds ord og kraft.

Kommentar fra én av Hans sønner: 

Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen, han som har gitt navn til alt som heter far og barn i himmel og på jord. Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Da kan dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde. Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår, ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og i alle evigheter! (Efes 3: 14-21)

Amen.